Det er tirsdag 2. april 2024 og første skoledag etter påskeferien i Grensesvingen 6. Det er her Osloskolens øverste sjef siden 2019, Marte Gerhardsen, holder til sammen med sine underdirektører og resten av administrasjonen i Utdanningsetaten, som har ansvar for 90.000 elever og 18.000 ansatte.
Grunnskoledirektør Wenche Savalov har innkalt til et lovpålagt drøftingsmøte denne dagen. Årsaken er at hovedverneombud i Utdanningsetaten, Dag Martin Vikheim, har brukt arbeidsmiljøloven til å stoppe alt arbeid med tre elever på en skole øst i Oslo.
Han har nylig fått vite at to elever på 10. trinn, som politiet mener var innblandet i knivstikkingshendelsen på Grønland den 6. februar 2024, har motsatt seg alternative skoletilbud. Guttene, som Dagsavisen har valgt å kalle Modi og Amir, vil tilbake til nærskolen der de begge er elever.
Bakgrunn: 15-åring ulovlig kastet ut av sin egen skole
Stanset alt arbeid
– På bakgrunn av informasjon vernetjenesten hadde fått fra politiet mente jeg at guttene utgjorde en betydelig sikkerhetsrisiko, sier Dag Martin Vikheim og fortsetter:
– Jeg fryktet rett og slett at ansatte som til vanlig jobbet tett på disse guttene, plutselig skulle stå i en eskalerende situasjon der liv og helse sto i fare. Dette gjorde det nødvendig å ta grep, sier han.
I et såkalt «stansingsbrev» datert 21. mars i fjor, varsler hovedverneombudet derfor direktørtoppene i Utdanningsetaten om at han stanser alt arbeid med tre elever med umiddelbar virkning. Hovedverneombudets grep hjemles i Arbeidsmiljølovens § 6–3 – ved «mistanke om umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse».
Med ett er det mye som står på spill for toppledelsen i Utdanningsetaten i Oslo kommune.
Les også: Oslo-lærer skadet etter vold fra tidligere elev
Nytt tilsyn fra Arbeidstilsynet
Dersom sikkerhetsrisikoen som vernetjenesten mener elevene utgjør ikke fjernes eller reduseres, og det er uenighet mellom Utdanningsetaten og vernetjenesten om det er trygt å gjenoppta arbeidet, skal saken oversendes til Arbeidstilsynet, ifølge reglene.
For daværende direktør i Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen – som nylig gikk over i jobben som statssekretær i Forsvarsdepartementet, er dette etter alt å dømme maktpåliggende å unngå.
Tre år etter at Dagsavisen brakte nyheten om at Arbeidstilsynet truet Oslo kommune med dagbøter for ikke å gjøre nok for å beskytte ansatte i Osloskolen mot vold og trusler, er fortsatt ikke alt på stell. Slik Dagsavisen skrev i november i fjor, er det fremdeles tusenvis av lærere i hovedstaden som ikke vet hvordan de skal møte vold og trusler på egen arbeidsplass.
Nå kan Dagsavisen fortelle at Arbeidstilsynet våren 2025 er i ferd med å sluttføre et nytt tilsyn med Osloskolen.
Nok en gang er tema praktisk HMS-arbeid knyttet til forebygging av vold og trusler. Etter planen skal det gjennomføres tilsyn med rundt 20 grunnskoler innen utgangen av mars 2025.
I tillegg ønsker Arbeidstilsynet å se nærmere på Utdanningsetatens egne føringer og rutiner.
Avdekkes alvorlige avvik, må etaten regne med nye pålegg fra Arbeidstilsynet.
Les også: Ble ikke varslet da Oslo-lærer ble skadet etter vold i skolegården
Forsøkte å finne akuttplass på en annen skole
Fredag 16. februar 2024 er det vinterferiestart i Osloskolen. De to 15-åringene Modi og Amir, som politiet har siktet etter knivstikkingen på Grønland for halvannen uke siden, har nylig sluppet ut fra varetekt. Begge er ilagt besøksforbud mot noen jenter som er elever på samme skole som dem selv. Årsaken er at politiet frykter at konflikten som førte til at en 19-åring ble knivstukket, kan blusse opp da en av jentene på skolen har en relasjon til den eldre gutten.
