6. februar 2024 blir en 19-åring knivstukket på Grønland i Oslo. To 15-åringer blir senere siktet i saken. Som Dagsavisen har avdekket, blir begge deretter kastet ut av ungdomsskolen – uten lovlig fattet vedtak – og nektet å komme tilbake.
Utdanningsetaten peker på politiet og mener de i praksis forbød den ene 15-åringen, som vi har valgt å kalle Modi, å fortsette på skolen. Dette begrunner de med et besøksforbud som politiet ila guttene mot medelever på samme skole.
Nå kan Dagsavisen avsløre at politiet aldri sørget for å få foreldrenes underskrift på besøksforbudet de ila den mindreårige gutten. De skal heller ikke ha gitt familien en kopi av forbudet, noe som kreves av loven. Dette innebærer at besøksforbudet til Modi ikke ble forkynt på riktig måte.
Bakgrunn: 15-åring ulovlig kastet ut av sin egen skole
---
Nøkkelord
- Besøksforbud
- Et besøksforbud er et forebyggende tiltak som gjør at noen forbys å oppholde seg på et bestemt sted, eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.
- Hensikten er å beskytte personer mot vold og trusler og hindre andre i å begå slike straffbare handlinger. Hvis man bryter et besøksforbud, kan man få straff med bot eller fengsel.
- Forkynnelse
- Å forkynne er å informere en person om en rettslig avgjørelse som berører dem.
- Når en forkynnelse skjer ansikt til ansikt, i stedet for via et brev, gjennomføres denne av et såkalt stevnevitne. Som regel er dette en tjenesteperson fra politiet.
Kilder: Store Norske Leksikon, Lovdata & politiet
---
Spesielle regler for mindreårige
Det stilles strenge krav til hvordan besøksforbud skal forkynnes. Å bryte et besøksforbud er nemlig straffbart og kan føre til bot eller fengsel i inntil ett år.
Derfor er et av kravene at alle skal opplyses om følgene av å bryte det.
For å forsikre seg om at innholdet er forstått, skal det formidles på et språk som vedkommende behersker, og det er vanlig at personen må gjengi hovedpunktene i hva besøksforbudet går ut på.
Forkynnelsen skal signeres og det er et krav i loven at man skal sitte igjen med en kopi av besøksforbudet.
Når en mindreårig blir ilagt et besøksforbud kreves det dessuten at personens verger, i dette tilfellet Modis foreldre, også får det forkynt.
Det ble altså ikke gjort på riktig måte i denne saken.
Les også: Politiet rådet skole til å kvitte seg med elever (+)
Kun signert av 15-åringen
Foreldrene hevder at de ikke en gang var klar over at det fantes et besøksforbud.
– Besøksforbudet fikk jeg vite om i en telefonsamtale med rektor flere uker etter hendelsen på Grønland, forteller Modis far til Dagsavisen.
Dagsavisen har derfor bedt politiet dokumentere hvordan besøksforbudet til Modi ble forkynt. Som svar får vi at dette skjedde under et politiavhør i anledning løslatelse fra varetekt, samme dag som besøksforbudet trådte i kraft den 13. februar 2024. Til stede var gutten, hans forsvarer og politiet. Foreldrene har også bekreftet at de var til stede, men kan ikke huske noe om et besøksforbud.
– På selve signaturen på forkynnelsen er det kun Modis navn, men alle de andre var til stede i rommet og ble forklart hva besøksforbudet innebar og alle fikk stille spørsmål, forteller politiadvokat Hanna Kaplon.
Dagsavisen har fått det bekreftet fra to andre kilder at besøksforbudet kun har 15-åringens signatur.
– Besøksforbudet ble forkynt i avhør når alle var til stede i rommet. Dette ble ansett tilstrekkelig når også forsvarer var der, legger politiadvokat Kaplon til når vi ber henne forklare hvorfor forkynnelsen ikke ble signert av guttens foreldre.
Flere kilder Dagsavisen har snakket med sier på sin side at dette ikke er tilstrekkelig. Det er som nevnt nemlig et krav at forkynnelser mot mindreårige må signeres av deres verger. Det bekrefter blant andre Inger Mysen Conradsen, høyskolelektor ved Politihøgskolen som underviser politiets kommende påtalejurister.
– Svaret er ja, det formelle kravet er at et besøksforbud rettet mot en mindreårig må signeres av personens verger. Begge må få dette forkynt som loven krever, sier Conradsen, som tidligere har jobbet som politiadvokat og som i denne saken kun uttaler seg på generelt grunnlag.
