– Når det har vært snakk om sykefravær, har forskning brukt mye tid på å dele opp kaka i hva som skyldes hva. Det er kanskje ikke den mest interessante inngangen, men heller hvordan å forstå sykefraværet i et kjønnsperspektiv. Hva er det med kvinners liv og helse som gjør at de oftere er syke? Og hvordan kan vi møte det på arbeidsplassen?
Det sier Liv Bjørnhaug Johansen, seniorrådgiver for kvinnehelse i Norske Kvinners Sanitetsforening. Foreningen er blant flere som har gitt innspill til det såkalte Kvinnearbeidshelseutvalgets rapport, som legges fram for regjeringa tirsdag.
Utvalget har det siste året sett på kvinners tilknytning til, og frafall fra, arbeidslivet. De har også sett på hvordan arbeidsmiljøforhold påvirker kvinners helse gjennom ulike livsfaser, «med særlig blikk på reproduktiv helse, overgangsalder og sykdommer og helseutfordringer som i større grad rammer kvinner», og hvilke tiltak som må innføres for å møte dette.
– Forskning avgjørende
Det trengs, er arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) tydelig på. Det er på hennes bord utvalgets rapport havner.
– Forskning på kvinnehelse i arbeidslivet er avgjørende for å bedre kvinners arbeidshelse. Kvinners helseutfordringer skyldes ofte hvordan arbeidet er organisert i kvinnedominerte yrker og næringer. Fysiske belastninger, psykososialt stress og eksponering for vold og trakassering er risikofaktorer som kan gi helseplager, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.
For å bedre kvinners arbeidshelse, mener hun, trengs det kunnskap om hvilke tiltak som faktisk fungerer.
– Forskning gir grunnlag for å skape et bedre arbeidsmiljø og forebygge sykdom der jobbene gjøres. Dette er ikke utfordringer vi politikere kan løse alene. Vi trenger et trygt, sterkt og organisert arbeidsliv for å sikre gode arbeidsforhold og sterke rettigheter. Partene i arbeidslivet må jobbe sammen på den enkelte arbeidsplass.
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
Ser økt bevissthet
Johansen i Sanitetskvinnene forteller at de de siste årene har sett en mye større oppmerksomhet rettet mot kvinnehelse.
– Ikke minst det faktum at det er forskjell på kvinners og menns helse og fysiologi, og at den forskjellen ikke blir hensyntatt i stor nok grad.
– Bevisstheten har økt hos mediene og blant politikere, og også innen forskningsmiljøene, der det på eget initiativ søkes midler. For eksempel Sintef, som har fått 15 millioner til å studere endometriose. Det er mye positivt. Vi har fortsatt de store strukturelle forskjellene, og etterslepet, for mannen har blitt brukt som mal for utviklingen av helsetjenester i mange år. Vi er ikke i mål, men vi er absolutt på vei.
Sanitetskvinnene har store forventninger til Kvinnearbeidshelseutvalgets rapport. Særlig ønsker de seg en erkjennelse av hvordan kvinnehelse har vært i skyggen i arbeidet med å bygge gode arbeidsmiljøer.
– Vi har i vårt innspill bedt om en perspektivendring. I stedet for å hele tiden utvikle arbeidsmiljø basert på generell forskning om hva de friske tåler, må man begynne å se på hva de som er mest utsatt for sykefravær trenger, og hvordan tilrettelegge på arbeidsplassen. Hvordan forebygge forverring. Alle kan ikke yte hundre prosent på jobb hver dag, og arbeidslivet må gi rom for det, fastslår Johansen.
Mira-senteret: Mange utenfor arbeidslivet
Totalt 40 organisasjoner og enkeltpersoner har kommet med innspill til Kvinnearbeidshelseutvalget. Mira, et ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, er blant de som har delt erfaringer og råd de håper utvalget tar innover seg.