Oslopolitiet og Utdanningsetaten er nå av samme oppfatning: Modi og Amir bør holdes borte fra skolen – både av hensyn til andre elever og dem selv.
Grunnskoledirektør Wenche Savalov har allerede bedt Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) om hjelp til å fremskaffe akuttilbud utenfor nærskolen etter vinterferien. Men fordi reglene om alternative skoletilbud krever enighet og samtykke fra elever og foresatte, er UDE nå avhengig av å få foreldrene med på sine planer.
Både Jordal, Vestre Aker og Lønnebakken er eksempler på grunnskoler i Oslo med spesialtilbud for elever med sosiale og emosjonelle vansker. Spørsmålet er om barn og foreldre ønsker tilbudet.
---
BORTVISNING OG SKOLEBYTTE – DETTE SIER REGLENE
Alle barn har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Opplæringsloven har derfor strenge regler for når en elev, mot sin vilje, skal kunne stenges ute eller flyttes vekk fra sin egen skole. (§§ 2–1 og 2-2)
Bortvisning: Når en grunnskoleelev på 8. til 10. trinn bryter skolens ordensreglement i alvorlig grad eller flere ganger, kan skolen bortvise eleven i maksimalt tre dager. (§ 13-1)
Pålagt/tvungent skolebytte: En grunnskoleelev kan flyttes til en annen skole mot sin vilje dersom oppførselen til eleven går alvorlig ut over tryggheten eller læringen til en eller flere medelever. Mindre inngripende tiltak skal være prøvd ut. (§ 13-2)
Alternativ opplæringsarena (AO): Betyr at en elev får undervisning utenfor skolens område. Det er en snever adgang for skoleeier til å ta i bruk AO. Tiltaket kan kun brukes hvis det er en del av et enkeltvedtak om rett til spesialundervisning og PPT mener dette er til elevens beste.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
---
Ønsket ikke nok et skolebytte
– Modi hadde allerede byttet skole flere ganger. I møte med skole, barnevern og politi sa jeg tydelig ifra om at jeg ikke trodde det ville være bra for han å bytte skole enda en gang, bare et halvt år før slutten av 10. klasse og oppstart på ny, videregående skole, sier Modis pappa til Dagsavisen.
Ifølge moren til den andre 15-åringen, Amir, har sønnen hennes hele veien vært tydelig på at han ikke ville rives opp fra nærskolen:
– Amir har hele tiden ønsket å gå i vanlig skole sammen med vennene sine, sier moren, til Dagsavisen.
For ordinære skoler med økende utfordringer knyttet til utagering, mobbing, vold og trusler, innebærer det ett problem mindre når de mest krevende elevene frivillig går med på skolebytte. I beste fall er det også en god løsning for eleven selv.
Men våren 2024 ønsker verken Modi, Amir eller guttenes foreldre et annet skoletilbud. De vil at barna skal få fortsette på sin egen skole – noe også Opplæringsloven gir dem rett til så lenge ikke vedtak om andre løsninger er gjort.
Les også: Oslo-elever med hjelpebehov: 13-åring bedt om å bruke leseboka til 6-åringene
Varslet direktørene
– Da jeg fikk vite at de to 15-åringene motsatte seg andre tilbud i et samhandlingsmøte den 6. mars 2024, var dette ny informasjon som umiddelbart gjorde meg bekymret for de ansattes trygghet på jobb, sier hovedverneombud i UDE, Dag Martin Vikheim.
Allerede neste dag, den 7. mars 2024, sender han derfor en e-post til tre av etatens direktører: Divisjonsdirektør grunnskole Petter Hagen, daværende divisjonsdirektør med ansvar for organisasjonsutvikling, helse, miljø og sikkerhet, Anita Capjon Bergh, samt grunnskoledirektør Wenche Savalov.
Tittelen på e-posten er «Bekymring rundt utfordrende elever på (...) skole», (Dagsavisen har fjernet navnet på skolen red.anm.)