At besøksforbudet ikke er forkynt på rett måte til guttens foreldre, er et brudd på Modis rettssikkerhet.
— Kirsten Sandberg, professor med barnerett som spesialfelt
– Brudd på Modis rettssikkerhet
Høyskolelektoren bekrefter også at samtlige personer som får et besøksforbud forkynt, inkludert verger, må sitte igjen med en kopi av beslutningen. En slik kopi inneholder blant annet informasjon om hvilke rettigheter de har for å klage på avgjørelsen.
Politiet har ikke klart å dokumentere at dette ble gjort i denne saken.
Dette bidro til at foreldrene i praksis ikke fikk mulighet til å klage besøksforbudet, som gjorde at sønnen deres ble ekskludert fra skolen, inn for retten.
– At besøksforbudet ikke er forkynt på rett måte til guttens foreldre, er et brudd på Modis rettssikkerhet. Det er jo for hans skyld at foreldrene skal varsles om besøksforbudet og konsekvensene av å bryte det. Dette handler om foreldrenes mulighet til oppfylle foreldreansvaret, forteller Kirsten Sandberg, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, som har barnerett som et av sine spesialfelt.
Dagsavisen har vært i kontakt med Modis daværende forsvarer som var til stede under avhøret 13. februar 2024. Til tross for gjentatte oppfordringer, har advokaten ikke ønsket å fortelle om omstendighetene rundt forkynnelsen av besøksforbudet.
At politiet ser så lemfeldig på et besøksforbud som i realiteten fratar dem skolegangen deres, er svært alvorlig
— Øyvind Sterri, advokat
Mener politiet har misbrukt loven
Besøksforbudet som ikke ble riktig forkynt til Modis foreldre, var altså hovedargumentet Utdanningsetaten brukte for å holde eleven borte fra skolen. En medelev som også var involvert i knivstikkingen 6. februar 2024, som vi har valgt å kalle Amir, ble ilagt samme besøksforbud og ekskludert fra skolen.
Begge mistet derfor i praksis siste halvdel av 10. klasse, og dermed også avslutningen på grunnskolen. Samtidig sier loven at et besøksforbud ikke kan ilegges hvis det anses som et uforholdsmessig inngrep.
---
Skolen i skvis
- Hvordan skal skolen og samfunnet håndtere barn som begår kriminalitet, ivareta deres rett til opplæring og samtidig sikre tryggheten til både elever og lærere?
- I februar 2024 havnet tiendeklassingene Modi og Amir i en voldelig konfrontasjon med en 19-åring.
- Modi og Amir ble umiddelbart utestengt fra sin nærskole, og forble utestengt ut skoleåret – uten at det ble fattet skriftlig vedtak eller gitt en formell begrunnelse.
- Av hensyn til de involverte elevene bruker Dagsavisen fiktive navn på guttene og unnlater å navngi skolen.
- Dagsavisen har gjennom flere år belyst utfordringer i skolen, herunder vold og trusler mot både lærere og elever.
---
Advokat Øyvind Sterri har omfattende prosedyreerfaring, både som forsvarer og bistandsadvokat i straffesaker. Han stiller seg kritisk til at besøksforbudet i det hele tatt ble ilagt.
– Besøksforbudet mot de to 15-åringene er etter min mening gitt på sviktende grunnlag. Bestemmelsen er ikke ment for barn som går på skole samme sted. Da er det Opplæringslovens bestemmelser om tvungent skolebytte som skoleeier må vurdere, sier han.
Sterri, som også underviser i politi- og påtalerett ved Universitetet i Oslo på deltid, mener videre at politiet har håndtert denne saken helt feil.
– Jeg mener det er misbruk av lovbestemmelsen og dens intensjon når politiet ilegger besøksforbud, som i praksis fratar to 15 år gamle barn retten og plikten til å gå på skolen de tilhører.
– Forandrer det saken at guttene hadde vært innblandet i et slagsmål der de var mistenkt for å stå bak en knivstikking som skadet en annen person alvorlig?
– Vi snakker her om 15 år gamle barn. At politiet ser så lemfeldig på et besøksforbud som i realiteten fratar dem skolegangen deres, er uansett svært alvorlig og et misbruk av bestemmelsen fra politiets side. Tiltak skal aldri være mer inngripende enn det som er nødvendig for å forebygge en eventuell eskalering av konflikten, svarer Sterri.
