Dagsavisen har skrevet om Modi, som under hans siste år på grunnskolen plutselig fikk beskjed om at han ikke lenger var velkommen på ungdomsskolen sin i Oslo. Utestengelsen skjedde over natta og var ikke forankret i et lovlig fattet vedtak.
I praksis mistet 15-åringen flere måneders skolegang.
– Jeg er ikke i tvil om at det har skjedd feil her som har ført til brudd på hans rettigheter, sier advokat Tor Omar Nyquist i Advokatfirmaet Lippestad, som i etterkant av Dagsavisens arbeid med denne saken har valgt å representere Modi pro bono (gratis, red.anm.).
Dagsavisen kan nå avdekke hvordan politiet la press på skoleeier for å få eleven ekskludert, til tross for at politiet ikke har noen myndighet til å bestemme hvilken skole en elev kan gå på. Det er det kun skoleeier Utdanningsetaten som kan.
Bakgrunn: 15-åring ulovlig kastet ut av sin egen skole
– Politiet hadde bestemt det
Bakgrunnen for utestengelsen var en knivstikking på Grønland 6. februar 2024, som politiet mente Modi var innblandet i. Etter dette fikk 15-åringen beskjed av skolen om å holde seg hjemme. Han ble aldri ønsket velkommen tilbake.
Også Modis venn og medelev, Amir, fikk beskjed om å holde seg borte fra skolen etter å ha blitt siktet i saken. Dagsavisen har valgt å gi de to guttene fiktive navn, for å beskytte deres identitet.
Allerede samme kveld som knivstikkingen skjedde, ble Amirs mor oppringt av en ansatt på ungdomsskolen.
Beskjeden var ifølge moren klar:
– Politiet hadde bestemt at det var best om Amir holdt seg hjemme, forteller moren til Dagsavisen.
Dette viser at det skal ha vært kommunikasjon mellom politiet og skolen allerede samme dag som knivstikkingen fant sted.
Modis far forteller om en lignende samtale.
– Sjokkbeskjeden kom i en telefonsamtale med rektor flere uker etter hendelsen på Grønland. Hun sa at skoleeier og politiet sammen hadde bestemt at det var det beste for alle parter at Modi ikke kom tilbake på skolen, sier han.
Dette skal han også ha fått vite direkte fra politiet. Noen dager etter å ha deltatt på et samarbeidsmøte med politiet og skolen den 20. februar 2024, skal han ha blitt oppringt av en politikontakt.
– Han sa temmelig rett ut at sønnen min vanket med dårlige folk som var knyttet til kriminalitet, og at vi måtte forstå at det var best for alle parter at Modi ikke kom tilbake på skolen. «Ikke prøv deg på å få han tilbake dit» lød beskjeden, sier faren.
Dagsavisen har vært i kontakt med Oslopolitiet for å gi dem anledning til å imøtegå farens påstand, noe de ikke har gjort.
Les også: Polititabbe: Fulgte ikke loven da de skulle gi 15-åring besøksforbud (+)
Omfattende møtevirksomhet
I dagene etter knivstikkingen, som skjedde utenfor skoletid og i en helt annen Oslo-bydel, var det flere møter mellom representanter fra politiet, skolen og Utdanningsetaten, der Modi var tema. Også barnevernet og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) var involvert i disse samtalene, ifølge møtereferater som Dagsavisen har sett.
I noen møter var elevens foreldre til stede. I andre ikke.
Referatene viser at politiet ga klar beskjed til Modis skole om at de mente hans tilstedeværelse ville bidra til å skape et utrygt miljø for andre elever.
I et møte den 20. februar 2024 var politiets innspill at Modi «må bort fra miljøet på [skolen]», fordi de mente det vil være til hans eget beste.
Parallelt med all denne møtevirksomheten, jobbet Utdanningsetaten med å finne alternative opplæringstilbud for 15-åringen.
Mener politiet i praksis la ned «skoleforbud» mot elev
I en redegjørelse til Advokatfirmaet Lippestad, gir Utdanningsetaten tydelig uttrykk for at politiets syn og handlinger har hatt avgjørende betydning for utfallet av saken.
