Vi har noen år bak oss med galopperende strømpriser, og dertil høye strømregninger, før strømstøtten satte inn. For enkelte var det så ille at man sto overfor valget mellom mat på bordet eller lys og varme.
– Nå har vi lagt bak oss en vinter med lite snø. Hva vil det ha å si for strømprisene neste vinter?
– I et værbasert kraftsystem som det norske preges kraftprisene i stor grad av tilgangen på vann, i form av regn og snø, og vind. Samtidig påvirkes forbruket i stor grad av temperaturen, da mye strøm brukes til oppvarming. Med dette som utgangspunkt vil mindre snø, regn og vind enn normalt, og lavere temperaturer enn normalt presse kraftprisene opp, mens det motsatte vil trekke prisene ned, skriver pressetalsperson i Statkraft, Lars Magnus Günther i en e-post til Dagsavisen.
– I tillegg påvirkes prisene av situasjonen i våre naboland. På kontinentet er det fortsatt gasskraft som setter prisen i mange av årets timer, og tilgang og pris på gass er derfor en viktig faktor, sier han.
1.791 kraftverk
– Hvordan er dekningsgraden i vannmagasinene nå i forhold til det som er normalt?
– Ukentlige tall fra NVE viser at Norge i dag har en situasjon der vannmagasinene har rekordhøy fyllingsgrad for årstiden, mens snømagasinene er lavere enn normalt. Samlet sett er summen av snø og vann på lager (den hydrologiske balansen) noe lavere enn normalt. Det gir et signal om litt høyere strømpriser, noe også det nordiske kraftmarkedet priser inn ved at framtidsprisene for neste vinter (1. kvartal 2026) ligger rundt 10 øre/kWh høyere enn prisene vi har hatt så langt i år, svarer Günther i Statkraft.
I dag er det 1.791 vannkraftverk i Norge, som produserer 136,7 TWh, eller rundt 90 prosent av det totale forbruket i Norge. En terrawatttime (TWh) er det samme som en milliard kilowatt, og en by som Drammen har et totalforbruk på 1 terawattimer i året. Oslo forbruker ni terawattimer.
For å sette det litt i perspektiv. Hvis du setter på en vifteovn med 1000 watt i en time har du forbrukt 1 kilowattime. (kWh). Så med en milliard slike vifteovner i en time, har man brukt en TWh
I et værbasert kraftsystem som det norske preges kraftprisene i stor grad av tilgangen på vann, i form av regn og snø, og vind.
— Lars Magnus Günther, Statkraft
– Kan vi risikere en ny vinter med høye strømpriser?
– Generelt har kraftprisene i Norge kommet kraftig ned fra de ekstreme prisene under energikrisen, som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Prisene har stabilisert seg på mer normale nivåer og lå i snitt på 42 øre/kWh i 2024.
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
Fastpris
– Regjeringen har lovet fastpris (Norgespris) på 40 øre (50 øre inkl. moms). Hva vil det ha å si for forbruket?
– Forslaget fra regjeringen om Norgespris, der tilbudet er begrenset til private husholdninger og hytter, forventer ikke vi noen særlig påvirkning på forbruket i en normalsituasjon.
– De har nå satt en pris på 40 øre, med ett års bindingstid. Kan vi risikere at den prisen skyter i været neste gang man inngår en fastprisavtale?
– Ved å tegne fastpris har kunden kontroll på strømprisen sin for den perioden avtalen gjelder. Hvordan myndighetene vil fastsette Norgesprisen fremover er så langt ikke helt avklart. Forslag til Norgespris er nå sendt på høring, og først når alle har gitt sine innspill vil Stortinget vedta den endelige innretningen, inkludert hvordan fastprisene skal settes framover, sier Lars Magnus Günther.
– Vil innføringen av disse omtalte EU-direktivene påvirke strømprisene?
– Innføringen av EU-direktivene på energiområdet vil etter vårt skjønn ikke påvirke strømprisene, sier han.
---
- EUs fjerde energimarkedspakke er en samling av åtte direktiver og forordninger som skal regulere kraftmarkedet i EU. Den inneholder blant annet disse tre direktivene, som Ap ønsker å innføre:
- Et fornybardirektiv som krever at minst 32 prosent av energiforbruket i EU skal være fornybart innen 2030.
- Et energieffektiviseringsdirektiv som har som mål å redusere energiforbruket med 32,5 prosent innen 2030.