I e-posten viser Vikheim til sakens alvorlige karakter, og foreslår at den skal tas opp i etatens ressursgruppe. Ressursgruppa er ett av totalt 34 tiltak i Osloskolens handlingsplan mot vold og trusler som bystyret vedtok i 2023. Hensikten var å gi skolene økt støtte i håndteringen av alvorlige saker med vold og utagering.
Men direktørene i UDE synes ikke Vikheims forslag er noen god idé.
Les også: Forsker om vold mot lærere: – Det hersker en betydelig kultur for å feie ting under teppet (+)
– Alvorlig hastesak
I svaret til Vikheim samme dag skriver nemlig Savalov at «ansatte, elever og rektor er ivaretatt i disse kompliserte sakene», og at bruk av ressursgruppe vurderes fortløpende.
På dette tidspunktet hadde både Modi og Amir vært utestengt fra skolen sin i én måned – mot både deres og foreldrenes vilje, og uten at det var fattet noe vedtak som legitimerte utestengelsen.
Også etatens juridiske direktør, Kristian Olav Mørch, er nå koblet på. Heller ikke han mener at saken med de to 15-åringene har noe i ressursgruppa å gjøre. I en e-post til verneombudet konkluderer Mørch: «Ressursgruppen skal brukes i saker hvor det er behov for akutt bistand, og hvor eleven har utøvd alvorlig vold eller utagering».
At en knivstikkingshendelse med påfølgende besøksforbud mellom flere elever ved samme skole, ikke skal kvalifisere som «alvorlig vold eller utagering», finner etatshovedverneombudet spesielt.
Alvoret i saken blir etter hans mening ytterligere forsterket av uttalelser en representant fra Oslo-politiet kommer med i et teamsmøte fredag 8. mars 2024.
– Dette underbygget vår oppfatning om at vi hadde å gjøre med en alvorlig hastesak. Vi forventet rask respons fra arbeidsgivers side, for å kunne avklare situasjonen for skolens ansatte, forklarer Vikheim.
Dette budskapet formidler han derfor eksplisitt til Mørch i en e-post den 11. mars 2024. Her understreker Vikheim også skoleeiers plikt til å benytte seg av «alle mulige virkemidler for å eliminere risiko for vold». Vikheim ber også om å få dokumentasjon på hvilke tiltak som er iverksatt på skolen.
Deretter blir det stille.
Les også: Hun elsket læreryrket. Plutselig skjer det. Hun er sikker på at de skal bli skutt (+)
– Skjelte meg ut
Ti dager senere, den 21. mars, setter etatens hovedverneombud Dag Martin Vikheim ned foten. Ingen av etatens direktører har latt høre fra seg, og alt arbeid med tre elever på skolen øst i Oslo stanses med umiddelbar virkning.
Da går alarmen i UDE.
– Wenche Savalov ringte meg opp rett etter at e-posten var sendt og skjelte meg ut. Divisjonsdirektør Petter Hagen hørte jeg ikke noe mer fra før vi møttes i drøftingsmøtet rett etter påske, sier Vikheim i dag.
Dagsavisen har spurt Utdanningsetaten om hvorfor saken om de to 15-åringene ikke ble behandlet i etatens ressursgruppe, slik hovedverneombudet foreslo. Til dette svarer juridisk direktør Kristian Olav Mørch at det svært raskt ble opprettet et samarbeid mellom skolen og ulike støttetjenester i UDE.
«Vi kan ikke se at utfallet av denne saken ville vært annerledes hvis saken hadde vært behandlet i ressursgruppa», skriver Mørch i en e-post til Dagsavisen.
Om Vikheims beskrivelse av å ha blitt skjelt ut på telefonen av grunnskoledirektør Savalov etter stansingsbrevet, skriver han:
«Vi ønsker ikke å gå nærmere inn på hvordan hovedverneombudet reagerte på kontakten med Savalov. Men som skoleeier og ansvarlig for hva som skjer på skolene våre, er det åpenbart en fordel om vernetjenesten involverer og informerer oss før de benytter stengingsvedtak som et reaksjonsmiddel. Det skjedde ikke i denne saken.»
