PFAS er en stor gruppe fluorerte stoffer. De er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes «overalt», fra kjøkkenredskaper som for eksempel teflon-panner, i klær, kosmetikk, maling og enkelte typer skismurning, for å nevne noe. PFAS har blitt brukt i over 50 år, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).
I slutten av februar vedtok den franske nasjonalforsamlingen å begrense produksjon og salg av visse produkter som inneholder såkalte evighetskjemikalier – altså kjemikalier som ikke lar seg bryte ned i naturen – blant dem PFAS. I Norge har regjeringen valgt å vente på regulering fra EU.
– Frankrike spenner bein på regjeringens unnskyldninger for å ikke gjennomføre egne PFAS-forbud i Norge raskt. Regjeringen har i fire år sagt at vi ikke kan gjøre noe annet enn å vente på regulering fra EU når MDG har utfordret dem på hvorfor Norge ikke gjør mer. At Frankrike nå går foran med egne ambisiøse reguleringer, viser at regjeringen tar feil og skyver ansvaret for å beskytte nordmenns helse fra seg.
Det sier fylkesleder og første vara til Stortinget for Oslo MDG, Sigrid Heiberg, til Dagsavisen.
Forbudet i Frankrike gjelder blant annet kosmetikk, klær (som Gore-Tex, journ.anm.) og skismurning som inneholder kjemikalier av typen PFAS, og som er klassifisert som mulig kreftfremkallende. Underhuset i Frankrike vedtok forslaget med 231 mot 51 stemmer.
Senatet ga sin tilslutning til forslaget i fjor. Lovendringen må nå signeres av franskmennenes president Emmanuel Macron før det trer i kraft.
– Må følge Frankrike
Nå etterlyser MDG et lignende initiativ fra Norge, og etterlyser forklaringer fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) på hvorfor Norge ikke har større fokus på PFAS-stoffer.
– Vestre og Bjelland Eriksen må nå forklare det norske folk hvorfor de ikke velger å beskytte forbrukere og husholdninger fra PFAS, når Frankrike helt fint klarer å gjøre det i langt større grad. Hvis det er slik at regjeringen fortsatt ikke vil gjøre noe etter Frankrikes forbud, må de i alle fall være ærlige med folk på hvorfor de mener dette ikke er viktig nok til å prioritere, sier Sigrid Heiberg i MDG.
– Regjeringen har i tre år sagt på inn- og utpust at vi må vente på EU før vi kan innføre forbud mot PFAS-produkter. Frankrike viser nå at regjeringens unnskyldninger ikke holder lengre, ved å innføre en klok og streng regulering på egen hånd fra 2026. Det samme kan Norge gjøre, hvis vi vil.
MDG ønsker at Norge går inn for nasjonale forbud mot PFAS-produkter raskt, samtidig som de jobber for et forbud på EU-nivå. Det har de etterlyst flere ganger fra regjeringen.
– Stoffene er såpass farlige at regjeringens enten eller-holdning vil skade nordmenns helse om vi ikke gjør noe raskt. Framfor å klamre oss fast til skadelige kjemikalier og farlige stoffer som skader liv og helse, må vi skape en sirkulær økonomi basert på giftfrie produkter. Det skylder vi dem som vokser opp og kommende generasjoner, mener hun.
– Norge bør i minste fall gjennomføre de samme reguleringene som Frankrike nå gjør, og heller tilrettelegge for bruk av giftfrie og miljøvennlige alternativer. Vi ser at næringslivet klarer å omstille seg når slike produkter fases ut, men det er den politiske viljen som mangler. Det er ingen god grunn til fortsatt å tillate PFAS i salg av alt fra sminke, klær og kjøkkenredskaper som folk er i kontakt med hver eneste dag.
Les også: Ny studie: Demente hadde 10 ganger så mye plast i hjernen (+)
– Feil vei å gå
Dagsavisen har bedt om kommentar fra både helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, og fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
– Jeg deler MDGs bekymring for effektene PFAS har på mennesker og miljøet, sier Bjelland Eriksen, som svarer for begge parter.
