Utdanningsetaten i Oslo kommune fattet aldri noe gyldig vedtak som gjorde utestengelsen av 10.-klassingen lovlig.
– Her har skoleeier gjort seg skyldig i alvorlige brudd på guttens rettigheter og rettssikkerhet, fastslår professor emerita Kirsten Sandberg ved Universitetet i Oslo, overfor Dagsavisen.
Modi var avgangselev på 10. trinn på en skole øst i Oslo. Lite motivasjon og manglende mestring var en del av skolehverdagen. Så skjer det som snur opp ned på alt.
En pågående konflikt gjør at Modi og bestekameraten Amir, som ikke er guttenes egentlige navn, ender opp i en fysisk konfrontasjon med en 19-åring på Grønland i Oslo tirsdag 6. februar 2024. Oppgjøret knytter seg til ei jente som går på samme skole som Modi og Amir. 19-åringen blir knivstukket flere steder på kroppen. Han blir alvorlig, men ikke livstruende skadet.
– Den enkleste løsningen
Samme kveld blir Modi og Amir pågrepet av politiet. Over natta går Modi fra å være en sårbar elev med rett til spesialundervisning i alle fag, til å være en voldssiktet elev som Utdanningsetaten bryter loven for å holde borte fra skolegården.
– Det virker rett og slett som skolen og etaten fikk et problem som var vanskelig å håndtere og grep til den enkleste løsningen; nemlig å fjerne gutten fra skolen, sier advokat Tor Omar Nyquist hos advokatfirmaet Lippestad i Oslo til Dagsavisen.
Dagen etter knivepisoden settes 15 år gamle Modi på fly til Bergen sammen med sivilt politi – uten foreldrene. Han er på vei til en ukes varetekt ved ungdomsenheten i Bjørgvin fengsel. Få dager senere ilegger politiet han et besøksforbud mot jenta som konflikten handlet om, og som nevnt er elev på samme skole som Modi. De frykter at jentas forbindelse til 19-åringen som ble knivstukket, kan gjøre at situasjonen eskalerer.
I ettertid skulle politiets etterforskning vise at Modi ikke var den som knivstakk 19-åringen. I stedet ble vennen Amir dømt for dette.
Dette er historien om Modi. En historie som viser konfliktene som oppstår når skolen og samfunnet skal håndtere barn som begår kriminalitet. Hva skjer med disse barnas rett til opplæring og medvirkning når det settes opp mot trygghet og trivsel for andre elever og lærere? Er Skole-Norge rustet til å takle utfordringene?
Ikke alene
Dagsavisen kan avsløre at det i kulissene våren 2024, ble tatt viktige beslutninger om Modis liv og fremtid uten at gutten selv og foreldrene visste om det.
- Uten lovhjemmel og uten lovlig fattet vedtak, har Modi fra den 6. februar 2024 og ut skoleåret, blitt nektet adgang til skolen der han var avgangselev på 10. trinn. Beslutningen ble tatt av direktører i Utdanningsetaten, altså skoleeier.
- Modi er ikke alene. Dagsavisen kjenner også til at Amirs mor – allerede samme kveld som knivstikkingen skjedde, ble oppringt av en ansatt på skolen med muntlig beskjed om at sønnen ikke var ønsket tilbake på skolen. I begge tilfeller ble avgjørelsen tatt i samråd med politiet.
- Opplysninger fra Modis sak viser at hensikten blant annet har vært å kvitte seg med elever man mente hadde en negativ innvirkning på medelevenes skolemiljø. Utestengelsen skjedde uten at aktuelle lovbestemmelser ble tatt i bruk.
- At utestengelsen skjedde muntlig fratok foreldrene mulighet til å klage på behandlingen de fikk. Først etter at Dagsavisen og senere advokatfirmaet Lippestad engasjerte seg, ble Modis sak klaget inn til Statsforvalteren i Oslo.
Yngre og mer alvorlig
I våre naboland raser debatten om hvordan samfunnet skal håndtere barn som politiet ser at begår alvorlig og/eller gjentatt kriminalitet. I Sverige er det allerede etablert en rekke såkalte akuttskoler. Nå diskuterer man inngripende tiltak mot elever. I Danmark raser foreldre, mens det danske Folketinget behandler et forslag om en nasjonal undersøkelse om voldsproblemene. Her hjemme ble det i fjor vedtatt endringer i Opplæringsloven som ga ansatte i skole og SFO rett til å gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade. Det snakkes om voldsalarm i klasserom og PLIVO-kurs (pågående livstruende vold) for ansatte.
Frp har allerede tatt til orde for akuttklasser og spesialskoler for voldelige elever i Norge. I Oslo Ap erkjenner man at det «i perioder» kan være nødvendig å ta elever ut av sin egen klasse.
Mange har en vanskelig livssituasjon med mange utfordringer i livet sitt samtidig.
— Knut Storberget, ledet ekspertgruppa som nylig la fram tiltak for barn som begår kriminalitet.
