Torsdag 27. mars kommer avgjørelsen fra Norges Bank om styringsrenta skal settes ned eller ikke.
– Jeg tror at uendret rente nå kan bidra til en svakere utvikling i norsk økonomi i andre kvartal, og tvinge fram et rentekutt i september eller desember. Da er det bedre å kutte renta nå, og heller kommunisere tydelig at det framover kommer færre rentekutt enn det som var ventet i desember.
Det sier Nejra Macic, som er sjeføkonom i Prognosesenteret, et frittstående foretak innen markedsanalyse. Overfor Dagsavisen onsdag kveld peker hun på flere grunner til å la renta forbli uendret, men mener likevel at et mars-kutt vil være det beste.
Det handler blant annet om tillit til Norges Bank, forventningene som er skapt og forbeholdene som er tatt. Men også:
– Blant de viktigste årsakene til å kutte nå, er det å motvirke de potensielt negative effektene av økt usikkerhet internasjonalt, sier Macic.
Så spørs det om det har skjedd noe med tilliten allerede: Tirsdag kom det fram at norske husholdninger har avlyst troen på rentekutt i år.
Les også: Massiv norsk motstand mot Trumps politikk: – Skaper usikkerhet
– Vil måtte si opp ansatte for å unngå konkurs
Hun mener signalene fra Norges Bank i desember var svært tydelige. I et blogginnlegg 20. mars skriver hun blant annet at «det vil kunne påvirke tilliten til sentralbanken hvis de utsetter atter en gang».
– På grunn av sentralbankens svært tydelige kommunikasjon i desember rundt rentekutt i mars, og på det tidspunktet en rentebane som viste tre rentekutt i inneværende år, er det mange husholdninger og bedrifter som enten allerede har tatt beslutninger eller planlagt investeringsbeslutningene sine – basert på disse rentekuttene, sier Macic.
Hun mener landet har sett tydelige tegn til det hun kaller «labor hording», spesielt i bygg- og anleggsnæringen.
– Bedriften tviholder på arbeidskraften selv om det går dårlig økonomisk. Dette gjør man fordi man forventer at etterspørselen snart skal komme tilbake. Dette er en av forklaringene til hvorfor ledigheten innen bygg og anlegg ikke har steget så mye som aktivitetsfallet i produksjonen skulle tilsi. Uten rentekutt vil det ta lengre tid før etterspørselen kommer tilbake. Flere av disse bedriftene vil da måtte si opp ansatte for ikke å gå konkurs, forklarer Macic, og legger til:
– Vi har sett at den begynnende optimismen i nyboligmarkedet i stor grad skyldes forventninger om rentekutt.
– Hvor dramatisk er dagens rentenivå for boligutbygging og for låntakere, og hvor lenge tåler vi dagens rentenivå?
– Vi har ennå ikke sett den fulle effekten av det nåværende rentenivået. Blir det værende på dagens nivå, vil man se videre nedgang for boligbyggingen. Og mest sannsynlig en mer negativ utvikling for husholdningenes konsum. Jeg tror sentralbanken vil bli nødt til å kutte minst én gang i løpet av dette året. De negative effektene på økonomien, ved å beholde dagens rentenivå, vil bli mer synlige framover enn de har vært hittil. Derfor forventer vi ett eller to rentekutt i år, sier Macic.
Les også: Banker angrer ikke på rentekutt før prisvekstsjokket
Inflasjon over tid: Støtter LO-poeng
12-månedersprisveksten på 3,6 prosent i februar gjorde at mange økonomer avlyste rentefesten og samtidig det varslede rentekuttet i mars. Blant dem som har tatt til orde for det motsatte, var sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.
– Jeg legger til grunn at rentekuttet kommer som varslet i mars, og kan ikke se noen grunn til å avvike fra den planen på grunn av midlertidig høye mat- og strømpriser. Det er ikke sånn man driver rentesettingen i Norge, men derimot ved å se på prisveksten flere år fram i tid, sa Bjørnstad til Dagsavisen 12. mars.
Han avviste kontant at rentekutt vil fremme høyere lønnskrav og betegnet den høye renta som en hestekur.
– Utfordringene i norsk økonomi har kommet utenfra og den høye renta gjør bare vondt verre, mente Bjørnstad.
Inflasjonen er for øyeblikket høyere enn sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent. For dem som bestemmer, er det viktig å forstå hvorfor inflasjonen nå er høyere enn målet og høyere enn sentralbankens siste prognose, mener Nejra Macic.
Hun poengterer at inflasjonen er akkurat der hvor Norges Bank mente den ville være nå, i sin prognose fra juni 2024.
