Innenriks

Sp og SV: Vil rydde ytterligere opp i drosjenæringen

Så sent som i fjor høst ryddet regjeringen opp i reglene for drosjenæringen. Men SV og Sp på stortinget mener det ikke er gjort nok, og fremmer egne forslag for Stortinget.

Regjeringen har så langt gjennomført en del tiltak for å rydde opp i næringen. Gjeninnføring av krav om bankgaranti og taklampe, kompetansekrav for løyvehavere og flere sanksjoneringsmuligheter for kontrollmyndighetene har vært med på å luke ut de mest useriøse aktørene, og maksimalprisen som ble innført etter budsjettforliket med SV har sikret kundene et mer oversiktlig prissystem.

– Vi mener allikevel at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre en næring der kundene kan være trygge, sier stortingsrepresentant og leder av transport- og kommunikasjonskomiteen, Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til Dagsavisen.

Han står bak forslagene sammen med SVs Mona Fagerås.

Hun sitter også i transport- og kommunikasjonskomiteen.

Drosjeutvalget

I 2022 oppnevnte dagens regjering Drosjeutvalget, som skulle se på drosjereguleringen i et helhetlig perspektiv. Utvalget leverte to delrapporter, den siste i mai 2024, og i begge rapportene ble det foreslått en rekke tiltak som skulle sikre en mer seriøs drosjenæring.

Blant annet kom det 1. september i fjor krav om at alle drosjer skulle være tilknyttet en sentral.

– Problemet er at et drosjeløyve kan være tilknyttet flere sentraler. I vårt forslag har vi foreslått at det skal kun være mulig å være tilknyttet en sentral, sier Mona Fagerås til Dagsavisen.

– Hvis regjeringen vil tilfredsstille fagbevegelsen når det skal forhandles om NTP i Stortinget, må den komme til oss, konstaterer Mona Fagerås i SV.

«Næringen får nødvendig fornyelse til glede for forbrukerne», sa daværende leder for transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Helge Orten (H) i november 2020.

«Et politisk røvertokt mot drosjenæringen», skrev tidligere redaktør for Norges Taxiforbund, Atle Hagtun, i Bladet Taxi i 2021.

«Da står vi der vi står, med en regjering som ønsker løsarbeidersamfunn og sosial dumping velkommen, og som heller ikke bryr seg reelt om like vilkår, skrev han.

– I dag er drosjenæringen et salig kaos, takket være Solberg-regjeringens frislipp av drosjenæringen i 2020. Regjeringen fjernet behovsprøvingen som fram til da begrenset antallet aktører i markedet. Hensikten var å la markedet styre drosjenæringen, sier Mona Fagerås i SV.

I 2022 stoppet regjeringen Støre frislippet, og kom med en rekke nye krav til drosjenæringen.

Les også: Drosjeeier: – Taxinæringen er blitt en cowboybransje

Ulike priser

– For kundene er det viktig at det er tydelig hvilken sentral som håndterer opplysninger som bilens bevegelser, hvem som har kjørt turen og hvem som er klageinstans ved uenigheter. Forslagsstillerne understreker allikevel at det er forskjell på en drosjesentral og en oppdragsformidler, slik at et løyve kan hente oppdrag fra flere aktører eller plattformer, sier Fagerås.

Vi i SV er glad for at Sp gikk ut av regjering. Nå har vi brukt den forhandlingsposisjonen SV har hatt til å drive frem nye forslag i samarbeid med Sp.

—  Mona Fagerås (SV)

– Noe som førte til veldig ulike priser drosjeselskapene imellom. Frislippet har ført til at det ikke lenger var mulig å leve av å være drosjesjåfør. Det var en katastrofe for næringen det regjeringen gjorde da, sier Fagerås.

«For å sikre at omsetningen i næringen registreres på tilstrekkelig måte, er det viktig at et løyve kun kan være tilknyttet en taxisentral. Ved tilknytning til flere drosjesentraler samtidig kan det oppstå uklarheter om hvor turer skal registreres, og slik vil ikke sentralene selv heller kunne oppfylle sin rolle som garantist for en hvit økonomi», skriver de i bakgrunnen for dette forslaget, som ble lagt fram for Stortinget onsdag.

