Med en president i Det hvite hus som er lunken til Nato-støtte, og en president i Kreml som har invadert et europeisk naboland, har spørsmålet reist seg om Norge bør gå sammen med Norden om et felles atomvåpenprogram.
Major og hovedlærer Johannes Kibsgaard ved Forsvarets høgskole kastet ut brannfakkelen i et debattinnlegg i Aftenposten, før flere kom med både støtteerklæringer og motforestillinger.
Sier nei
I regjeringen er det kun motforestillinger mot atomvåpen i Norge.
– Et norsk/nordisk atomvåpenprogram er ikke en aktuell problemstilling for Norge. Det er i norsk interesse at kjernefysisk avskrekking av Russland forblir i Nato-rammen, skriver statssekretær Andreas Flåm (Ap) i Forsvarsdepartementet i en e-post til Dagsavisen.
Videre skriver han at regjeringen erkjenner behovet for bedre byrdefordeling, der europeiske allierte tar større ansvar for konvensjonell sikkerhet i Europa. Likevel er det USAs kjernevåpengaranti Norge vil lene seg på.
– Det er både i amerikansk og europeisk interesse at USA opprettholder sin kjernefysiske garanti til europeiske allierte. Denne sikkerhetsgarantien har også vært viktig for ikke-spredning, skriver Flåm.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
– Kan sikre fravær av atomkrig
I et intervju med Dagsavisen forrige uke utdypet major Kibsgaard sine synspunkt:
– I utgangspunktet har vi siden 1949 hatt atomvåpen til forsvar av Norge, men da som en del av den amerikanske sikkerhetsgarantien. Men om den garantien svekkes og det kun er oss selv, og kanskje noen europeiske land, til å forsvare oss, da har vi ikke samme kapasitet i bakhånd. Å ha atomvåpen er da ingen erstatning for et konvensjonelt forsvar, og det garanterer heller ikke fred, men det kan sikre fravær av atomkrig. En vellykket anvendelse av atomvåpen er at de ikke blir brukt, fordi ingen ser seg tjent med det.
Forsvarspolitisk talsperson i Rødt, Bjørnar Moxnes, mener tvert imot at kjernefysiske våpen utplassert på norsk jord vil øke faren.
– Norge sto gjennom hele den kalde krigen imot USAs press om å stasjonere atomvåpen på vårt territorium, og Stortinget har i forsvarsforliket stadfestet det. Det er fordi vi alltid har visst at atomvåpen vil kraftig eskalere spenningen og gjøre oss mer utsatt som bombemål, uten at vi får økt sikkerhet i retur. Da blir det for dumt om vi skal svekke vår egen trygghet helt på egen hånd, skriver Moxnes i en e-post til Dagsavisen.
– Når ikke verdens største atomarsenal, styrt fra Washington, utgjør noen fungerende sikkerhetsgaranti for Norge, vil ikke noen taktiske, nordiske atombomber gjøre det heller. Israel har atomvåpen, uten at det har avskrekket stater og aktører rundt dem, tilføyer han.
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
Kostbart og tidkrevende
Moxnes peker også på kostnadene.
– Et atomvåpenprogram er så enormt kostbart at det vil tappe det konvensjonelle forsvaret for ressurser i hele Norden og dermed svekke vår evne til å avskrekke og berolige Russland.
Fremskrittspartiets Morten Wold tilføyer at det også ville tatt tid å gjennomføre et atomprogram.
– Prosessen rundt utvikling, produksjon og logistikk av norske eller nordiske atomvåpen, vil kreve enorme investeringer og trolig ta flere tiår før et fullverdig program vil kunne realiseres. Dersom argumentet er at vi raskt trenger vesentlig bedre sikkerhet og forsvarsevne, er neppe et nordisk atomvåpensystem løsningen, skriver han til Dagsavisen.
Han holder fram at Frp ikke prinsipielt er mot atomvåpen, men at det er Natos atomparaply med USAs garantier som er grunnpilaren i norsk sikkerhetspolitikk.
– Vi mener det er bedre å prioritere å styrke alliansene våre, fremfor å gå egne veier.
Sv og Venstre: Helt uaktuelt
SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa mener at et nordisk atomvåpenprogram er et svært dårlig forslag.
– Nedrustning av atomvåpen og støtte til FNs atomvåpenforbud må være målet for Norge og norsk sikkerhetspolitikk, ikke å ta i bruk et masseødeleggelsesvåpen som dreper sivile i hopetall. Å starte et nytt atomvåpenkappløp med flere aktører enn før er et av de verst tenkelige utfall av den anspente sikkerhetssituasjonen, sier hun, og fortsetter:
– Jo flere stater som har atomvåpen jo mer sannsynlig vil det være at atomvåpen brukes. Målet må være gjensidig nedrustning, ikke å normalisere produksjon og bruk av masseødeleggelsesvåpen.
Også for Venstre er det uaktuelt med egne atomvåpen.
– Tvert imot vil det være brudd på internasjonale avtaler og våre internasjonale forpliktelser til å jobbe for ikke-spredning av atomvåpen. Når USA vender blikket bort fra Europa, kan Frankrike og Storbritannia komme til å spille en ny rolle knytte til atomparaply for Europa. Det er imidlertid en lang vei å gå for at de skulle måle seg med de amerikanske kapasitetene, sier partileder Guri Melbye, som også sitter i utenriks- og forsvarskomiteen.
Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn
Tviler på skifte
Utgangspunktet for Aftenposten-kronikken var å få i gang en debatt om tematikken, ifølge Johannes Kibsgaard. Om debatten vil føre til et paradigmeskifte om atomvåpen i Norge, er majoren usikker på.
– Hvis det forblir en intern norsk debatt, så ser jeg det som mest sannsynlig at man lander på et standpunkt at man ikke vil ha kjernefysiske våpen. Det blir spennende å se hva som skjer i de andre nordiske landene, for jeg har ikke registrert debatten der ennå, uttalte han til Dagsavisen forrige uke.
I dag har åtte land kjernefysiske våpen: USA, Russland, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea, Frankrike og Storbritannia. Også Israel antas med stor grad av sikkerhet å ha atomvåpen, selv om de israelske myndighetene aldri offisielt har bekreftet eller avkreftet dette.
I tillegg har Belgia, Tyskland, Italia, Nederland og Tyrkia andre lands atomvåpen stasjonert på sine territorium, ifølge ICAN.
Lars West Johnsen: Vi som elsker Amerika
Les også: Ekspert: – Kan ikke stole på det Trump sier om Nato (+)
Les også: Overtydelig at vår verdensorden er i trøbbel (+)