- Et bygningsenergidirektiv som stiller krav til energieffektivitet i bygg.
---
– Flere andre land ser på nytt mot kjernekraft. Hvorfor sitter det så langt inne for Norge å vurdere det?
– Når det gjelder satsing på kjernekraft er det satt ned et eget utvalg som ser på dette og vil lever sin rapport innen 1. april neste år, sier Günther.
Tror på like priser
Strømanalytiker Tor Reier Lilleholt sier at markedet forventer like priser neste vinter, som vi har sett denne vinteren.
– Markedet tror på ganske like priser til det vi har sett i vinter. No2 (Sørlandet) ser ut til å havne rundt 77 øre/kWh i kvartal i år. Øst og Vestlandet litt lavere, skriver han i en e-post til Dagsavisen.
– Det er forventet at prisene i nord skal stige noe fra dagens vinter priser som er svært lave pga. veldig mye vann i systemet i nord, sier han.
Han mener at Norgespris vil være gunstig for den gjennomsnittlig kunde.
– Norgespris vil ligge ca. 15–20 øre under spotpris (dagens strømpris) slik det ser ut for 2026. Derfor er det en gunstig avtale hvor gjennomsnittlig kunde kan spare +/-3000kr på kraftprisen, sier han.
– Det er derimot en fallgruve om man ikke bryr seg om når man bruker strøm, så kan spesielt de med elbiler få høyere fast effektledd på nettleie og det kan spise opp dette beløpet. Det vil være mindre behov for smart styring da insentivene for sparing og flytting av forbruk er vesentlig mindre med en flat lav pris. Derfor kan det bli vanskeligere for systemet og balanseres på kalde vinterdager uten vind for volumet som ikke ser behov for å spare akkurat de timene kan bli vesentlig større, sier strømanalytikeren.
---
Dette påvirker strømprisen
- Nedbør
- I Norge kommer det meste av strømmen fra vannkraft (over 80 prosent). Derfor har nedbørsmengden mye å si for strømprisen. Hvis det regner mye eller er store mengder snø som smelter, er det mye tilsig av vann til vannmagasinene. Dermed kan kraftproduksjonen enkelt økes.
- Temperaturer
- Temperaturen påvirker forbruket vårt, og når det er kaldt ute bruker vi mer strøm til oppvarming. Temperaturen har i tillegg påvirkning på snøsmelting og andre værforhold.
- Vind
- Vind har blitt en stadig viktigere kilde til energi, og når det blåser mye produseres det mer kraft. I motsetning til vannmagasinene, der man til en viss grad kan holde vannet tilbake, så må vindkraften brukes med en gang. Den er en såkalt ikke-regulerbar energikilde.
- Sol
- Sol blir også en stadig viktigere energikilde i den fornybare energimiksen. I likhet med vind er sol også en ikke-regulerbar energikilde.
- Gass og kull
- I Store deler av Europa er gass og kull den viktigste kilden til energi. I motsetning til vindkraft og vannkraft som er gratis fornybare ressurser, så må kull- og gasskraftverkene i Europa kjøpe inn råvarene som skal til for å produsere strøm. Hvis prisene på gass eller kull stiger gir det høyere strømpriser.
- Valuta
- Siden Norge er knyttet sammen med resten av Europas kraftmarked påvirkes vi også av prisene der.
- Nord Pool er en europeisk kraftbørs og opererer derfor med priser i Euro. Det vil si at valutakursen påvirker strømprisen her i Norge. Hvis den norske kronen svekkes mot euroen, så stiger strømprisene i Norge, og motsatt, dersom den norske kronen styrker seg i forhold til euroen, så blir det billigere strøm her hjemme.
- Også dollarkursen har påvirkning på strømprisene, fordi kull prises i dollar.
- Strømforbruk
- Når det er stor etterspørsel må det produseres mer strøm. Et eksempel er vintermånedene der prisene vanligvis er høyest. Om vinteren er det kaldt og vi har behov for å bruke mer strøm til oppvarming. Samtidig er vinteren ofte en tid der det er tørt og mindre produksjon av vannkraft. dermed øker prisen.
Kilde: Å Strøm
---
Les også: Lite kunnskap om EUs fjerde energipakke
Les også: 300.000 kunder låst til fjernvarme – får ikke benyttet norgespris