– Norge har allerede i mange år fått gjennomslag for internasjonale forbud mot ulike PFAS-er både i Europa og globalt. Jeg mener nasjonale forbud mot forbrukerprodukter med PFAS-er er feil vei å gå, fordi dette bare løser en liten del av hele problemet, sier han.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) anslo i 2018 at det fantes 4730 forskjellige PFAS-er på markedet. Senere opptelling pekte i retning av over 6000 ulike PFAS-er, mens i dag har antall PFAS-er relatert til produksjon og bruk oversteget 10.000 ulike stoffer. Nye PFAS-er blir stadig utviklet, og lista over PFAS-er vokser.
– Det finnes over 10.000 stoffer av PFAS-er, og hvis vi bare konsentrerer oss om forbrukerprodukter som kosmetikk, tekstiler og skismurning, klarer vi bare å regulere et fåtall av disse. Derfor mener jeg at Frankrikes metode er lite ambisiøs og virkningsfull. Skal vi klare å stoppe de alvorlige effektene PFAS-er har på lang sikt, som kreft, må vi få til et bredt forbud mot hele stoffgruppen og alle bruksområder, sier klima- og miljøminister Eriksen.
– Jeg er stolt av at Norge sammen med fire andre europeiske land jobber for å få til dette nå.
Dette reagerer Sigrid Heiberg kraftig på.
Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025
Absurd og frekt
– Det er helt absurd og rett og slett litt frekt fra Bjelland Eriksen å kritisere et land for lite ambisjoner når de i motsetning til regjeringen faktisk regulerer PFAS strengere på egen hånd allerede nå, sier Heiberg.
– Frankrikes tiltak er ingen motsetning til å støtte et helhetlig forbud fra EU senere, tvert imot vil det gjøre totalforbudet enklere å gjennomføre når det kommer på plass fordi flere produkter og kjemikalietyper allerede vil være borte, mener hun.
– Regjeringen sitter på sin side med hendene i lomma og venter på mulig EU-lovgivning som er flere år fremme. Det er svært beklagelig at vi har en miljøminister som fraskriver seg ansvaret for nordmenn sin helse på denne måten.
Lavere nivåer av PFAS-er er funnet i blod og morsmelk i den norske befolkningen, skriver Miljødirektoratet. Mennesker kan få i seg stoffene gjennom mat og drikkevann, og via luft og husstøv. I en studie av PFAS-er i husstøv fra seks norske husholdninger ble stoffene funnet i de aller fleste rommene.
– Franske myndigheter begrunner forbudet med at det finnes mange alternativer til PFAS og at stoffene er svært skadelige. Jeg er glad for at andre europeiske land nå går foran, men er svært skuffet over regjeringens politikk som gjør at Norge ligger bakpå og ikke tar ansvar, sier Heiberg.
Jobber med forbud
Eldbjørg Sofie Heimstad er kjemiker og forskningsdirektør ved klima- og miljøforskningsinstituttet NILU, som sammen med Norsk institutt for naturforskning (NINA) har analysert prøver av dyr og miljø i og rundt Oslo hvert år siden 2013.
– NILU har analysert mange ulike prøver over mange år, og vi finner PFAS i omtrent alt som vi analyserer, fra planter, dyr og mennesker, sier hun til Dagsavisen.
– Det er viktig å få reguleringer, begrensning av bruk, og forbud på plass, og nå er det en prosess som Norge med flere land har tatt initiativ til om å forby hele gruppen av disse PFAS stoffene, sier hun.
PFAS er funnet i torsk fra Oslofjorden, og i abborlever fra Tyrifjorden. Mattilsynet advarer derfor mot å spise fisk herfra, de advarer også mot å spise fisk fra ferskvann og vassdrag i nærheten av flyplasser.