Bakteppet er en vedvarende negativ utvikling i volds- og kriminalitetsstatistikken både i og utenfor skolen de siste ni-ti årene:
- Fra 2015 til 2023 har tallet på siktede barn under 18 år økt fra i underkant av 6.000 til cirka 9.000 barn – som tilsvarer en økning på 50 prosent. Av disse ble bortimot én av ti siktet for gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet som grov vold og ran. Trenden viser seg over hele landet.
- I fjor ble det rapportert inn 7.835 volds- og trusselhendelser i Osloskolen. Sett opp imot tall for 2015 går det mot en tidobling på ti år. I fjorårets tall ligger det rundt 200 såkalte «kritiske hendelser». Det vil si trusler om eller bruk av våpen, samt vold mot skoleansatte.
- Den 13. mars la regjeringens ekspertgruppe fram 20 tiltak for barn som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet i rapporten «De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt». Utvalgsleder Knut Storberget var krystallklar på hva som gir størst grunn til bekymring: I 2015 ble 134 barn under 15 år mistenkt for de mest alvorlige forholdene. I 2023 hadde tallet økt til 455.
– Disse ungene fortjener ikke en lettvint politisk debatt om strenge straffer. De fortjener en debatt om konstruktiv hjelp, sa utvalgsleder og tidligere justisminister Knut Storberget under framleggelsen.
Han understreket at disse barna ofte har opplevd nederlag og dårlig mestring på ulike områder.
– Mange har en vanskelig livssituasjon med mange utfordringer i livet sitt samtidig. De må alltid møtes av voksne som har et varmt hjerte for dem selv om de har begått alvorlig kriminalitet, sa Storberget.
Les også: Oslo-lærer skadet etter vold fra tidligere elev
Brudd på brudd
Da straffesaken mot Modi og bestekameraten Amir ble behandlet i Oslo tingrett i februar 2025, slo retten fast at Modi aldri begikk noe voldslovbrudd den aktuelle kvelden ett år tidligere. Men Modi fikk altså aldri lov til å komme tilbake til skolen på Oslo øst.
At Opplæringsloven gir gutten både rett og plikt til å fullføre grunnskoleopplæringen på sin egen nærskole, hindret ikke Norges største etat i å stenge gutten ulovlig ute fra skolen over natta – uten skriftlig vedtak eller begrunnelse.
Modi er ulovlig kastet ut av sin egen skole.
— Kirsten Sandberg, professor emerita ved UiO
Ifølge advokatkontoret Lippestad er Modis rettigheter brutt på en rekke punkter. I et omfattende klageskrift til Statsforvalteren i Oslo listes det opp:
- Nektet adgang på egen skole uten hjemmel.
- Bruk av alternativ opplæringsarena uten samtykke og vedtak.
- Ikke oppfylt retten til spesialundervisning.
- Ikke et trygt og godt skolemiljø.
- Ikke fått oppfylt sin rett til grunnskoleopplæring.
Når Dagsavisen møter Modi og foreldrene hans for første gang, er det i morens leilighet i øverste etasje i en gammel bygård øst i Oslo.
15-åringen virker preget og er ikke så snakkesalig. Etter at Modi ble varetektsfengslet og kastet ut av skolen, fikk gutten ifølge faren merkbare reaksjoner. 15-åringen sov plutselig dårlig om natta og tilbrakte mye tid på gutterommet når han ikke hang ute med venner.
Les også: Ble ikke varslet da Oslo-lærer ble skadet etter vold i skolegården
– Ulovlig kastet ut
Kirsten Sandberg er professor emerita ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og har barnerett og menneskerettigheter som spesialfelt. Hun har også vært dommer og har ledet FNs barnekomité.
I forståelse med Modis foresatte, har Dagsavisen latt Sandberg lese sakens sentrale dokumenter, samt Statsforvalterens vurdering og konklusjon.
Rent overordnet mener Sandberg at Modis rettigheter er brutt på flere områder. Hun ser også klare brudd på guttens rettssikkerhet.
Den erfarne juristen er ikke i tvil om at det har skjedd klare lovbrudd:
– Modi er ulovlig kastet ut av sin egen skole. Så lenge det ikke er gjort et lovlig fattet vedtak har dette ikke skjedd på riktig måte. Skoleeier har ikke klart å skaffe ham et opplæringstilbud som han enten hadde vært pliktig til å motta, eller ønsket å motta, sier hun.
Du kan lese hele intervjuet med Kirsten Sandberg her (+)
Får tydelig refs
Ifølge advokatfirmaet Lippestad har Utdanningsetaten i Oslo kommune på langt nær bestått «stresstesten». Det vil si greid å håndtere en utfordrende situasjon i samsvar med det som kreves:
– Som ansvarlig for hele hovedstadsskolen må det forventes at Utdanningsetaten er rigga for å håndtere ulike situasjoner som oppstår, på en ryddig og lovlig måte. Særlig i en tid hvor vi mer overordnet ser store utfordringer med ungdom og ungdomskriminalitet, sier advokat Tor Omar Nyquist til Dagsavisen.
Synspunktet støttes av professor Sandberg. Hun mener saken viser overraskende slett håndtering av Utdanningsetaten:
– Jeg synes kanskje det mest forbausende er at de ikke har truffet et vedtak om tvungent skolebytte, hvis de først mente at eleven ikke kunne komme tilbake til skolen sin, sier hun.