«Politiet har i dialog med skolen vært klare på at det ikke har vært forsvarlig å ha eleven på skolen», skriver etaten til advokatfirmaet.
Etaten skriver videre at politiet sågar frarådet dem å tilby Modi et tilbud på en annen nærliggende skole.
Utdanningsetaten peker også på hovedverneombudet deres, som i etterkant av knivstikkingen benyttet seg av arbeidsmiljøloven for å stoppe alt arbeid med Modi og Amir ved Oslo-skolen. Dette så etatshovedverneombudet seg nødt til av sikkerhetshensyn, basert på informasjonen vernetjenesten hadde fått.
Konklusjonen til Utdanningsetaten er at skolen «ble satt i en situasjon hvor både politi og hovedverneombud i praksis la ned forbud mot at Modi kunne fortsette på [skolen]».
---
Skolen i skvis
- Hvordan skal skolen og samfunnet håndtere barn som begår kriminalitet, ivareta deres rett til opplæring og samtidig sikre tryggheten til både elever og lærere?
- I februar 2024 havnet tiendeklassingene Modi og Amir i en voldelig konfrontasjon med en 19-åring.
- Modi og Amir ble umiddelbart utestengt fra sin nærskole, og forble utestengt ut skoleåret – uten at det ble fattet skriftlig vedtak eller gitt en formell begrunnelse.
- Av hensyn til de involverte elevene bruker Dagsavisen fiktive navn på guttene og unnlater å navngi skolen.
- Dagsavisen har gjennom flere år belyst utfordringer i skolen, herunder vold og trusler mot både lærere og elever.
---
Advokat Hilde Marie Ims har jobbet som forsvarer for mindreårige i en årrekke, deriblant for Amir fram til august 2024. Hun mener den lange utestengingen fra skolen ville vært uforholdsmessig streng, selv med et gyldig vedtak.
– At det ikke ligger et lovlig fattet vedtak i bunn på noe som er så inngripende som å holde noen borte fra skolen, det er sterkt kritikkverdig, sier advokaten til Dagsavisen.
Hun synes denne saken er oppsiktsvekkende, inkludert politiets håndtering av den.
– Dette er jo ikke noe politiet overhodet kan legge seg opp i, sier hun.
Peker tilbake på Utdanningsetaten
Dagsavisen har stilt politiet i Oslo en rekke spørsmål om Utdanningsetatens redegjørelse, som gir inntrykk av at politiet presset dem til å ekskludere eleven fra skolen. Vi har blant annet spurt politiet om det er vanlig at politiet gir råd til skoler om hvor visse elever bør gå, og hvorvidt politiet anser dette som en del av sitt arbeid for å forebygge vold og kriminalitet blant unge.
Dette har de ikke ønsket å svare på, tross gjentatte oppfordringer.
Da saken nærmet seg publisering, fikk vi derimot endelig et svar fra politiet, som avviser at de i praksis nedla forbud mot at Modi fikk fortsette på skolen slik Utdanningsetaten hevder. De fraskriver seg alt ansvar for at eleven ble kastet ut av skolen på ulovlig vis.
– Politiet ønsker å understreke at det er Utdanningsetaten som gjør vedtak når det gjelder skole og skolebytte, presiserer Unni T. Grøndal, pressesjef i Oslo politidistrikt, til Dagsavisen.
Det har hun helt rett i. Men, som Dagsavisen har avslørt, ble det aldri fattet noe gyldig vedtak om verken bortvisning eller tvungent skolebytte for Modi.
Fikk besøksforbud mot medelev
Hovedgrunnen til at Utdanningsetaten mener politiet nærmest tvang dem til å holde Modi borte fra skolen, var besøksforbudet som politiet ila unggutten etter knivstikkingen på Grønland.
Besøksforbudet skulle beskytte ei jente på skolen som kan knyttes til 19-åringen som ble knivstukket. Mannen ble alvorlig, men ikke livstruende, skadet. Han var ikke elev på Modis skole.
Grøndal i Oslo-politiet forteller at besøksforbudet ble ilagt av hensyn til medelevens sikkerhet.
– Det var helt nødvendig å informere skolen, sier hun.