– Helt hinsides
Den erfarne advokaten mener politiet kunne håndtert saken på en mer løsningsorientert måte.
– De kunne for eksempel sagt at besøksforbudet gjaldt utenfor skolens område på kvelder og i helger, men ikke på skolen i skoletida. På skolens område er det tross alt lærere og andre voksne til stede, sier han.
Professor Kirsten Sandberg er også av den oppfatning at besøksforbudet var et uforholdsmessig inngrep.
– Det å holde et 15 år gammelt barn borte fra sin egen skole i over fire måneder er helt hinsides. Det er en utrolig lang periode for en slik episode, sier professoren og viser til knivstikkingen 6. februar 2024.
Hun har tidligere vært leder av FNs komité for barns rettigheter, og mener at Modi er blitt ulovlig kastet ut av skolen og fratatt retten til undervisning.
– Det er vanskelig å forstå om det virkelig har blitt gjort nok for å gjøre det mulig for Modi å fortsette på den skolen han tilhørte og ville gå på. Det virker egentlig som om man har blitt så skremt av det som skjedde 6. februar, og det politiet har sagt i den forbindelse, at situasjonen har blitt helt fastlåst, sier Sandberg.
Var ekstra nøye under forlengelsen av forbudet
Da besøksforbudet skulle fornyes i juni 2024, etter at Dagsavisen hadde begynt å se nærmere på saken, valgte politiet en helt annen fremgangsmåte. Denne gangen sørget politiet for at det ikke kunne levnes noen tvil om at besøksforbudet hadde blitt forkynt på korrekt vis.
12. juni 2024, dagen før besøksforbudet utløp, ble Modi plukket opp av politibetjenter mens han var ute med noen venner, og kjørt hjem i baksetet på en politibil, ifølge faren. Han forteller videre at sønnen ringte ham fra politibilen, virket skremt og sa at han måtte komme ned og møte dem.
Det hele opplevdes dramatisk for familien.
I regnværet, utenfor morens bolig, leste politiet opp besøksforbudet, samt rettigheter og forpliktelser knyttet til dette. Ifølge faren brukte de en halvtimes tid på å forkynne dem det fornyede besøksforbudet og få deres signaturer. Denne gangen fikk de også en kopi av forbudet. Altså helt i henhold til boka.
Politiet delte sensitiv informasjon uten å varsle foreldrene
Dagsavisen kan nå fortelle at politiet ikke bare tabbet seg ut ved forkynnelsen av besøksforbudet. Heller ikke ved deling av sensitiv informasjon med skolen fulgte politiet normal prosedyre.
5. mars 2024 sendte politiet både besøksforbudet og siktelsen mot Modi til skolen. Dette var deling av svært sensitive opplysninger i en pågående straffesak.
I en veileder fra Riksadvokaten står det at politiet som hovedregel må varsle om deling av denne typen informasjon til personen som omtales. Det bør helst skje før opplysningene utleveres, slik at vedkommende får anledning til å kreve utsettelse og klage på avgjørelsen.
Men Modi og hans foreldre ble aldri varslet om at politiet sendte siktelsen og besøksforbudet til skolen.
– Dette ble ikke gjort her på grunn av hasteelementet. Besøksforbudet var trådt i kraft og det var nødvendig å dele siktelsen umiddelbart med skolen for å beskytte fornærmede, sier politiadvokat Hanna Kaplon.
Hun svarer ikke på oppfølgingsspørsmål om hvorfor det først 5. mars hastet å oversende siktelsen og besøksforbudet til skolen, når besøksforbudet allerede hadde trådt i kraft tre uker tidligere. Hun svarer heller ikke på spørsmål om hvorfor politiet selv ikke i ettertid informerte foreldrene om delingen av opplysningene med skolen.
Politiadvokaten forteller at hun hadde en telefonsamtale med rektor samme dag som hun oversendte opplysningene til skolen den 5. mars.
– Etter samtalen vurderte jeg at det var nødvendig å dele siktelsen med skolen, sier hun.
Hun vil ikke kommentere hva som ble sagt under samtalen som førte til at skolen formelt fikk overlevert siktelsen og besøksforbudet.
Opplysningene skal ikke spres i større grad enn nødvendig.
