– Forventet levealder bestemmes av veldig mange ulike faktorer, både nåtidige og historiske. Det er derfor veldig sjelden slik at vi kan peke på enkeltårsaker til at levealderen er som den er, sier seniorforsker Kåre Bævre ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Han påpeker at det hele er veldig sammensatt.
Avisa The New York Times skriver at forskere har sett på årsakene til at kvinner i snitt lever fem år lenger enn menn, og identifisert fem faktorer som er sentrale i å finne svarene. Disse er genetikk, hormoner, livsstil, oppførsel og eksterne faktorer som for eksempel krig og våpenbruk.
Blant annet støtter det kvinnelige hormonet østrogen immunforsvaret, ifølge en studie også omtalt i The New York Times. Og kvinner røyker og drikker mindre, samt at de hyppigere praktiserer helsefremmende tiltak, som å bruke bilbelte eller gå til jevnlig til legen.
Globalt fenomen
I Norge er forventet levealder henholdsvis 81,4 år for menn og 84,6 år for kvinner ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå i 2024.
At kvinner lever lenger enn menn er noe vi ser i de aller fleste land og samfunn man har tall for.
– Bildet er temmelig sammensatt og vi kjenner nok også bare til deler av forklaringene. Forskjellene har variert en god del over tid. Særlig 1950–1970 var en periode der kvinners levealder var høyt over menns levealder. Dette blir ofte knyttet sammen med forskjeller i levevaner som var særlig store mellom kjønnene i den perioden, sier Bævre.
– Særlig har det vært pekt på at menn røykte mer, men også andre usunne levevaner var nok mer vanlige blant menn enn kvinner. På toppen av dette var menn mer utsatt for ulykker. I perioden etter 1970 har menn og kvinner blitt mer og mer like på mange av disse områdene, og det har bidratt til at kilen mellom kvinner og menns levealder har gått noe ned. Men levealder er en veldig treg størrelse, dagens levealder formes fortsatt i stor grad av levevaner og helsesituasjonen flere tiår tilbake i tid.
Les også: Stoltenberg advarer: – Fare for handelskrig
Bedre helse for alle
Det er ikke bare blant mennesker at hunkjønn lever lenger. Det gjelder også for mange dyr, og spesielt blant pattedyr, skriver The New York Times. Derfor antar man at det ikke er levevis som veier tyngst i forhold til levealder.
Forskere prøver å avdekke årsakene til at menn og kvinner eldes forskjellig i håp om å forlenge levetid og helse for begge.
– Hvis vi kan forstå hva som gjør det ene kjønnet mer motstandsdyktig eller sårbart, så har vi nye veier, ny molekylær forståelse, for nye terapier som kan hjelpe ett eller begge kjønn også til å være motstandsdyktige, sier Dena Dubal, professor i nevrologi ved University of California, San Francisco, til avisa.
Blant annet trekker de fram en studie på mus, som viste at mus med XX-kromosomer, som kvinner har, levde lenger enn mus med XY-kromosomer.
Bævre mener at hvorvidt det er en «lovmessighet» at kvinner lever lenger av menn av biologiske årsaker langt fra er avklart.
– Dette er jo heller ikke ett enkeltspørsmål, men vil variere fra sykdom til sykdom og slik endres med sykdomsbildet og utvikling. Det eneste som virker å være helt universelt er at spedbarnsdødelighet er høyere for guttebarn enn jentebarn, sier han.
– Det betyr mye for levealderen i samfunn med høy spedbarnsdødelighet. Men i Norge er heldigvis spedbarnsdødeligheten nå blitt veldig lav, så dette bidrar lite.
Bævre forteller at det ikke alltid har vært slik at kvinner lever lengst.
– Som et bakteppe kan det være verdt å peke på at vi kjenner til flere samfunn der kvinner og jentebarn har hatt høyest dødelighet i flere aldersgrupper. Dette har ofte vært knyttet til en favorisering av guttebarn og menn i tilgang på familieressurser, inkludert ernæring og bruk av helsetjenester. Et slikt bilde så vi også i flere europeiske land særlig under tidlig industrialisering på 1800-tallet.
Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn
Trenger mer forskning
Amerikanske forskere har uansett landet på at de mener de fem faktorene genetikk, hormoner, livsstil, oppførsel og eksterne faktorer er sentrale i å finne svaret.
– Til syvende og sist er det en kombinasjon av alle disse faktorene som avgjør hvor stort gap det er i levetid, sier Alan Cohen, førsteamanuensis i miljøhelsevitenskap ved Columbia University Mailman School of Public Health, til avisa.
Kyle Bourassa er psykolog og seniorstipendiat ved Senter for studier av aldring og menneskelig utvikling ved Duke University. Han er mer enig med Bævre, og sier til den amerikanske avisa at mer forskning må til for å kunne konkludere med noe.
– Det er sannsynligvis tusen måter det skjer på. Og selv om vi har kontroll over noen faktorer, som drikking, røyking og kosthold, er det ennå ikke klart hvor betydelig levetiden vil bli påvirket av å endre denne atferden, sier Bourassa.
– Vi trenger randomiserte kontrollforsøk for å skille disse tingene fra hverandre.
Les også: Overtydelig at vår verdensorden er i trøbbel (+)
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