Politiet oversendte besøksforbudet i en epost til Modis skole den 5. mars 2024. I eposten kom politiet med en klar forventning om at skolen skulle gjøre det de kunne for at besøksforbudet ble fulgt opp.
I eposten til skolen skriver politiet: «Det vises til at skolen skal tilrettelegge for at besøksforbudene kan opprettholdes og de skal vurdere om det er nødvendig med skolebytte. Da er skolen og Utdanningsetaten avhengig av å vite alvoret i den konkrete saken».
Dagsavisen kan nå avsløre at politiet ikke forkynte besøksforbudet mot Modi, som var avgjørende for hans videre skolegang, på riktig måte.
Dette kan du lese mer om her.
---
Hva er et besøksforbud?
- Et besøksforbud er et forebyggende tiltak som gjør at noen forbys å oppholde seg på et bestemt sted, eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.
- Hensikten er å beskytte personer mot vold og trusler og hindre andre i å begå slike straffbare handlinger.
- Besøksforbudet settes ofte for kortere perioder av gangen, inntil maks ett år, men kan forlenges ved en ny vurdering.
- Hvis man bryter et besøksforbud, kan man få straff med bot eller fengsel.
Kilder: Lovdata & politiet
---
Les også: – Demokratiet har ikke råd til å støtte Musk
Mener eleven må ta sin del av skylden
Uavhengig av hvor mye press Utdanningsetaten skal ha følt på grunn av politiets besøksforbud, er det kun de som kan fatte vedtak om at en elev skal få undervisning på et annet sted enn skolen som barnet tilhører.
– Skoler har ingen plikt etter opplæringsloven til å sørge for å følge opp besøksforbud, sier Hilde Austad, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, som uttaler seg på generelt grunnlag.
Likevel har etaten gjentatte ganger gitt uttrykk for at de ikke hadde noe valg. Kristian Olav Mørch, juridisk direktør i Utdanningsetaten, skriver i en uttalelse til Dagsavisen at skolen hadde «i liten grad mulighet til å gi eleven opplæring», med nok en henvisning til politiets besøksforbud og etathovedverneombudets stans i arbeid på skolen.
Men Utdanningsetaten peker ikke bare på politiet og etatshovedverneombudet. De mener også eleven selv må ta sin del av skylden for at han ikke fikk fortsette på skolen.
«Etter vår vurdering må også Modi bære deler av ansvaret for at det blant annet ble fattet en avgjørelse om besøksforbud mot en medelev», skriver Mørch i et brev til Modis advokat, med henvisning til voldshendelsen på Grønland.
Det får advokat Tor Omar Nyquist til å reagere.
– Jeg syns det er særlig bekymringsfullt at Utdanningsetaten, selv etter tydelige tilbakemeldinger fra statsforvalteren om at det både er mangler i dokumentasjon, saksbehandlingen og brudd på rettigheter, fortsetter å skylde på barnet og foreldrene og ikke tar noe ansvar selv, sier han.
Utdanningsetatens juridiske direktør ser helt annerledes på saken.
– Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at vi har skyldt på eleven, sier Mørch til Dagsavisen.
Ville fortsette på skolen sin
Etter at Modi ikke lenger ble ønsket velkommen på ungdomsskolen sin, ble det forsøkt å gi tenåringen andre undervisningstilbud. Dette var noe verken eleven selv eller foreldrene hans ønsket.
– Jeg sa tydelig ifra om at jeg ikke trodde det ville være bra for Modi å bytte skole enda en gang, bare et halvt år før slutten av 10. klasse og oppstart på ny, videregående skole, forteller faren.
Dette tok ikke Utdanningsetaten hensyn til, til tross for at Modi hadde rett til å si nei til de alternative undervisningstilbudene.
Faren forteller videre at det aldri var aktuelt å sende sønnen på skolen og trosse «forbudet» de hadde gitt ham.
– Jeg ønsket jo et godt samarbeid med skolen. Når du har fått beskjed om at barnet ditt ikke er velkommen dit, så er det jo ikke naturlig å sende barnet av gårde og håpe det beste. Det hadde jo ikke vært greit gjort overfor Modi heller, sier faren til Dagsavisen.