— Maren Vaagan, juridisk fagdirektør i Datatilsynet
Delte sensitiv informasjon på Teams
Dagsavisen kan nå fortelle at skolen visste om besøksforbudet allerede 14. februar 2024, dagen etter at det trådte i kraft.
Allerede da informerte nemlig Modis skole om besøksforbudet i et tverrfaglig møte med representanter fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), forebyggingsenheten SaLTo og barnevernet. Rektor var blant deltakerne på møtet.
Dette er altså 20 dager før politiet formelt oversendte besøksforbudet til skolen via epost – og uten at Modis foreldre var klar over at det fantes, ifølge dem selv.
Dagsavisen har dokumentasjon som viser at skolen, politiet og andre etater deltok i flere møter, blant annet på Teams, der sensitiv informasjon om de to elevene ble delt.
– Politiet deltar, i tråd med politiinstruksen og politiloven, i jevnlige tverretatlige møter. Spesielt retter samarbeidsmøtene seg mot skole- og sosialmyndigheter. Når det gjelder informasjonsdeling er ikke taushetsplikten til hinder når det som deles med andre offentlige organer er for å forebygge lovbrudd, sier Unni T. Grøndal, pressesjef i Oslo politidistrikt.
Kritisk til skolens informasjonsspredning
Når politiet deler sensitive personopplysninger med andre offentlige organer for å forebygge lovbrudd, anvender de politiregisterloven § 27. I denne saken begrunnet imidlertid politiet delingen med en annen lovbestemmelse, nemlig politiregisterloven § 30. Der er hensikten at de som mottar informasjonen skal kunne drive på en forsvarlig måte.
Ifølge en gjennomgang Dagsavisen har gjort, er det svært uvanlig at politiet benytter seg av denne paragrafen når de deler informasjon med en skole.
Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, er av den oppfatning at politiregisterloven § 30 gir politiet adgang til å oversende en siktelse og et besøksforbud til en skole – med visse forutsetninger.
– Det må være et vilkår at man forsikrer seg om at skolen behandler disse opplysningene på en betryggende måte, sikrer seg at de ikke blir kjent for andre enn de som har klart behov for dem, og innskjerper den taushetsplikten de har. Rektor må ha ansvar for å påse at disse kravene blir oppfylt, sier han til Dagsavisen.
Det mener han ikke har blitt gjort her.
– Det synes tålelig opplagt at man har vært for lite nøyaktig med skjerming av disse opplysningene. Det må i alle fall kunne gis en presis begrunnelse for hvorfor det var nødvendig å gi denne informasjonen til hver av disse, ut fra de oppgaver og det ansvar de har i denne saken, sier han, med henvisning til alle møtene mellom de ulike etatene.
Når taushetsbelagt informasjon først er gitt av politiet, vil skolens eget regelverk om håndtering av taushetsbelagte opplysninger gjelde. Adgangen til å dele informasjon videre vil da være begrenset av både personvernregler og taushetsplikt, ifølge Datatilsynet.
– Opplysningene skal ikke spres i større grad enn nødvendig. Dette er særlig viktig når man skal dele opplysninger om unge personer, sier Maren Vaagan, juridisk fagdirektør i Datatilsynet.
Rektor ved Modis skole sier til Dagsavisen at deling av opplysninger om besøksforbudet var avgjørende for at de kunne ivareta plikten til å sikre både Modis og hans medelevers rett til et trygt og godt skolemiljø.
– Skolen er bevisst på at vi ikke skal dele taushetsbelagte opplysninger. Det gjelder også i denne saken. Dette er likevel en sak hvor mange instanser var involvert, og hvor ivaretakelsen av eleven forutsatte et samarbeid mellom blant annet skolen, barnevern og politiet, sier rektoren.
---
Les mer:
Over natten ble Modi (15) ulovlig utestengt fra skolen
Professor i barnerett: – Alvorlige brudd på guttens rettssikkerhet (+)
Politiet rådet skole til å kvitte seg med elever (+)
Drama i kulissene: Direktørtopper lovet at 15-åringer skulle holdes unna nærskolen (+)
Debatt: – Bortvisning er et svært enkelt tiltak for å løse komplekse utfordringer
Kommentar: Vi må snakke om Modi (+)
---
---
Tips oss!
Kjenner du til lignende saker du har lyst til å tipse oss om? Ta kontakt!
Journalist Karin Lillian Fladberg
karin.fladberg@dagsavisen.no/982 49 803
Journalist Kenneth Stensrud
kenneth.stensrud@dagsavisen.no
---