Dette får Vikheim til å reagere:
– For det første gikk det halvannen uke der jeg ikke hørte et pip fra etaten etter at jeg hadde poengtert at dette var en hastesak der vi forventet rask respons. For det andre kan vi ikke ha det sånn at vernetjenesten skal innhente et slags «godkjenningsstempel» for å ta i bruk den myndigheten loven gir i saker om ansattes trygghet på arbeidsplassen, sier Dag Martin Vikheim.
---
Skolen i skvis
- Hvordan skal skolen og samfunnet håndtere barn som begår kriminalitet, ivareta deres rett til opplæring og samtidig sikre tryggheten til både elever og lærere?
- I februar 2024 havnet tiendeklassingene Modi og Amir i en voldelig konfrontasjon med en 19-åring.
- Modi og Amir ble umiddelbart utestengt fra sin nærskole, og forble utestengt ut skoleåret – uten at det ble fattet skriftlig vedtak eller gitt en formell begrunnelse.
- Av hensyn til de involverte elevene bruker Dagsavisen fiktive navn på guttene og unnlater å navngi skolen.
- Dagsavisen har gjennom flere år belyst utfordringer i skolen, herunder vold og trusler mot både lærere og elever.
---
– Situasjonen var uoversiktlig
Etatshovedverneombudet understreker at arbeidsstansen ble gjort ut fra et føre-var-prinsipp:
– Situasjonen var uoversiktlig. Jeg var også redd for at etatens mislykkede forsøk på å flytte de to elevene over i andre tilbud utenfor nærskolen, skulle føre til at skolens nytilsatte rektor ble sittende alene igjen med ansvaret. Mange skoler mangler både kompetanse og ressurser i møte med disse utfordringene, sier Vikheim til Dagsavisen.
Dersom han ikke hadde sendt stansingsbrevet tror Vikheim etaten hadde latt skolen sitte igjen med problemet.
– Når guttene ikke ville flyttes, og etaten heller aldri fattet noe gyldig vedtak om andre tilbud, tyder jo alt på at det hadde blitt «løsningen», mener Vikheim.
Dette blir kraftig imøtegått av Osloskolens juridiske direktør i en e-post til Dagsavisen:
«Vi kjenner oss ikke igjen i at etaten ikke støtter skolene i vanskelige saker», skriver Kristian Olav Mørch, som nok en gang understreker at det var et nært samarbeid mellom skolens ledelse og støttetjenester i UDE.
«Etatens støtte til skoler i vanskelige saker, forutsetter på ingen måte at vernetjenesten går til så alvorlige skritt som å stenge arbeidet med elever», konkluderer Mørch.
Foreslo selvforsvarstrening for lærere som skulle undervise guttene
Etter at hovedverneombudet har stanset alt arbeid med tre elever den 21. mars 2024, er UDE-direktørene under sterkt press.
Tilbake i drøftingsmøtet i UDEs hovedkvarter på Helsfyr den 2. april i fjor, er stemningen derfor noe trykket. Det er snart to måneder siden Modi og Amir sist var på skolen. Ingen formelle vedtak er fattet, og guttene går uten noe konkret å ta seg til.
For etatsledelsen er det nå tvingende nødvendig å komme til enighet med hovedverneombudet. Hvis ikke kan saken ende hos Arbeidstilsynet.
Dagsavisen har bedt UDE om innsyn i referatet fra direktørenes drøftingsmøte med hovedverneombudet. Dokumentet vi mottar kalles «notat», og mangler informasjon om hvem som var til stede og hvilke vurderinger eller synspunkter som ble lagt fram.
Dagsavisen vet imidlertid at flere av etatens toppdirektører deltok i dette avgjørende møtet:
Divisjonsdirektør Petter Hagen, daværende divisjonsdirektør Anita Capjon Bergh, grunnskoledirektør Wenche Savalov, etatshovedverneombud Dag Martin Vikheim og skolens rektor. Også en kollega av Vikheim fra vernetjenesten, en HMS-konsulent i UDE og en skoletillitsvalgt var til stede.