Når barn opplever at de ikke har en fremtid har de ingenting å tape på å fortsette å begå kriminalitet.
— Fra rapporten «De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt»
Dette er også Statsforvalterens konklusjon i deres svar på klagen til advokatfirmaet Lippestad den 20. september 2024:
«Da ikke andre løsninger på skolesituasjonen førte fram, skulle kommunen etter vårt skjønn ha formalisert avgjørelsen sin og fattet et enkeltvedtak. Dette hadde gitt dere klagerett på beslutningen», skriver Statsforvalteren.
Les også: Oslo-elever med hjelpebehov: 13-åring bedt om å bruke leseboka til 6-åringene
– Skylder på barnet
I Utdanningsetaten gjør Statsforvalterens refs tilsynelatende ikke nevneverdig inntrykk. I et svarbrev til Lippestad-advokaten den 12. november, legger juridisk direktør Kristian Olav Mørch, en stor del av ansvaret for det som har skjedd over på Modi og familien:
«Det er grunn til å påpeke at familien selv og Modi ikke samtykket til alternative skoletilbud, og heller ikke benyttet seg av tilbud fra Hava opplæring. Gjennom disse tilbudene, ble det lagt til rette for at Modi kunne fått oppfylt sin rett til grunnskoleopplæring. Etter vår vurdering må også Modi bære deler av ansvaret for at det blant annet ble fattet en avgjørelse om besøksforbud mot en medelev», skriver direktøren.
Lenger ned i saken kan du lese om de alternative opplæringstilbudene Utdanningsetaten vurderte for Modi.
I en e-post til Dagsavisen kommenterer juridisk direktør Kristian Olav Mørch kritikken slik:
«Vi registrerer at Statsforvalteren mener det skulle vært fattet et vedtak i saken. Etaten ser at eleven og foreldrene i større grad skulle fått en mer formell og skriftlig begrunnelse for beslutningen om å gi eleven opplæring en annet sted enn skolen i en periode.»
Dette holder ikke, ifølge advokat Tor Omar Nyquist hos Advokatfirmaet Lippestad:
– Jeg syns det er særlig bekymringsfullt at Utdanningsetaten, selv etter tydelige tilbakemeldinger fra Statsforvalteren om at det både er mangler i dokumentasjon, saksbehandlingen og brudd på rettigheter, fortsetter å skylde på barnet og foreldrene og ikke tar noe ansvar selv, sier Nyquist.
Nederst i saken kan du lese hele Utdanningsetatens svar på spørsmålene Dagsavisen har stilt.
---
Les mer:
Professor i barnerett: – Alvorlige brudd på guttens rettssikkerhet (+)
Polititabbe: Fulgte ikke loven da de skulle gi 15-åring besøksforbud (+)
Politiet rådet skole til å kvitte seg med elever (+)
Drama i kulissene: Direktørtopper lovet at 15-åringer skulle holdes unna nærskolen (+)
Debatt: – Bortvisning er et svært enkelt tiltak for å løse komplekse utfordringer
Kommentar: Vi må snakke om Modi (+)
---
Usikker og utrygg
Etter at familien i 2021 kommer tilbake til Norge etter et lengre opphold i foreldrenes hjemland, blir den nye hverdagen alt annet enn enkel for Modi. Det viser rapporter fra skolen og ulike hjelpeinstanser.
Han strever med å finne seg til rette. I tillegg til faglige utfordringer og manglende mestringsfølelse, får skolemiljøet han til å føle seg usikker og utrygg. «Løsningen» blir å innta rollen som tøff og usårlig. Tonen i kompisgjengen kan være røff.
Når du ikke opplever glede og mestring i skolesituasjonen er det lett for et barn å gjøre dumme valg.
— Saer, Modis pappa
Lærerne mener vennene har en negativ forsterkende effekt på hverandres atferd, noe de mener skaper utrygghet i skolemiljøet. Politiet er på sin side bekymret for at Modi stadig er å se på steder der det begås kriminelle handlinger i bydelen.
Samtidig viser Dagsavisens gjennomgang at skolen aldri opprettet noen formell skolemiljøsak mot Modi. Av dokumentasjonen etaten har utlevert kommer det ikke fram at Modi skal ha utvist krenkende atferd i form av mobbing, vold eller trusler mot medelever på den aktuelle skolen.
Isteden viser skolens halvårsvurderinger av Modi fra både 8., 9. og 10. trinn «god» både i orden og atferd. Ifølge faren fikk foreldrene også positive tilbakemeldinger om sønnen fra skolen, som beskrev ham som «høflig».
– Modi er egentlig en sjenert og god gutt. Når du ikke opplever glede og mestring i skolesituasjonen er det lett for et barn å gjøre dumme valg og ville markere seg på andre måter. Modi spilte tøff for å passe inn, medgir faren.