Leder Khansa Ali forteller at de møter mange kvinner som ønsker å komme inn i arbeidslivet, men som likevel står utenfor.
– De har kanskje hatt noen kortvarige ansettelser, og ofte har de ulike helseutfordringer. Det er viktig at også deres arbeidshelse blir inkludert, men vi ser ofte at denne gruppen blir utelukket. Her er det særegne utfordringer i forbindelse med diskriminering, rasisme og minoritetsstress.
Ali håper at utvalget ser det helhetlige i et levd kvinneliv, og at fysisk og psykisk helse henger sammen. Også for minoritetskvinner som er på vei inn i arbeidslivet.
– Vi ønsker at også de som føler de går fra praksisplass til praksisplass skal bli hørt. De er jo i arbeid, men blir ikke regnet som en del av arbeidsstallen sånn sett. Deres erfaringer har også noe å si for hvordan kvinners arbeidshelse blir i fremtiden.
Les også: Peggy Hessen Følsvik: – Sykelønna er politikk (+)
Flere kjønnsspesifikke utfordringer
HMS-arbeidet som gjøres i dag er tilpasset menn i industrien, sier Johansen i Sanitetskvinnene.
– Og det har to konsekvenser. Den ene er at de belastningene som kvinner møter på sine arbeidsplasser, som handler om moralsk stress knyttet til for eksempel tidsnød, emosjonelle krav, og vold og trusler, ikke tas med i beregningen. Her trengs det bedre regulering, og det er en utfordring som ikke er så lett å svare ut, sier hun, og fortsetter:
– Det andre problemet er at kvinner har en del kjønnsspesifikke utfordringer. Menstruasjon, for eksempel. 10 til 15 prosent har sykefravær som skyldes det hver måned. Det er forutsigbart, men tas ikke hensyn til. Du har overgangsalderen, en fase som mange kvinner har store plager i. Flere kvinner enn menn har kroniske sykdommer og smerter de har med seg gjennom hele arbeidslivet. Når arbeidsmiljøarbeid baseres på hva som er OK for flertallet, mister man den gruppa som er mest utsatt for langtidsfravær.
I tillegg kommer de periodene i livet hvor arbeidstakere møter på mye pårørendeansvar, påpeker Johansen.
– Forskning sier at selv om menn deltar mer i familielivet, ser vi at når det er noe som ikke funker lenger, for eksempel økt sykdomsbyrde hos barn, tar kvinner en mye større del av det arbeidet.
Hun er glad for at rapporten er en konkret oppfølging av Kvinnehelseutvalgets utredning fra 2023, men sier samtidig at hun er spent på hva som kommer.
– Vi håper regjeringa står klar til å følge opp, og at dette ikke blir enda en rapport for skuffen.
Dette foreslår utvalg: Nasjonal strategi for å redusere sykefravær blant kvinner
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
---
Dette fant Kvinnehelseutvalget
- Kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Kvinner lever lenger, men er mer syke enn menn.
- Kvinner har andre utfordringer enn menn når det gjelder risiko og forekomst av sykdom, og bruk av helse- og omsorgstjenester.
- Kvinnehelse inkluderer også naturlige prosesser i en kvinnes kropp, som menstruasjon og menstruasjonssmerter, hormonsvingninger, graviditet og menopause. Alle disse på virker kroppen og har tilhørende risiko for lidelser menn ikke har.
- Typiske kvinneplager er lite forsket på.
- Det er stor mangel på kjønnsspesifikke analyser i norske behandlingsstudier.
- Det finnes ikke en forvaltningsstruktur som ivaretar hensynet til kjønn og kjønnsforskjeller i helsesektoren.
- Selv om vi nå vet mer enn for 20 år siden om kvinnetypiske lidelser og kjønnsforskjeller i helse, er det mangel på kunnskap blant helsepersonell og samfunn generelt.
Kilder: Kvinnehelseutvalget, Den store forskjellen
---