Dag Martin Vikheim forteller til Dagsavisen at han i møtet spurte direktørene om hva de ville gjøre med de to 15-åringene framover. Flere forslag skal ha blitt lansert muntlig over bordet:
Ett av dem skal ha gått ut på at ansatte på den aktuelle østkantskolen skulle få selvforsvarstrening og skoleres i «skjerming og holding» slik at guttene kunne undervises på sin egen skole.
– Dette var selvsagt ikke noe vi kunne gå med på slik risikobildet så ut, fastslår Vikheim.
Les også: Hjerneforsker og barnepsykiater mener skolen har feilet: – Barna våre har tapt noe helt livsnødvendig (+)
Ingen vei tilbake
Hovedverneombudet forteller videre at det til slutt var grunnskoledirektør Wenche Savalov som skar igjennom på møtet, og i realiteten – over bordet, lovet at de to 15-åringene ikke skulle tilbake på skolen de tilhørte.
– Savalov foreslo å gi de to 15-åringene hjemmeundervisning på teams, og mente guttene dermed ikke lenger ville være noen fare for ansatte. Jeg bekreftet at det var en akseptabel løsning fra vårt ståsted. Arbeidsstansen kunne dermed oppheves med umiddelbar virkning, sier Dag Martin Vikheim.
Enigheten mellom vernetjenesten og arbeidsgiver betød i praksis at det nå ikke var noen vei tilbake til nærskolen for de to 15-åringene.
Vi kjenner oss ikke igjen i Vikheim sin beskrivelse av det aktuelle møtet.
— Kristian Olav Mørch, juridisk direktør i Utdanningsetaten i Oslo
I dag ønsker ikke UDE å svare på Dagsavisens spørsmål om Savalovs rolle i møtet, og hvorvidt det stemmer at selvforsvarskurs med øvelse i «skjerming og holding», ble lansert som en løsning for å gjenåpne for undervisning av de to 15-åringene.
I en kort kommentar skriver UDE:
«Vi kjenner oss ikke igjen i Vikheim sin beskrivelse av det aktuelle møtet. I dette møtet ble det drøftet mulige tiltak og hva skolen kunne få støtte til i slike saker.»
Avviser at de fryktet Arbeidstilsynet
Dagsavisen har også spurt UDE om frykten for at saken kunne ende hos Arbeidstilsynet, var en medvirkende årsak til at direktørene ga verneombudet forsikringer om at de to 15-åringene ikke skulle tilbake på skolen sin.
I sitt svar fremholder juridisk direktør Kristian Olav Mørch nok en gang at dette har vært en vanskelig sak, der det ble forsøkt å finne løsninger som tok hensyn både til guttene og deres medelever:
«De løsningene som ble valgt, ble gjort ut ifra disse hensynene og ikke en frykt for en eventuell sak hos Arbeidstilsynet», skriver Mørch.
---
Les mer
Over natten ble Modi (15) ulovlig utestengt fra skolen
Professor i barnerett: – Alvorlige brudd på guttens rettssikkerhet (+)
Polititabbe: Fulgte ikke loven da de skulle gi 15-åring besøksforbud (+)
Politiet rådet skole til å kvitte seg med elever (+)
Debatt: – Bortvisning er et svært enkelt tiltak for å løse komplekse utfordringer
Kommentar: Vi må snakke om Modi (+)
---
Skulle endre egen anbefaling
Etter at arbeidsstansen blir opphevet i drøftingsmøtet den 2. april 2024, er faren for at saken ender hos Arbeidstilsynet over. Men Utdanningsetatens hovedproblem står fast: To ungdomsskoleelever er fremdeles utestengt fra sin egen skole uten at etaten har vedtak eller lovgrunnlag å vise til.
Knappe to uker etter at UDE-direktørene lovet etatshovedverneombudet at de to 15-åringene skulle holdes unna sin egen skole – og arbeidsstansen dermed kunne oppheves – tas det nye grep som kan sikre etaten juridisk ryggdekning for å holde Modi borte fra nærskolen for godt.
Den 15. april 2024 holdes et samarbeidsmøte mellom Modis foreldre, skole, PPT og barnevernstjenesten. Nok en gang blir muligheten for å undervise Modi utenfor nærskolen et tema.
