– Norge står overfor en økende utfordring med lærermangel, spesielt innen yrkesfag, som forventes å forverres på kort og mellomlang sikt. Samtidig er kvaliteten på yrkesfaglig utdanning avgjørende for å møte behovene i arbeidsmarkedet, sier Arvid Ellingsen.
Han er spesialrådgiver i LO og leder i Nasjonalt Fagskoleråd.
– Norge må utdanne flere yrkesfaglærere, og det kan fagskolene bidra med, sier han.
Næringslivet skriker etter fagskolekompetanse, melder NHO. 14. mars kom regjeringas fagskolemelding som skal imøtegå etterspørselen. Det tror Ellingsen vil føre til en økning i rekrutteringa av yrkesfaglærere. Særlig hvis det settes i gang en utredning om mulighet for at fagskolene kan tilby yrkesfaglærerutdanning.
---
Fakta om fagskoler
- Fagskoleutdanning er på nivået over videregående skole. Det kalles også høyere yrkesfaglig utdanning. Her blandes teori og praksis.
- For å komme inn på fagskole må man ha bestått vgs., eller ha realkompetanse. Det fleste utdanningene krever også fag- eller svennebrev.
- Fagskole er mer desentralisert enn høgskole og universitet. Det finnes et stort antall nett- og samlingsbaserte utdanninger, ofte tilgjengelig som deltidsstudier. Det betyr at fagskoleutdanninger ofte er tilpasset slik at man kan være i full jobb samtidig.
Kilde: Utdanning.no
---
Opp på høyskolenivå
Tidligere i år skrev Dagsavisen om hvordan NHO og Ap samlet seg om et fagskoleløft. NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie, kalte da fagskolene for utdanningssystemets skjulte diamant.
– Vi står i en tid med stor omstilling, både av norsk økonomi, og norsk næringsliv. Det at man i større grad klarer å tilpasse utdanningstilbudet til det som er nærings- og arbeidslivets behov, vil være helt avgjørende fremover, sa hun.
Regjeringa ønsker nå å sette i gang flere tiltak for å styrke fagskolene, men særlig verdt å merke seg er kanskje at meldinga åpner for at høyere yrkesfaglig utdanning kan «tilbys på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og innføre en egen yrkesfaglig søyle».
Det betyr kort og godt at utdanninga løftes til et nivå som samsvarer med bachelor- og mastergrad.
– At vi nå vil opprette en egen søyle for yrkesfaglige utdanninger er et viktig grep, som mange i sektoren har ønsket seg lenge. Jeg er glad for at vi nå har funnet en god løsning for å tilby fagskoleutdanninger på et mer avansert nivå. De som tar yrkesfag på videregående, får nå flere muligheter i sin karrierevei videre, og enda flere muligheter til å spesialisere seg gjennom hele arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
---
Fem hovedgrep for fagskolene
- Øke satsen for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng.
- Gi fagskolene mer handlingsrom gjennom rammetildeling av driftsmidler.
- Åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og innføre en egen yrkesfaglig søyle.
- Legge fram et forslag om å endre fagskoleloven for å tydeliggjøre fagskolenes samfunnsoppdrag.
- Bygge ut kapasiteten i høyere yrkesfaglig utdanning i tråd med kompetansebehovene i hele landet.
Kilde: Regjeringen.no
---
Les kommentar: Donald Trump er i ferd med å strupe Amerika
Flere søkere, færre lærere
Rekordmange søker seg til yrkesfaglige linjer på videregående. Det lover godt for næringene der ute, særlig fordi SSB anslår at Norge kan mangle 90.000 fagarbeidere i 2035.
Samtidig er det et komplekst bilde som tegner seg når man tar den yrkesfaglige utdanningen i nærmere øyesyn. Yrkesfaglærerne og fagskolelærerne kommer ofte selv mer eller mindre rett fra yrket.
– En del lærere rekrutteres fra arbeidslivet uten pedagogisk bakgrunn, sier Ellingsen i LO.

De blir så ansatt under forutsetning av at de tar den etterutdanningen som kreves for å fylle stillingen de innehar. Men kompetansen deres er også svært ettertraktet i næringslivet, som jo allerede mangler arbeidskraft. Å da skulle forlate bransjene for å ta etterutdanning og gå over til en lønn som ikke alltid er konkurransedyktig, er ikke forlokkende for alle.
Den nye fagskolesatsinga åpner for en etter- og videreutdanning av også disse lærerne, forteller Jon Oddvar Holthe. Han er 1. nestleder i Skolenes landsforbund. Når yrkesfaglærerne får bli lektorer, følger også lønna med.

– Med dette vil også disse lærerne ha samme posisjoner som lektorene når det kommer til lønn, og kan gå opp i lønn. Det er bra, og også rekrutterende.
Da er det større muligheter for å konkurrere med bransjene, også de utenlandske.
– Alt som skjer med fagskolemeldinga nå, det kommer til å gagne bransjene over hele Norge. De som konkurrerer med utlandet, kan nå gå inn og konkurrere opp mot masternivå også. Det åpner helt nye dører, og det er jaggu på tide.
Tror på forutsigbarhet
Ellingsen i LO mener at det beste virkemiddelet for å sikre nok lærerressurser og nødvendig pedagogisk opplæring, er forutsigbarhet for fagskolene.
– Og muligheten til å tilby attraktive stillinger. Det er derfor viktig å utvikle et utdanningstilbud for fagskolelærere, sier han.
Han peker på at det finnes et godt tilbud for videreutdanning av fagskolelærere på Oslo Met, i et samarbeid med NTNU.
– Men det er også viktig at det utvikles et tilsvarende tilbud på fagskolene slik at de kan tilby pedagogiske utdanninger og kurs for fagskolelærere, og kanskje også da yrkesfaglærere, sier Ellingsen.
Han er klar på at dette er utfordringer som må møtes hvis man skal styrke kompetansen til fremtidens fagarbeidere, og oppsummerer behovene slik:
- Økt rekruttering og kvalifisering av yrkesfaglærere
- God kvalitet og relevans i yrkesfaglærerutdanningene
- Utvikling av utdanningstilbud i yrkespedagogikk i fagskolene
- Tilbud om videreutdanning på fagskolene
Lars West Johnsen: Vi som elsker Amerika
Les også: Ekspert: – Kan ikke stole på det Trump sier om Nato (+)