Dette har vært en krevende sak for alle involverte, også for oss som skole.
— Rektor
Les også: Nå sier barnespesialister stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid
Har fortsatt rett til opplæring
I forarbeidene til bestemmelsen om besøksforbud åpnes det opp for at slike forbud kan brukes som et verktøy for å beskytte elever på en skole.
Dagsavisen har derfor sett nærmere på hva som er vanlig praksis i Norge når en skoleelev blir ilagt besøksforbud mot en medelev. Det er et sjeldent, men ikke ukjent, fenomen.
Kunnskapsdepartementet opplyser til Dagsavisen at de er kjent med problemstillingen. Likevel finnes det ingen klare retningslinjer for hvordan skoler skal håndtere dette.
Departementet peker på to hensyn som må tas samtidig:
- Skolene bør legge til rette for at besøksforbudet kan overholdes.
- Eleven som har blitt pålagt besøksforbud vil fremdeles ha rett til opplæring.
«Skolen bør ha tett samarbeid med politiet for å finne gode løsninger i det enkelte tilfellet», skriver Kunnskapsdepartementet i en generell uttalelse til Dagsavisen.
Rektor på Modis skole erkjenner at det var utfordrende for dem å forholde seg til besøksforbudet Modi fikk mot en medelev.
– Dette har vært en krevende sak for alle involverte, også for oss som skole, sier rektoren til Dagsavisen.
Hadde vært i politiets søkelys tidligere
21. januar 2025 startet rettssaken mot Modi og kompisen Amir. Da kom det fram at politiet hadde registrert saker mot begge guttene en rekke ganger før knivstikkingsepisoden på Grønland i februar 2024. Dette skal ha dreid seg om langt mindre alvorlige saker, før de var gamle nok til å kunne straffeforfølges.
Skolen hadde dessuten flere ganger uttrykt bekymring til foresatte, barnevernet og politiet om de to elevene.
Uansett skal ikke elevers aktiviteter utenfor skolen, inkludert mulige lovbrudd, nekte dem retten til skolegang.
– All utestengelse av elever fra grunnskolen er i strid med opplæringsloven, med mindre skoleeier har et rettslig grunnlag for noe annet. Dersom en elev skal holdes borte fra opplæringen må det fattes vedtak om bortvisning eller pålagt skolebytte, sier Austad i Utdanningsdirektoratet, som ikke kjenner til denne konkrete saken.
– Alvorlig for samfunnet
Det ble aldri fattet noe vedtak om tvungent skolebytte for Modi, og vedtak om bortvisning kan kun gis for inntil tre dager om gangen for ungdomsskoleelever.
– Det er alvorlig både for den enkelte og samfunnet dersom kommunene ikke aktivt sørger for at barn og ungdom får oppfylt sin rett og plikt til grunnskoleopplæring, sier Austad på generelt grunnlag.
Advokat Hilde Marie Ims vil ikke gå så langt som å konstatere at det å utestenge elevene fra skolen har ført til at de har begått ny kriminalitet, men mener det i hvert fall ikke har virket forebyggende.
– Uten skoleplass faller du ut av alt, og da blir du bare henvist til de som er igjen på gata, sier den erfarne advokaten.
Både Modi og Amir ble dømt for lovbrudd som skjedde etter utkastelsen fra skolen.
---
Les mer:
Over natten ble Modi (15) ulovlig utestengt fra skolen
Professor i barnerett: – Alvorlige brudd på guttens rettssikkerhet (+)
Polititabbe: Fulgte ikke loven da de skulle gi 15-åring besøksforbud (+)
Drama i kulissene: Direktørtopper lovet at 15-åringer skulle holdes unna nærskolen (+)
Debatt: – Bortvisning er et svært enkelt tiltak for å løse komplekse utfordringer
Kommentar: Vi må snakke om Modi (+)
---
---
Tips oss!
Kjenner du til lignende saker du har lyst til å tipse oss om? Ta kontakt!
Journalist Karin Lillian Fladberg
karin.fladberg@dagsavisen.no/982 49 803
Journalist Kenneth Stensrud
kenneth.stensrud@dagsavisen.no
---