Slik Dagsavisen tidligere har skrevet, finnes det kun én hjemmel for å undervise elever utenfor nærskole ved siden av tvungent skolebytte – nemlig alternativ opplæringsarena. Denne knytter seg til retten til spesialundervisning.
Elever med rett til spesialundervisning kan få undervisning på en alternativ opplæringsarena – altså utenfor skolen de tilhører, dersom det er anbefalt av PPT i en sakkyndig vurdering. Kravet er da at det gjøres for å «sikre eleven forsvarlig utbytte av opplæringen».
Da knivstikkingsepisoden inntraff den 6. februar 2024, hadde Modi nylig fått en sakkyndig vurdering fra PPT, som ga han rett til spesialundervisning i alle fag. Men i dette vedtaket sa PPT ingenting om at det ville være best for Modi å bli undervist på en alternativ opplæringsarena.
Dagsavisen kan fortelle at det nå ble tatt initiativ til at PPT skulle «etterprodusere» en såkalt «presisering» av sin egen sakkyndige vurdering. Hensikten var å komme til en annen konklusjon enn sist: Nemlig at det var best for Modi å bli undervist utenfor nærskolen.
Det viser møtereferatet fra samarbeidsmøtet den 15. april 2024, som Dagsavisen har fått tilgang til.
«Kan ikke instrueres»
I referatet står det i klartekst hva PPT nå skal gjøre:
«Skolen fatter vedtak om alternativ opplæringsarena. PPT skriver sakkyndig vurdering med anbefaling om dette. Blir en presisering av nåværende sakkyndig vurdering om spesialundervisning», står det i referatet.
Utdanningsetaten vil ikke svare Dagsavisen på hvem som ba PPT om å lage en presisering av sin egen sakkyndige vurdering, som skulle komme til en annen konklusjon enn sist.
Overfor Dagsavisen avviser Utdanningsetaten kategorisk at «bestillingen» på en ny sakkyndig vurdering, på noen som helst måte hang sammen med behovet for å skaffe seg juridisk ryggdekning i etaten:
«Som følge av at eleven ble flyttet ut av skolen, ble det sett på som nødvendig å få utarbeidet en sakkyndig vurdering om alternativ opplæringsarena. Dette var noe som ble diskutert mellom skolen og etaten», skriver juridisk direktør, og legger til:
«PPT skulle vurdere elevens behov for en alternativ opplæringsarena. PPT er en uavhengig sakkyndig instans og kan ikke instrueres om innholdet i deres sakkyndige vurdering.»
Les også: Oslo-rektor om elever som bankes opp på skoleveien: – Dette hører vi jo om nesten hver dag (+)
Barnevernet: Oppfordret far til å klage
I midten av april 2024 har Modi og Amir vært utestengt fra sin egen skole i over to måneder. Nå er det ikke lenger bare foreldrene som reagerer på måten barna og deres familie behandles på, skal det vise seg.
Mangelen på formelle vedtak og skriftlighet i behandlingen av Modis sak, gjør at Barnevernstjenesten nå tar et uvanlig skritt: De oppfordrer familien til å klage saken inn for Statsforvalteren i Oslo.
I møtereferatet fra den 15. april 2024 står det i klartekst:
«Barnevernstjenesten har oppfordret far til å klage inn saken. Foresatte ønsker et vedtak om anbefalt skoletilbud, slik at de kan klage på vedtaket.»
At Barnevernstjenesten mener det er grunn til å reagere på måten Modi og foreldrene blir behandlet på, bekreftes senere i statsforvalterens svar til Advokatfirmaet Lippestad den 20. september 2024:
«Da ikke andre løsninger på skolesituasjonen førte fram, skulle kommunen etter vårt skjønn ha formalisert avgjørelsen sin og fattet et enkeltvedtak. Dette hadde gitt dere klagerett på beslutningen», fastslår Statsforvalterne i Oslo.
– Skylder på barnet
Kritikken synes ikke å gjøre nevneverdig inntrykk i UDE. I et brev til Advokatfirmaet Lippestad den 12. november 2024, viser UDE på ny til at skolen og kommunen har vært løsningsorientert, for så å peke på familiens eget ansvar:
«Det er grunn til å påpeke at familien selv og Modi ikke samtykket til alternative skoletilbud (...) Gjennom disse tilbudene, ble det lagt til rette for at Modi kunne fått oppfylt sin rett til grunnskoleopplæring. Etter vår vurdering må også Modi bære deler av ansvaret for at det blant annet ble fattet en avgjørelse om besøksforbud mot en medelev.»