Les også: Forsker om vold mot lærere: – Det hersker en betydelig kultur for å feie ting under teppet (+)
Den skjebnesvangre kvelden
Ved tretiden tirsdag 6. februar 2024, er 15 år gamle Modi glad for at nok en skoledag er over. Han kjenner seg sliten, lei og lite motivert for skolearbeidet. Snart skal han treffe noen kompiser.
– Alt virket helt normalt. Vi småpratet litt om hvordan dagen hans hadde vært, mens Modi skiftet klær og spurte om jeg kunne vipse han litt penger. Han hadde avtalt å treffe noen venner på et spisested på Grønland, forteller moren.
Ute i gangen tar Modi på seg vinterskoene og roper «ha det» før døra smeller igjen bak han.
– Utfordringene på skolen, og bekymring for hvordan det gikk med sønnen vår, gjorde at vi hadde en stående avtale med Modi om å snakkes jevnlig i løpet av dagen og etter skoletid. Vi visste som regel hvor han var og hvem han var sammen med. Modi er flink til å svare når jeg ringer, forteller moren.
Pappa Saer, som ikke er hans egentlige navn, nikker. Han er en engasjert pappa som bryr seg og er «på». Over tid beskriver da også ulike instanser samarbeidet med foreldrene som godt. Likevel tårner problemene seg opp.
Les også: Hun elsket læreryrket. Plutselig skjer det. Hun er sikker på at de skal bli skutt (+)
Redd og lei seg
Ettermiddagen 6. februar 2024 merker moren til Modi raskt at noe ikke stemmer. Da hun ringer sønnen ved 17-tiden avtaler de at han snart skal komme hjem. Så går timene. Ingen telefon. Ingen kontakt.
– Jeg ringte han sikkert 60 ganger. Ettersom timene gikk visste jeg at noe galt hadde skjedd. Jeg ble mer og mer bekymra og ringte rundt til venner og bekjente – uten resultat, forteller moren.
Pappa Saer er på reise. På telefonen hans tikker det inn flere ubesvarte anrop.
– Jeg skjønte med en gang at dette var alvorlig, sier Saer.
Først ved nitiden på kvelden ringer morens telefon. Det er politiet. De forteller at to 15-årige gutter er pågrepet etter en knivstikkingsepisode på Grønland ved 17.30-tiden. En av dem er Modi.
Moren kjenner seg nummen når hun får beskjed om å komme ned på politihuset. Der møter hun en forkommen gutt. Modi har blitt slått kraftig i ansiktet, av 19-åringen som kort tid etterpå ble knivstukket, og blør fra leppa som har sprukket opp.
– Modi virket redd, sjokkert og veldig lei seg, sier moren stille.
Neste dag er det fengslingsmøte i Oslo tingrett. Der siktes Modi for medvirkning til overtredelse av straffelovens § 274 første ledd, som gjelder grov kroppsskade. Retten anerkjenner belastningen ved å varetektsfengsle en 15-åring, men lar hensynet til bevisforspillelsesfare veie tyngst.
Satt på fly i crocs og joggedress
Senere samme dag settes Modi på fly fra Oslo til Bergen alene sammen med sivilt politi. Barbeint, i et par lånte crocs og en slitt joggedress fra politiet, fraktes han til en ukes varetekt i ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel.
På skolen til Modi og Amir slår gårsdagens knivdrama ned som en bombe. Ikke bare er to av skolens elever pågrepet i forbindelse med hendelsen. Også ei jente på skolen har en rolle i det politiet anser som opptakten til knivstikkingen av 19-åringen.
Skolens nytilsatte rektor har kun sittet i sjefsstolen et par uker. Nå ringer hun en fagleder i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som veileder skoler i enkeltsaker. Hun vil ta opp gårsdagens hendelse med ham.
Neste dag holdes et drøftingsmøte på skolen. Både rektor, skolens rådgiver, representant fra skolens miljøteam og PPT er til stede. Ennå har ingen kontaktet Modis foreldre.
Isteden løftes spørsmålet om videre håndtering av saken opp på direktørnivå i Utdanningsetaten, der Marte Gerhardsen sitter med det øverste ansvaret for 90.000 elever og 17.000 ansatte i Osloskolen.
Direktører inn på banen
En av Marte Gerhardsens underdirektører, grunnskoledirektør Wenche Savalov, blir raskt informert om knivhendelsen på Grønland. Sammen med skolens rektor ber hun straks PPT om hjelp til å finne et tilbud til Modi utenfor skolen der han er elev. Både en seksjonsleder og en seksjonssjef i PPT kobles på. Det snakkes om å gjøre en «akuttplassering» etter vinterferien som er rett rundt hjørnet.
Både skole, skoleeier og politi er av samme oppfatning: Modi og Amir bør holdes borte fra skolen der de går. Den 14. februar 2024, dagen etter at Modi slipper ut fra varetekt, holdes et tverrfaglig samarbeidsmøte der både skole, barnevern, PPT og politi er til stede.
I starten visste vi ingenting om det som foregikk. Det skjedde bak vår rygg.