– Vi i SV er glad for at Sp gikk ut av regjering. Nå har vi brukt den forhandlingsposisjonen SV har hatt til å drive fram nye forslag i samarbeid med Sp, sier Fagerås.

---

Sp og Svs forslag til nye drosjeregler

  • Stortinget ber regjeringen innføre et vilkår om at løyvehavere kun kan være tilknyttet én sentral samtidig.
  • Stortinget ber regjeringen sørge for at kontraktsmarkedet (skolekjøring og pasientreiser) inngår i eneretter i de områdene hvor dette tildeles.
  • Stortinget ber regjeringen gjeninnføre fylkesvise løyvedistrikt.
  • Stortinget ber regjeringen endre pasientreiseforskriften slik at der helseforetakene ikke har inngått kontrakt om pasienttransport, skal helseforetakene tilby en ordning der pasienten kan ta drosje uten å betale mer enn egenandelen for transporten.

---

De nye forslagene Fagerås og Gjelsvik nå kommer med har forankring i Drosjeutvalgets mindretall.

– Bak forslagene står LO, Fellesforbundet og drosjenæringens representanter i Drosjeutvalget. Og er godt forankret i den politiske plattformen Ap og Sp sto bak og i samarbeidet med SV i Stortinget, sier han.

– Forslaget om tilknytning til én sentral står et bredt flertall i Drosjeutvalget bak, men de øvrige forslagene Fagerås og Gjelsvik nå kommer med har forankring i Drosjeutvalgets mindretall, legger han til.

Pasienttransport

Dokument 8-forslaget ble lagt fram onsdag, og skal først opp til behandling i transport- og kommunikasjonskomiteen.

– Vi håper på en rask fremdrift, og at dette kan behandles i Stortinget før sommeren, sier Gjelsvik, som blant annet trekker fram forslaget om pasientreiser.

– Utfordringen for Norge er ikke at vi mangler høyhastighetsbaner, men at vi har alt for mange tog som beveger seg i sneglefart, sier Sigbjørn Gjelsvik (Sp), ny leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

I de områder hvor helseforetakene ikke har inngått kontrakter om pasienttransport, må pasienter som har rett til pasienttransport selv legge ut for transporten og søke refusjon fra Helfo.

– Vi mener dette medfører en urimelig økonomisk belastning for pasienter, spesielt de med dårlig råd, og mener derfor at pasienttransportforskriften må endres slik at pasienten kun betaler egenandel også der helseforetakene ikke har inngått kontakter om pasienttransport, sier Sigbjørn Gjelsvik.

Ville sette kunden i sentrum

Høyres transportpolitiske talsperson Trond Helleland, sier til Dagsavisen at målet med Solberg-regjeringens reform var å sette kunden i sentrum og få mer søkelys på når og hvor behovet for drosjetransport var størst.

– Jeg tror det vil bli litt enklere å prioritere FRE16 når man ikke regner med momsen, mener samferdselspolitisk talsperson Trond Helleland i Høyre. Foto: Torstein Bøe / NTB

– Det var viktig for oss å gjøre det lettere å etablere seg i markedet og øke konkurransen. Det er ikke slik at drosjemarkedet fungerte godt før reformen heller: i årene før reformen økte drosjetakstene samtidig som inntjeningen gikk ned hvert år. Å gå tilbake til tidligere regler vil kunne ramme både drosjekunder og næringsaktører, sier Trond Helleland.

Det er ting som ikke fungerer godt nok i dag. Derfor er det viktig at vi fortsetter jobben med å forbedre drosjemarkedet, både for kundene og for sjåførene.

—  Trond Helleland (H)

– Det er ting som ikke fungerer godt nok i dag. Derfor er det viktig at vi fortsetter jobben med å forbedre drosjemarkedet, både for kundene og for sjåførene. Høyre er opptatt av at en oppdatering av regelverket må fremme teknologioptimisme, modernisering av bransjen og styrke forbrukerrettighetene. Vi vil ta stilling til forslagene fra SV og Sp når de kommer til behandling i transportkomiteen, sier han.

Les også: En helt ny måte å ta taxi på: – Rart at ikke andre flyplasser har dette systemet

Les også: Nå er det makspris på taxi i byene

Mer fra Dagsavisen