Torsdag legges resultatene fra Helsepolitisk barometer 2025 fram.
– Et vesentlig poeng er jo at nær halvparten av de spurte peker på to ting: bedre tilrettelegging på arbeidsplassen, og bedre tilgang til psykisk helsehjelp.
Det sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk Psykologforening.
I tillegg mener 4 av 10 at det trengs mer åpenhet om psykisk helse, og 3 av 10 ønsker større forståelse for redusert arbeidskapasitet på arbeidsplassen. Mer enn 2000 personer har deltatt i undersøkelsen, som gjennomføres av Kantar.
Ifølge tall fra SSB, økte sykefraværet i 2024 med 2,9 prosent fra 2023. 73 prosent av denne økningen skyldtes sykefravær med psykiske lidelser.
Arbeidsgivere har berøringsangst
Norsk Psykologforening har i samarbeid med Mental Helse og NHO utformet konkrete råd til arbeidsgivere om hvordan man får en bedre dialog med ansatte om psykisk helse og tilrettelegging:
- Inviter til samtale. Sett av tilstrekkelig tid, ha skjermede omgivelser, og vær tydelig på at du ønsker å støtte den ansatte.
- Lytt fordomsfritt. Vær nysgjerrig på medarbeideres beskrivelse av sin situasjon.
- Spør, ikke grav. Spør om hvordan den ansatte har det, og hvordan helseplagene påvirker arbeidet. Ikke grav i årsaksforhold og symptomer.
- Se muligheter. Undersøk hvordan den ansatte kan fortsette å jobbe helt eller delvis. Snakk sammen om oppgaver, tilpasninger og muligheter.
- Avklar forventninger. Still krav som er mulig å innfri for den ansatte med psykisk uhelse.
Det ble gjort etter at NHO opplevde at deres medlemmer, altså arbeidsgiversida, var usikre på hvordan de skulle ta opp temaet med sine ansatte.
– Ifølge vår undersøkelse synes en av tre bedriftsledere det er vanskelig å snakke om psykisk helse på en god måte, sa NHOs direktør for arbeidsliv og tariff, Nina Melsom, til TV 2 i desember i fjor.
Overfor Dagsavisen trekker Melsom fram den nye IA-avtalen som kom i havn i februar i år.
– Økningen i sykefravær knyttet til psykiske plager er bekymringsfull og noe det er viktig å ha oppmerksomhet på. IA-avtalen inneholder flere tiltak som kan hjelpe bedriftene å jobbe med dette. Avtalen inneholder også tiltak som skal bedre samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere, legene og NAV i sykefraværsoppfølgingen, sier hun, og fortsetter:
– Når det gjelder forhold knyttet til arbeidsplassen, kan bedriftene gjøre en god del ved å fokusere på konkrete aspekter ved arbeidsmiljøet som vi vet påvirker psykisk helse, for eksempel knyttet til krav og forventninger, rolleklarhet, leder- og kollegastøtte.
Skard i Norsk Psykologforening tror berøringsangsten NHO erfarer blant medlemmene sine i det store og hele kommer fra et godt sted, og at rådene kan bidra mer åpenhet.
– Det har nok vært en frykt der, for å stille upassende spørsmål eller oppfattes som at de blandet seg i saker som ikke angår dem. Vi har prøvd å trygge arbeidsgivere på å snakke med sine ansatte på en god måte, ved å invitere til samtale, sette av tilstrekkelig tid, i skjermede omgivelser, og være tydelig på at man ønsker å støtte. Vi råder også til å spørre uten å grave: hvordan man har det, hvordan påvirker plagene arbeidet, hva kan arbeidsgiver gjøre, sier han til Dagsavisen.
– Her er arbeidsgivere interessert i å ta i et tak. Det vi føler mangler da, er en tilstrekkelig innsats fra myndighetene. Der skal det komme en stortingsmelding om allmennlegetjenesten snart, de lovet den før påske. Vi forventer at den svarer på dette med bedre tilgang på psykologkompetanse til befolkningen.
Les svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet lenger ned i saken.
---
Dette mener nordmenn må til for å få ned psykisk sykefravær
- Tilrettelegging på arbeidsplassen – 49 prosent
- Bedre tilgang til psykologisk helsehjelp – 48 prosent
- Større åpenhet om psykisk helse på jobb – 41 prosent
- Større forståelse for redusert arbeidskapasitet – 31 prosent
Kilde: Kantar
---
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
– Mer på løses på lavere nivå
For Skard er det helt tydelig at å bedre tilgangen til psykisk helsehjelp, og så tidlig som mulig, er nødvendig for å senke sykefraværet. Da spiller økonomi, og det å evne å tenke langsiktig, inn, mener han.