— Saer, pappa til Modi
I møtet informerer rektor om at flere elever på skolen er utrygge. Det blir også delt informasjon om at politiet har ilagt Modi besøksforbud mot den jevnaldrende jenta på skolen, som har en relasjon til 19-åringen som ble knivstukket uken før. Besøksforbudet forbyr Modi å kontakte eller oppholde seg på samme område som jenta fram til sommeren.
I referatet fra møtet konkluderes det med at det «ikke vil være hensiktsmessig for eleven å være på skolen». Også muligheten for å skaffe Modi jobb i skoletida diskuteres. At Modi overfor barnevernet har «uttrykt at han vil på skolen», endrer ingenting.
I løpet av kort tid blir akutt- og korttidstilbud ved minst tre ulike skoler vurdert, men aldri realisert. Det viser Dagsavisens gjennomgang av dokumentasjonen om Modis skolegang.
I april 2024 tilbyr skolen Modi digital hjemmeundervisning gjennom teams, parallelt med fysisk undervisning på et nøytralt sted. Undervisningen var tenkt gjennomført av en privat, ekstern part, Hava Omsorg og kompetanse. Heller ikke dette ble satt ut i livet.
Les også: Hjerneforsker og barnepsykiater mener skolen har feilet: – Barna våre har tapt noe helt livsnødvendig (+)
– Visste ingenting
Ifølge Modis pappa er familien på dette tidspunktet uvitende om både besøksforbudet og at det jobbes aktivt med å holde Modi borte fra hans egen skole.
Først den 20. februar 2024 deltar foreldrene i sitt første møte med skole og politi til stede:
– I møtet beroliget rektor meg og sa at hun ville gjøre så godt hun kunne for å hjelpe Modi tilbake på skolen. Verken planer om skolebytte eller akuttplassering ble lagt på bordet, forteller faren.
To møtereferater underbygger farens påstand: Ingen av dem nevner tilbudene det faktisk ble jobbet med.
Etter reglene i Opplæringsloven kreves det samtykke i forkant av et skolebytte, både fra foresatte og eleven selv. Foreldrene til Modi ga aldri noe slikt samtykke.
– I starten visste vi ingenting om det som foregikk. Det skjedde bak vår rygg. Jeg hadde tillit til at det skolen sa stemte, sier Saer.
– Hvordan fikk du vite at Modi aldri skulle få komme tilbake på skolen?
– Sjokkbeskjeden kom i en telefonsamtale med rektor flere uker etter hendelsen på Grønland. Hun sa at skoleeier og politiet sammen hadde bestemt at det beste for alle parter var at han ikke kom tilbake på skolen, sier Saer.
Dette har vært en krevende sak for alle involverte, også for oss som skole.
— Rektor på Modis skole
– Hvordan reagerte du?
– Jeg svarte at de ikke bare kunne bestemme det sånn uten videre. Til det sa rektor at det dessverre ikke var mer hun kunne gjøre. Avgjørelsen var tatt lenger opp i systemet. Hos skoleeier, forteller pappa Saer.
Dagsavisen har stilt rektor på Modis skole en rekke konkrete spørsmål som avisen har ønsket å få svar på. Dette gjelder blant annet hva som ble sagt i møtet den 20. februar, og telefonsamtalen der faren hevder han fikk vite at sønnen ikke fikk komme tilbake på skolen. Rektor har ikke ønsket å besvare disse spørsmålene.
I en generell kommentar om situasjonen skolen sto i, sier hun imidlertid:
– Dette har vært en krevende sak for alle involverte, også for oss som skole. Skolen har et ansvar for å ivareta alle elever og sikre et trygt og godt skolemiljø. Vi har derfor jobbet aktivt med å finne løsninger som balanserer elevens behov med skolens ansvar for en helhetlig og trygg skolehverdag.
Les også: Oslo-rektor om elever som bankes opp på skoleveien: – Dette hører vi jo om nesten hver dag (+)
– Ingen unntak
Hilde Austad er avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet (Udir). Hun understreker at direktoratet ikke kjenner Modis sak, og derfor uttaler seg på generelt grunnlag. Likevel sier hun:
– Elever på 8. til 10. trinn kan kun bortvises i opptil tre dager.
– Det er alvorlig både for den enkelte og samfunnet dersom kommunene ikke aktivt sørger for at barn og ungdom får oppfylt sin rett og plikt til grunnskoleopplæring, sier Austad.
Hun understreker videre at retten til grunnskoleopplæring er en sentral menneskerettighet, og at «barnets beste» skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser:
– Begge disse tingene er slått fast i Grunnloven, sier Hilde Austad.
Terskelen for å pålegge en elev å bytte skole mot sin vilje er høy.
— Hilde Austad, avdelingsdirektør Udir
– Finnes det noe unntak fra kravene til hvordan bortvisning eller skolebytte kan skje hvis en elev er innblandet i en alvorlig politisak?
– Nei, det gjør det ikke.
– All utestengelse av elever fra grunnskolen er i strid med opplæringsloven, med mindre skoleeier har et rettslig grunnlag for noe annet. Dersom en elev skal holdes borte fra opplæringen må det fattes vedtak om bortvisning eller tvungent skolebytte, sier Austad.
Ingen slike vedtak er fattet i Modis tilfelle. Noe Statsforvalteren også har slått fast.