Det er funnet høye nivåer av stoffene i dyr som lever ved og i havet, og som spiser fisk – blant annet i oter, havørn og isbjørn. Det er også målt høye nivåer i meitemark og klatremus ved skianlegg flere steder i Norge – samme type PFAS-er som vi finner i skismurning.
– Flere av stoffene er funnet å ha negative helseeffekter på dyr og mennesker, på immunsystemet blant annet, og noen er allerede regulert. Men det er nå et ønske om å regulere alle PFAS stoffene.
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
Fire tapte år
Sigrid Heiberg, som er oppvokst på en økologisk fruktgård langs Sognefjorden, har fra tidligere bred organisasjonsbakgrunn, som blant annet leder av Ungdom mot EU, styremedlem i Nei til EU, Attac Norge, koordinator for ICAN Norge, og som nestleder i Nei til Atomvåpen.
Hun bekymrer seg mye for framtiden de neste generasjonene skal leve i.
– Som småbarnsmor er jeg særlig bekymret for det miljøet vi lar barna våre vokse opp i hvis vi ikke klarer å ta tak i dette problemet. Vi vet at barn og unge er i risikosonen for utvikling av en rekke sykdommer fra evighetskjemikalier, gift i plasten vi omgir oss med og andre miljøgifter. Å regulere dette handler om å skape en trygg verden hvor våre barn kan leve sunne, lange og gode liv. I dag går utviklingen i feil retning, sier hun.
Heiberg mener at det i denne regjeringsperioden ikke har skjedd noe for å regulere PFAS og miljøgifter strengere.
– Det er fire tapte år vi ikke kan ha en gjentakelse av fram til 2029.
Forskere finner stadig mer om skadene PFAS påfører oss, og det er påvist at PFAS er til stede i natur, hverdagsprodukter og omgivelsene mennesker lever i.
– Det er et enormt helse- og miljøproblem vi ikke har tid til å vente på at andre skal ta ansvar for. Valget i 2025 bør derfor også handle om hvilke partier som ønsker å beskytte folks helse fra skadelige miljøgifter, og hvem som ikke ønsker å prioritere dette, sier Heiberg.
Les også: Det er uakseptabelt å kalle Cecilie Hellestveit en folkemordfornekter (+)
---
Fakta om PFAS
- Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er) er svært stabile og hoper seg opp i mennesker og miljø over hele verden. Flere PFAS-er er strengt regulert.
- PFAS-er er en stor gruppe syntetiske stoffer. De produseres mange steder i verden, også i EU, men ikke i Norge. Flere av PFAS-ene kan fraktes over lange avstander med luft- og havstrømmer. De er funnet over store deler av verden, også i Arktis.
- De fleste får i seg mest gjennom mat og drikke. Foster får overført stoffene via navlestrengen. Morsmelk er den største kilden for barn som ammes.
- Vi får også i oss noe fra luften inne og ute, fra støv og gjennom bruk av produkter som inneholder PFAS.
- I spesielle områder i verden hvor det er høye konsentrasjoner av disse stoffene i drikkevann, er drikkevann den viktigste kilden.
- En tidligere norsk undersøkelse viste at de voksne som spiste mest fisk og skalldyr, fikk i seg størst mengde av flere PFAS-er (Haug, 2010). De som spiste mest fisk, hadde også de høyeste konsentrasjonene av disse stoffene i blodet. Dette ble senere bekreftet i en ny studie som inkluderte flere europeiske land (Papadopoulou et al 2019).
- Mange befolkningsstudier har funnet sammenheng mellom eksponering for PFAS og risikofaktorer for sykdom. Stoffet er forbundet med en rekke helserisikoer, som dårligere immunforsvar, det har kreftfremkallende egenskaper og det påvirker fosterutviklingen. Det kan føre til levertoksisitet og forstyrrelser i fettomsetning i kroppen ved store mengder.
Kilde: Miljødirektoratet / Folkehelseinstituttet
---
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
Les også: Carte Blanche «How Romantic»: En sjelden fysisk kraftanstrengelse (+)
