Innenriks

Nå får lavtlønte mer å rutte med: – Løfter dem som har minst

Enigheten mellom LO og NHO har gitt helt nødvendige resultater, særlig for de lavtlønte, mener tillitsvalgte.

Denne saken er oppdatert.

Allerede mandag, første dag av meklingen, kom NHO og LO til enighet i årets mellomoppgjør, halvannet døgn før meklingsfristen.

Rammen på oppgjøret mellom NHO og LO og YS er på 4,4 prosent. Det utgjør en reallønnsvekst på 1,7 prosent, basert på en prisvekst på 2,7 prosent, som er Teknisk beregningsutvalgs (TBU) anslag.

Det er tillitsvalgt Tord Veland Erichsen godt fornøyd med.

– En ser hvor jævlig dyrt alt har blitt, med strøm og matpriser, renta som ikke har gått ned slik som de sa, kommunale avgifter og alt det der. Det er noe forbanna dritt. Så vi er ganske avhengige av den reallønnsøkningen vi nå har fått, sier han til Dagsavisen

Han er kontrollør og hovedtillitsvalgt ved Framo Flatøy, en stor bedrift i Alver på Vestlandet, som leverer pumper til blant annet offshoremarkedet. Han og kollegene får, i likhet med alle på tariffavtaler mellom LO og NHO, 9750 kroner i økt årslønn, ifølge FriFagbevegelse.

– Løfter dem som har minst

Hovedtillitsvalgt på Framo Flatøy, Tord Veland Erichsen, sammen med Fellesforbundets leder Jørn Eggum (t.v.) og Richard Storevik, leder for avdeling 5, under et bedriftsbesøk på Framo.

Går man inn i tallene, blir det enda bedre, mener Erichsen.

– Vi får fem kroner. Så er det lavtlønnstillegg på to kroner, og Teko-bransjen får enda to kroner til. De får da ni kroner mer i timen.

Teko-bransjen innbefatter tekstil,- konfeksjons-, sko- og sportsutstyrsprodusenter. De, sammen med renholdere i privat sektor, vektere, samt ansatte ved vaskerier og renserier og i yrker som inngår i Fritids- og aktivitetsavtalen, får i tillegg til det sentrale tillegget fire ekstra lavtlønnskroner i timen.

– Det er virkelig bra at vi løfter dem som har minst, sier Erichsen.

Det begynner å monne, mener han, men understreker at han bretter opp ermene for den neste tida som kommer.

– Nå skal folk ut og hente resten lokalt i lokale lønnsforhandlinger. Da er det utrolig viktig at vi står på kravene og får det vi har rett på. Jeg gleder meg til å begynne!

---

Fakta om lønnsoppgjøret

  • Oppgjøret mellom LO og NHO er anslått å gi en ramme på 4,4 prosent i lønnsvekst.
  • Det blir gitt 5 kroner i generelt tillegg til alle medlemmer, som betyr 9750 kroner i økt årslønn. Det blir også 2 kroner i lavlønnstillegg til overenskomster hvor de ansatte i snitt tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det betyr 3900 kroner ekstra, og en total på 12.650 kroner i året.
  • I tillegg gis 2 kroner til følgende overenskomster: Industrioverenskomsten LO – Teko, vekteroverenskomsten, vaskerier og renserier, fritids- og aktivitetsavtalen og renholdsoverenskomsten. Samlet får disse gruppene 15.550 kroner mer i året.
  • Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er kr 606 626.

Kilde: LO, FriFagbevegelse

---

Renholderne fornøyde

I forkant av oppgjøret snakket Dagsavisen med Solveig Samuelsen, renholder og leder for Norsk Arbeidsmandsforbund avd. 1 - Øst. Hun fortalte at renholderne ikke har lokale lønnsforhandlinger, og stod i fare for å falle enda mer akterut uten et godt, sentralt oppgjør.

Nå når partene har kommet til enighet, synes Samuelsen at resultatet i det store og hele var godt.

– Det viktigste var at vi fikk ni kroner, og at renhold fikk disse to kronene ekstra. Det tror jeg var veldig, veldig viktig, sier hun.

Solveig Samuelsen har jobbet som renholder i 30 år. Hennes yrkesgruppe er helt avhengige av sentrale lønnsoppgjør, sier hun.

Renholderne er blant de fem overenskomstene som fikk to lavtlønnstillegg, og ender på en økning på 15.550 kroner i året. Likevel mener hun at avstanden til andre yrker fortsatt er økende.

– I løpet av de siste fire åra, har renhold gått opp 40 kroner i timen. Det er ikke dårlig, jeg synes det er bra. Det jeg derimot synes er synd, er at vi detter lenger og lenger etter, for det gjør vi, uansett om vi fikk to lavtlønnstilleg, så faller vi fra i forhold til de som har lokale forhandlinger. Før lønnsoppgjøret i år lå vi på 73 prosent av industriarbeiderlønna. Det blir ikke noe bedre når industrien tar lokale oppgjør og raser i fra oss.

Men alternativet kunne vært mye dårligere, understreker hun.

– Dette viserer viktigheten av å ha et forbund som står på for oss. Hadde vi ikke hatt lønnsforhandlingene i forbundet, hatt LO som i de to nå siste åra har gitt oss 20 kroner på to oppgjør, hadde vi ligget mye dårligere an. Viktigheten av å være organisert, og ha noen i ryggen, tenker jeg bare blir større.

Det er noe hun kommer til å bruke når hun nå skal ut jobbe for at flere organiserer seg.

– Ingenting kommer dalende ned uten at noen gjør en jobb for en.

Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)

LO og NHO fikk begge sitt

Dagsavisen skrev tidligere i mars om at NHO i forkant av forhandlingene ville ha mer av oppgjøret løst lokalt, fordi bedrifter rammes så ulikt av ustabile, internasjonale forhold. LO sto fast på at et sentralt kronetillegg var den eneste måten å sikre at lavtlønte, og alle andre grupper, ble sikret et godt lønnsoppgjør og en del av kaka.

Begge partene ser nå ut til å være fornøyde med resultatet.

– Vi er enige om et resultat som sikrer god vekst i kjøpekraften for LOs medlemmer og mest til de lavtlønte. Det har vært viktig for oss og det oppnår vi med dette lønnsoppgjøret. Med dette oppgjøret tar partene ansvar i krevende tider og er blitt enige om et godt resultat, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding.

Dette til tross for at NHO fikk på plass en løsning der en større andel av oppgjøret skal forhandles lokalt på den enkelte arbeidsplass.

– På den måten tar vi hensyn til store ulikheter i lønnsevnen i de ulike bransjene mens vi samtidig står i krevende tider internasjonalt, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid i en pressemelding.

Les også: – Nå må vi diskutere om vi bør ha norske atomvåpen

Les også: Peggy Hessen Følsvik: – Sykelønna er politikk (+)

---

Dette er frontfagsmodellen

  • Lansert i 1966, da et utvalg under ledelse av SSBs daværende direktør Odd Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.
  • I praksis innebærer frontfagsmodellen at lønnsoppgjøret innledes med forhandlinger om overenskomster innen konkurranseutsatt industri og næringsliv. Rammen i dette oppgjøret danner utgangspunktet for forhandlingene som følger i øvrige deler av arbeidslivet.

Kilde: Frifagbevegelse.no, NTB

---

Mer fra Dagsavisen