– Deretter falt inflasjonen mer enn sentralbanken hadde forventet, og de nedjusterte inflasjonsprognosen i de to neste oppdateringene. Gjennom hele denne perioden holdt de styringsrenta uendret. De framskyndet ikke det første rentekuttet selv om inflasjonen var lavere enn de selv hadde predikert, forklarer hun.
Macic peker på, i likhet med Bjørnstad, at sentralbanken selv er tydelig på at den styrer pengepolitikken etter et inflasjonsmål på 2 prosent over tid.
– Et potensielt kortsiktig blaff én enkeltmåned, som februar var, sier ikke noe om tiltakende inflasjon over tid. Eller at høyere inflasjonsforventninger for framtiden har blitt forankret hos husholdninger og næringslivet, sier Macic.
Les også: Sjeføkonom tror ikke det kommer rentekutt før i 2026
Grunner til ikke å kutte renta
Sjeføkonomen i Prognosesenteret medgir imidlertid at Norges Bank har stått overfor noen dilemmaer før torsdagens rentebeslutning for mars. Hun trekker også fram flere grunner til ikke å kutte renta nå – foruten en inflasjon høyere enn målet.
– Andre årsaker til ikke å kutte er at arbeidsledigheten er lav, det er mange ledige stillinger og lønnsveksten er høy. Selv om lønnsveksten i år kommer til å bli litt lavere enn i fjor, vil det fortsatt være en såpass høy lønnsvekst at den vil gjøre det vanskelig å få inflasjonen ned til målet forklarer Macic.
Foretaket hun jobber for har spesialisert sine tjenester til å omhandle markedsproblematikk knyttet til de europeiske bygge-, anleggs- og eiendomsmarkedene. Hun uttaler seg ofte om norsk boligbygging og priser.
– Enkelte deler av norsk økonomi går svært godt, sånn som olje og gass og eksportrettet industri generelt. Mens andre deler, som Norges største fastlandsnæring bygg og anlegg, fremdeles sliter. Sistnevnte trenger ikke bare ett rentekutt, men ganske mange for å vekkes til live igjen. De førstnevnte næringene trenger ikke rentekutt. Den høye boligprisveksten er enda en årsak til ikke å kutte renta, sier Macic.
Les også: Norges Bank Watch: Renten bør ha vært høyere og kuttet tidligere
Trump-toll: Sjokk på sjokk
Med høyere tollsatser og en bred handelskrig internasjonalt, ville et rentekutt i mars motvirke en del av usikkerheten dette medfører og hvordan det påvirker investeringsviljen, ifølge sjeføkonomen, som forklarer:
– Økte tollsatser vil utgjøre et kostnadssjokk. Altså stiger prisene uten at etterspørselen har steget. Som en konsekvens kan man faktisk få et negativt etterspørselssjokk dersom det nye prisnivået blir for høyt for aktørene, slik at de må redusere etterspørselen sin. Dermed kan økte tollsatser bidra til kortsiktig inflasjon, som deretter reverseres når etterspørselen har justert seg og falt.
– Fra et inflasjonsperspektiv tenker jeg det er viktigere å følge med på om lønnsveksten i år blir såpass høy at økt etterspørsel fører til at inflasjonen her hjemme tiltar igjen. Det krever en annen renterespons enn økte tollsatser, mener Macic.
Hun synes det er fascinerende å se hvor fort makrobildet internasjonalt har endret seg de siste månedene, fra senhøsten og Donald Trumps valgseier til nå.
– Det var store forventninger til sterk økonomisk vekst i USA etter at Trump vant valget, og mange var svært bekymret for utsiktene til europeisk økonomi. Nå er det nesten motsatt, der man ser økt optimisme og store investeringsplaner i Europa mens det er økt usikkerhet rundt amerikansk økonomi framover, sier hun, og mener vi må huske at Europa er Norges viktigste marked:
– Det er i Europa vi har våre viktigste handelspartnere. Blir det sterkere vekst i Europa framover, kan det også dra opp vekstforventningene her hjemme. Og sånn sett bidra til behov for færre rentekutt framover, og kanskje til og med renteøkninger, slutter Macic.
Les også: Undersøkelse: Tre av ti avhengige av rentekutt i år
---
Styringsrentas utvikling
- Mot slutten av 2024 og inn i det nye året var det lenge ventet en avgjørelse om å kutte renta 27. mars.
- Norges Banks styringsrente har vært uendret på 4,5 prosent siden desember 2023, da den ble satt opp fra 4,25 prosent.
- I desember 2022 var styringsrenta 2,75 prosent og gjennom store deler av 2020 og 2021 var den helt nede på null prosent.
---
Kommentar: Konkurransen fungerer ikke