– Det er to punkter knytta til det. Du har dette med pukkelkostnader, at man må tolerere et noe høyere utgiftsnivå i en periode mens man gjør en omlegging. Det andre er at ved å flytte den økonomiske innsatsen til tidligere i pasientforløpene- og plagene, så sparer man totalt sett. Den senere innsatsen er mer kostnadskrevende og langvarig. Vi må få til den dreiningen som samhandlingsreformen pekte på allerede i 2012. Så dette er ikke nye tanker, akkurat.
Samhandlingsreformen var en helsereform som kom i 2012, med økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus.
– Mer må løses på lavere nivå, og at tjenestene på de ulike forvaltningsnivåene må samhandle bedre, slik at behandling oppleves sammenhengende for brukeren. Der har vi en vei å gå, sier Skard.
– Forebygging og lavterskel, det er nøkkelord her. Veldig mange kommuner har OK tilbud, mens andre kommuner mangler. Noen av utfordringene er at dette er veldig fragmentert. Derfor har vi store forventninger til denne stortingsmeldingen og hva den sier om de tverrfaglige tjenestene. Alle skal kunne gå til fastlegen sin, og det må sørges for at fastlegen blir inngangsporten til et bredere sett med tiltak, tidligere.
Han skisserer et eksempel på hvordan et forløp kan se for de som oppsøker psykisk helsehjelp.
– Får du psykiske helseplager nå, så kan enten fastlegen løse problemet der og da, eller henvise til spesialisthelsetjenesten. Da må du kanskje vente tre måneder, eller til og med få avslag. Blir du tatt inn, er det fortsatt ventetid på opptil flere uker. Så har du plutselig vært ute av arbeidslivet i månedsvis før du får tiltak som retter seg mot å komme tilbake. Faren for å falle utenfor permanent, øker betraktelig etter bare noen uker borte fra jobb.
– Heldigvis har fastlegene begynt mer med gradert sykemelding. Da trenger man parallelt mer tilgjengelig og tidlig innsats. Rett og slett tidlig tilrettelagt tilgang til helsetjenester.
Ap: Fastlegen spiller sentral rolle
Ellen Moen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (Ap), skriver i en e-post til Dagsavisen at psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder.
– I Opptrappingsplan for psykisk helse er det et overordnet mål at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp, skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Gjennom denne planen satser vi også på lavterskeltilbud i kommunen der folk kan få hjelp uten henvisning og lange ventetider.
Hun viser til «ABC for god psykisk helse», et program som retter seg spesielt mot psykisk helse på arbeidsplasser.
– Vi ønsker at flere arbeidsgivere og NAV skal være godt kjent med dette. Det er konkrete grep som alle kan benytte seg av.
På spørsmål om hvordan nye stortingsmeldingen om allmennlegetjenesten som skal være rundt hjørnet tar opp temaet, svarer Rønning-Arnesen følgende:
– Fastlegen spiller en sentral rolle i behandling og oppfølging av psykiske plager og lidelser. I den nye stortingsmeldingen tar vi nye grep for å styrke fastlegeordningen, dette vil komme hele befolkningen til gode.
– Til slutt er det fortsatt viktig å gjenta budskapet: Snakk om det! Åpenhet er helt grunnleggende. Å søke hjelp er bra og å bryte ned skam og stigma er noe vi alle må bidra til.
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
Helsebringende arbeid
Det er generell enighet blant fagfolk og eksperter om at arbeid kan være helsebringende. FHI trekker fram sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst og økonomisk trygghet som positive ringvirkninger av å være på jobb.
Skard i Psykologforeningen mener at det likevel er et budskap som alltid må fremføres med nyanse.
– Alle kan ikke stå i arbeid, og de som er uføretrygdede må få ordentlige vedtak og behandles med respekt. Men vi har nok også et stykke å gå i det å betrakte arbeidsdeltakelse som et gode, med den mestringen og sosiale tilhørigheten som kommer med jobben.
Det fordrer flere ting, blant annet god ledelse, sier han.
– En undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at jo bedre leder-medarbeiderrelasjonen er, jo bedre blir arbeidsprestasjonene og forpliktelsen til arbeidsplassen.
Han trekker fram tiltaket IPS, ofte kalt individuell jobbstøtte.
– Der er det nytt studie som har sett på effekten av at ansatte kommer ut i arbeidslivet via IPS. Man ser at det påvirker kulturen på arbeidsplassen der de begynner å jobbe. Det blir en mer inkluderende og åpen kultur, rett og slett. Det er med på å vise den komplekse sammenhengen her. Inkludering gir gunstige ringvirkninger. Man må gjøre noe annerledes, for å oppfatte noe annerledes.
Les også: Peggy Hessen Følsvik: – Sykelønna er politikk (+)
Les også: Massiv norsk motstand mot Trumps politikk: – Skaper usikkerhet