Heller ikke et besøksforbud gir skolen en automatisk rett til å utestenge en elev, ifølge Austad:
– Et besøksforbud kan være et argument for å gjøre vedtak om tvungent skolebytte. Men terskelen for å pålegge en elev å bytte skole mot sin vilje er høy. Mindre inngripende tiltak skal være forsøkt, fastslår avdelingsdirektør Hilde Austad i Udir.
Oppringt av skolen samme kveld
Også Modis bestekamerat Amir, som tidligere i år ble dømt for knivstikkingen i februar 2024 – en dom som nå er anket, ble over natta utestengt fra skolen han gikk på.
Dagsavisen har vært i kontakt med moren som bekrefter at hun ble oppringt av en av skolens ansatte ved 22-tiden samme kveld som voldshendelsen på Grønland fant sted. Ifølge moren var budskapet ikke til å misforstå – sønnen var uønsket på skolen:
– Avdelingslederen som ringte startet med å si at det ikke var skolen alene som avgjorde dette. Så sa hun at politiet hadde bestemt at det var best at sønnen min heretter holdt seg hjemme, forteller moren og fortsetter:
– Hun sa det var til hans eget beste at han ikke kom tilbake på skolen. Men at beslutningen også var tatt av hensyn til andre elever på skolen, sier moren til Dagsavisen.
– Har du fått noe skriftlig vedtak eller skriv fra skolen om bortvisning eller utestengelse?
– Nei. Vi har spurt om det så mange ganger. Men til dags dato har vi aldri fått noen ting, sier guttens mor.
– Var det noen gang snakk om å fatte vedtak om tvungent skolebytte for sønnen din?
– Nei, aldri. De har bare kommet med alternative tilbud som er frivillig. Amir har hele tiden ønsket å gå i vanlig skole sammen med vennene sine, sier moren.
Les også: Professor om voldelige klasserom: – Barnemishandling å tvinge barna til å være der (+)
– Forsøkte å presse oss
Ingen av skoletilbudene Utdanningsetaten jobbet med for Modi våren 2024 ble noen gang realisert. Dels fordi formalitetene ikke var på plass. Dernest fordi familien ikke ønsket noe nytt skolebytte for Modi. Han hadde allerede byttet skole flere ganger.
Etter knivepisoden på Grønland ville foreldrene skåne 15-åringen for nye omveltninger. Noe også referatet, fra det tidligere omtalte møtet den 20. februar i fjor, bekrefter.
– Jeg sa tydelig ifra om at jeg ikke trodde det ville være bra for Modi å bytte skole enda en gang, bare et halvt år før slutten av 10. klasse og oppstart på ny, videregående skole, sier faren.
Juridisk sett er manglende dokumentasjon ofte et tegn på at man ikke har gjort det man skal.
— Tor Omar Nyquist, advokat ved Advokatfirmaet Lippestad
Til tross for dette ble familien – ifølge dem selv, forsøkt presset til å gå med på nok et skolebytte både av skolen og av politiet. Det er spesielt én hendelse Saer opplevde som grenseoverskridende:
– Noen dager etter samarbeidsmøtet ble jeg oppringt av en politikontakt. Han sa temmelig rett ut at sønnen min vanket med dårlige folk som var knyttet til kriminalitet, og at vi måtte forstå at det var best for alle parter at Modi ikke kom tilbake på skolen. «Ikke prøv deg på å få han tilbake dit», lød beskjeden, sier Saer.
Dagsavisen har vært i kontakt med Oslopolitiet for å gi dem anledning til å imøtegå farens påstand, noe de ikke har ønsket å kommentere nærmere.
I sin fulle rett
Selv om Modis skole mente det var gode grunner til at han og foreldrene burde gå med på et nytt skolebytte, var familien i sin fulle rett til å avvise alternative skoletilbud våren 2024. Dette fordi:
- Ifølge Opplæringsloven kan ikke en elev tvinges til å bytte skole med mindre det er fattet vedtak om det. Marte Gerhardsen, som på dette tidspunktet var Oslos skoledirektør og formelt satt med ansvaret for å fatte disse vedtakene i Osloskolen, fattet aldri noe slikt vedtak i Modis tilfelle.
- En skole kan heller ikke uten videre undervise en elev utenfor skolen – altså på en alternativ opplæringsarena. Unntaket er når PPT mener det er til elevens beste, og anbefaler denne løsningen i en sakkyndig vurdering om spesialundervisning. I Modis nyeste vedtak om spesialundervisning fra januar 2024, finnes ingen slik anbefaling.
Dette betød at Oslo kommune som skoleeier manglet et lovgrunnlag for å holde Modi borte fra nærskolen våren 2024.
Skoleeier har ikke tatt i bruk det lovverket de skal operere innenfor.
— Øivind Sterri, advokat med lang erfaring fra saker som omhandler barn
En rød tråd
En grundig vurdering av «barnets beste» etter knivepisoden den 6. februar i fjor, finnes ikke blant dokumentene om Modis skolegang.