Etaten avviser deretter langt på vei at Oslo kommune er ansvarlig for guttens tapte skolegang:
«Som tidligere formidlet så er det beklagelig at Modi sin skolegang på (...) skole ikke ble som ønsket. Vi kan likevel ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at kommunen på noen har noen erstatningsforpliktelse i denne saken.»
Dette får Modis advokat til å reagere:
– Jeg syns det er særlig bekymringsfullt at Utdanningsetaten, selv etter tydelige tilbakemeldinger fra statsforvalteren om at det både er mangler i dokumentasjon, saksbehandlingen og brudd på rettigheter, fortsetter å skylde på barnet og foreldrene og ikke tar noe ansvar selv, sier advokat Tor Omar Nyquist hos Advokatfirmaet Lippestad til Dagsavisen.
I dag kommenterer Kristian Olav Mørch, juridisk direktør i Utdanningsetaten, Nyquists anklage slik:
«Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at vi har skyldt på eleven.»
Les også: Professor om voldelige klasserom: – Barnemishandling å tvinge barna til å være der (+)
Direktører i Utdanningsetaten avgjorde guttens skjebne
Dagsavisen kan dokumentere at den endelige beslutningen om å holde 15-åringen Modi borte fra skolen ble tatt av direktører i Utdanningsetaten og ikke på ungdomsskolen der han var elev. Dette underbygges av flere forhold:
- TIDLIG INFORMERT: Grunnskoledirektør Wenche Savalov blir informert om knivepisoden på Grønland tirsdag 6. februar 20024, samme uke som hendelsen skjer. Hun tar raskt grep. Sammen med rektor på den aktuelle skolen, ber hun en seksjonssjef og hennes kollega i PPT om hjelp til å finne et tilbud til Modi utenfor nærskolen. Dette viser flere referater skrevet av PPT-ansatte i dagene etter knivstikkingen.
- KLARSIGNAL FRA SKOLEEIER: I løpet av våren 2024 blir ingen beslutning om Modis videre skolegang og skjebne tatt uten at dette er forankret hos skoleeier, det vil si Utdanningsetaten. Fem ulike møtereferater skrevet i perioden 9. februar–21. februar slår fast at skolen «har drøftet veien videre med skoleeier» og at «skolen er i kontakt med skoleeier for å finne best egnet tilbud for gutten».
- DIREKTØRER PÅ BALLEN: Flere av toppdirektørene i UDE har vært informert om, eller direkte involvert i, prosessen rundt Modis skolegang og utestengelse fra nærskolen. Dette gjelder divisjonsdirektør grunnskole Petter Hagen, og direkte under han, grunnskoledirektør Wenche Savalov. Det samme gjelder daværende divisjonsdirektør Anita Capjon Berg, med ansvar for organisasjonsutvikling, helse, miljø og sikkerhet. Også juridisk direktør i Utdanningsetaten, Kristian Olav Mørch, har vært påkoblet prosessen.
Advokat Tor Omar Nyquist holder døren åpen for videre skritt i saken.
– Vi vurderer nå hvilke muligheter vi har for veien videre. Dette kan innebære klage til Sivilombudet eller å foreta andre rettslige skritt overfor Oslo kommune, sier Nyquist til Dagsavisen.
---
Tips oss!
Kjenner du til lignende saker du vil fortelle oss om? Ta kontakt!
Journalist Karin Lillian Fladberg
karin.fladberg@dagsavisen.no/982 49 803
Journalist Kenneth Stensrud
kenneth.stensrud@dagsavisen.no
---
Les også: Osloskolen: E-læringskurs mot vold og trusler slaktes av lærere (+)
Les også: Osloskolen: Tusenvis av lærere vet ikke hvordan de skal møte vold og trusler (+)
Les også: Full klinsj om vold og trusler i Osloskolen (+)