– Det synes å være en rød tråd at både skolen og Utdanningsetaten har vært svært opptatt av hvordan de andre barna på skolen har det, og det er vel og bra. Men også Modi har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolens vurdering av dette finnes det ingen dokumentasjon på, sier Lippestad-advokat Tor Omar Nyquist og legger til:
– Det samme gjelder spørsmålet om hvordan utestengelsen påvirker han, både faglig og sosialt. Det er alvorlig.
– Hva forteller mangelen på dokumentasjon i denne saken deg?
– Juridisk sett er manglende dokumentasjon ofte et tegn på at man ikke har gjort det man skal. Man har ikke fulgt opp de pliktene man har som forvaltningsenhet, sier Nyquist.
Etter advokatens mening er dokumentasjonsarbeidet noe av det aller viktigste skolen og etaten kan gjøre når de står i vanskelige elevsaker:
– Det er kun på denne måten vi sikrer det vi kaller notoritet. Det vil si at det man gjør er etterprøvbart, gjennomsiktig og kan kontrolleres. Uten dokumentasjon ser vi ikke hvilke vurderinger som er gjort, slik tilfellet er i Modis sak, understreker Nyquist.
Les også: Slår alarm om ny trend: – Enkeltelever kontrollerer hele klasser og trinn (+)
– Kjenner oss ikke igjen
UiO-professor Kirsten Sandberg mener Modis sak har vært gjenstand for mange uformelle prosesser der Utdanningsetaten og skolen har forsøkt å få familien med på løsninger de mente var gode:
– Men dette krever enighet og samtykke. Når dette ikke førte fram, har etaten latt være å ta konsekvensen av det, og isteden bare latt det skure og gå. Saken er nærmest blottet for formelle vedtak, sier Sandberg, og slår fast:
– Her har skoleeier gjort seg skyldig i alvorlige brudd på guttens rettigheter og rettssikkerhet.
Utdanningsetaten ønsker ikke å svare Dagsavisen på hvordan de stiller seg til Sandbergs konkrete anklager som de er blitt forelagt. I sitt generelle e-postsvar, som er gjengitt nederst i saken, skriver juridisk direktør Kristian Olav Mørch likevel:
«Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene om at etaten og skolen har latt saken skure og gå, og at vi ikke har tatt hensyn til elevens beste.»
Les også: Rangerer hverandre som A-, B- og C-elever: Barn går gjennom opptaksprøver (+)
– En klar omgåelse av loven
Advokat Øyvind Sterri har strafferett og barnevernsrett som to av sine spesialområder. Han har bred erfaring med saker som omhandler barn og unge, og underviser i politi- og påtalerett ved Universitetet i Oslo.
Han har aldri tidligere hørt om tilfeller der skoleeier i samarbeid med politiet har nektet elever adgang til egen skole uten lovlig fattet vedtak:
– Nei, dette er ganske unikt. Det er også en klar omgåelse av opplæringslovens bestemmelser om pålagt skolebytte i paragraf 13–2. Skoleeier har ikke tatt i bruk det lovverket de skal operere innenfor, sier advokat Øyvind Sterri.
Det er et synspunkt jussprofessor Sandberg støtter:
– Situasjonen har helt klart vært krevende for skolen. Men det er uansett et spørsmål om hva skolen og skoleeier kunne ha gjort i denne situasjonen som ville ivaretatt Modi på en bedre måte. Det er så dramatisk å bli utestengt fra skolen i over fire måneder, sier Sandberg til Dagsavisen.
Modis pappa er ikke i tvil:
– Verken Utdanningsetaten, skolen eller politiet har på noe tidspunkt ønsket Modi tilbake på skolen etter det som skjedde på Grønland. Dessverre tok det tid før jeg forsto det. I min verden blir ikke en 15-åring kastet ut av sin egen skole, sier Saer.
Vi vurderer nå hvilke muligheter vi har for veien videre.
— Tor Omar Nyquist, advokatfirmaet Lippestad
Faren forteller til Dagsavisen at det aldri var aktuelt å sende sønnen til skolen mot skolens vilje:
– Jeg ønsket jo et godt samarbeid med skolen. Når du har fått beskjed om at barnet ditt ikke er velkommen dit, så er det jo ikke naturlig å sende barnet av gårde og håpe det beste. Det hadde jo ikke vært greit gjort overfor Modi heller, sier Saer.
Les også: Ekspertgruppe vil ha mer skoletilpasset lek i barnehagen – fagfolk steiler (+)
Ny start
I august i fjor startet Modi på en videregående skole i Oslo. 16-åringen forteller nå til Dagsavisen at han har det bra og trives.
– Det er veldig snille lærere på den nye skolen. De overdriver ikke hvis det er noe, og gjør jobben de skal, sier Modi.
Da Dagsavisen møtte han for første gang i mai i fjor, hadde Modi vært utestengt fra skolen sin i over tre måneder. Blikket virket trist og gledesløst. Han hadde ikke så mye å si. I dag har han glimt i øyet og snakker med energi i stemmen.
– Jeg føler jeg har det bedre som elev nå enn på den gamle skolen, selv om det var greie lærere der også, sier Modi.
Da straffesaken mot Modi og bestekameraten Amir startet i Oslo tingrett i slutten av januar i år, sto mye på spill for de to unge guttene. Modi endte opp med å bli dømt til 250 dagers samfunnsstraff. Fire måneder etter februar-episoden, skjedde nemlig det som ikke skulle skje. Den 14. juni 2024, da Modi og Amir hadde vært utestengt fra skolen i over fire måneder, havnet de på ny i en alvorlig hendelse.
Ifølge dommen slo Modi en mann i ryggen med et balltre. Kameraten Amir ble på sin side dømt til ett år og fem måneders fengsel for blant annet knivstikkingen 6. februar i fjor. Han ble også dømt for å ha knivstukket mannen Modi slo med balltre i juni-hendelsen. Denne dommen er nå anket.
Modi ønsker ikke å gå nærmere inn på hendelsene som skjedde i februar og juni. Han håper at han har lagt denne delen av livet bak seg.
Vurderer videre skritt
– Jeg har lyst til å gjøre det bedre i livet mitt. Utdanne meg og sånn. Få noe bra ut av livet framover, sier Modi til Dagsavisen.
Pappa Saer er håpefull.
– Jeg ser at han har lagt fra seg mye stress og uro. Mye har snudd til det bedre. Han er blitt mer moden og er glad for å gå på skolen. Hjemme ser vi en gutt som smiler igjen, sier pappa Saer til Dagsavisen.
Advokat Tor Omar Nyquist hos advokatfirmaet Lippestad, holder døren åpen for videre skritt i saken:
– Vi vurderer nå hvilke muligheter vi har for veien videre. Dette kan innebære klage til Sivilombudet eller å foreta andre rettslige skritt overfor Oslo kommune, sier Tor Omar Nyquist til Dagsavisen.
Les også: Mer skoletilpasset lek i barnehagen: Eksperter slår tilbake mot kritikken (+)
Utdanningsetaten svarer
Dagsavisen har stilt Utdanningsetaten i Oslo en lang rekke konkrete spørsmål knyttet til saken. Dette gjelder for eksempel hvorvidt etaten erkjenner at de to 15-åringene ble ulovlig utestengt fra sin egen skole. Avisen har også gitt etaten utstrakt mulighet til å imøtegå kritikk fra andre kilder i denne saken. Én uke etter at etatens juridiske direktør Kristian Olav Mørch fikk spørsmålene tilsendt, mottok Dagsavisen dette samlesvaret fra Utdanningsetaten, som her gjengis ordrett:
«Skolen og Utdanningsetaten forsøkte å finne løsninger som kunne ivareta både de to elevene som ble idømt besøksforbud, og de berørte medelevene.
Skolen var i en situasjon hvor det ikke var forsvarlig å gi de to elevene er fortsatt tilbud på skolen. De to elevene fikk besøksforbud ovenfor en medelev på skolen.
Sentralt verneombud fattet også vedtak om stans i arbeidet med en av elevene. I samarbeid med Utdanningsetaten, så ble det forsøkt iverksatt en rekke tiltak for å ivareta de to guttene. Foreldre var involvert i dette arbeidet. Vi mente at den beste løsningen var å gi eleven en til en undervisning, og lage et undervisningsopplegg som forberedte han best mulig for videregående skole. Gjennom et slikt opplegg kunne eleven fortsatt ha en tilknytning til (...) skole, samtidig som både han selv og hans medelever i periode ble skjermet. Dessverre så lyktes vi ikke med dette tiltaket.
Våre skoler håndterer hver eneste dag vanskelig situasjoner hvor blant annet elever er involvert i kriminalitet. Etaten opplever at skolene strekker seg langt for å ivareta elevene sine. Det gjelder også de elevene som utfordrer og som har store behov. Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene om at etaten og skolen har latt saken skure og gå, og at vi ikke har tatt hensyn til elevens beste.
Vi registrerer at Statsforvalteren mener det skulle vært fattet et vedtak i saken. Etaten ser at eleven og foreldrene i større grad skulle fått en mer formell og skriftlig begrunnelse for beslutningen om å gi eleven opplæring en annet sted enn skolen i en periode.
Tvunget skolebytte ble vurdert i denne saken. En slik løsning ble ikke vurdert å være til elevens beste. Verken han selv eller hans foreldre ønsket et nytt skolebytte. Det var videre kun noen måneder igjen av skoleåret. På bakgrunn av elevens omfattende faglige behov, så ville et bytte til en annen ordinær skole også vært svært vanskelig for han.»
---
Tips oss!
Kjenner du til lignende saker du vil fortelle oss om? Ta kontakt!
Journalist Karin Lillian Fladberg
karin.fladberg@dagsavisen.no/982 49 803
Journalist Kenneth Stensrud
kenneth.stensrud@dagsavisen.no
---
Les også: Osloskolen: E-læringskurs mot vold og trusler slaktes av lærere (+)
Les også: Osloskolen: Tusenvis av lærere vet ikke hvordan de skal møte vold og trusler (+)
Les også: Full klinsj om vold og trusler i Osloskolen (+)
