Ekspert Kalle Moene: Dette må du vite om Donald Trumps tollsatser

Med innføringen av høyere tollsatser på importvarer fra en lang rekke land onsdag kveld, har Donald Trump skapt furore i verdensøkonomien.

16 prosent toll på varer fra Norge (10 prosent for Svalbard og Jan Mayen), 20 prosent på EU-varer og en «grunntoll» på 10 prosent på varer fra alle land er blant grepene fra presidenten i USA (se oversikt nederst i saken).

Det er ventet at EU og flere land vil svare med motsatser på import fra USA.

Så – hva blir konsekvensene av Trumps tollsatser? Vi ba samfunnsøkonom og professor Kalle Moene svare på tolv spørsmål om toll.

Les også: – Nå må vi diskutere om vi bør ha norske atomvåpen

Hvorfor gjør Trump dette?

– Innføringen av alle disse tollsatsene er en misforstått måte å beskytte eget lands og egne innbyggeres interesser på. Det vil ikke virke slik han ønsker. Med økte tollsatser er kostnadene større for alle dem som taper på det, enn gevinstene er for de noen få som vinner på det. Det er riktig nok tapere og vinnere i dette, og det er det som gjør saken komplisert. Men jeg synes mange kommentatorer gir en forenklet framstilling av det. Enkelte sektorer i USA vil nok tjene på det, men med frihandel er det en mulighet for gevinst for alle – dersom en er villig til å foreta omfordelinger som deler gevinstene på alle.

USAs president Donald Trump viste fram en liste med land og hvilke tollsatser deres varer blir ilagt. Foto: Mark Schiefelbein / AP / NTB — Trump USA-president Donald Trump la onsdag kveld norsk tid fram en omfattende liste med tollsatser mot en rekke land og økonomier, som nå skaper stor usikkerhet. (Mark Schiefelbein/AP)

Bruker han riktige tall om Norge og andre land?

– Det er ingen som helt forstår hvordan han har regnet ut tollsatsene til hver enkelt handelspartner. Han har regnet med såkalt beskyttelsestoll, som ikke er toll. Å omsette dette i tollsatser er kontroversielt og ingen enkel måte gjøre det på. Miljøkrav på produkter er ikke toll, men miljø- og helsepolitikk. Moms er heller ikke toll, men Trump regner det som toll. Ingen skjønner helt hvordan han har regnet, og det er heller ikke sikkert det er gjort på en konsistent måte.

Mange sammenlikner dette med 30-tallet. Hvorfor det?

– I mellomkrigstiden hadde mange land, også USA, høye tollsatser. Frihandelsperioden kom igjen fra midten av 30-tallet, særlig i europeiske land, og etter krigen. Det hadde vært liknende tollmurer som nå. Krisen på 30-tallet ga i mange land en nasjonalistisk holdning til økonomien.

Er det realistisk at USA kan gjenoppbygge all den industrien Trump har visjoner om?

– Nei, jeg vil ikke si at det er realistisk. Han sammenlikner med en periode der teknologien var en helt annen. Nå er det en mye større oppsplitting i produksjonsanlegg enn for eksempel etter 1950. Et produkt er satt sammen av deler produsert i mange land. Derfor tror jeg det ikke er noen som helst realisme i å skulle gå tilbake til en konsentrert produksjon innen landets grenser og gjerne innen én bedrift, som Trump drømmer om. Han vil tilbake til en industriproduksjon som likner gamledager.

Les også: Jonas mer populær enn Erna i urolige tider

Hva betyr Trumps tollsatser for Norge?

– Norge er mildere rammet enn for eksempel EU, og EU mildere enn Kina. Men for Norge betyr tollsatsen mye for eksport av laks og indirekte og direkte for bildeler. Kanskje først og fremst har det betydning for Norge at hele verdensøkonomien skrus ned ved at vi får mindre aktivitet. Når resten av verden rammes, så rammes Norge direkte og indirekte. Gjennom oljefondet har vi interesser over hele verden, noe jeg tror er litt underkommunisert. Lønnsomheten i bedrifter som vi har eierandeler i vil falle kraftig og være mindre verdt. Sverige rammes på akkurat samme måte selv om de er med i EU. Vi er alle med i en frihandelsavtale gjennom EØS. Når det går godt, går det godt med Norge.

Hvordan rammes norske forbrukere?

– Det vil være avhengig hva slags mottiltak vår del av verden vil komme til å treffe. Første resultat av handelskrig vil være at norske bedrifter får solgt mindre. Det får en indirekte virkning i at lønnsomheten går ned. Importen blir dyrere og en del produksjon her hjemme blir dyrere. Vi følger nok trolig EUs mottiltak, som vil være fornuftig. Jeg tipper at hele EØS kommer til å sette opp tollen.

Hva mener du Trump ønsker å oppnå med de tollsatsene som Norge og flere andre land påvirkes av?

– Taktikken hans er at han først innfører en slags sanksjon mot sine opponenter, som er tollsatsene. Så begynner han å forhandle avskaffelsen av dem. Det er en taktikk han har brukt på flere områder. Først ilegger han sanksjonen, så forhandler han. Og det ser ut til å gi ham forhandlingsmakt. Du kan sammenlikne det med at norske arbeidere først går ut i streik, for så å komme med kravene og si: Dette må vi ha for å oppheve streiken. Det er veldig egoistisk, aggressivt og grådig, og gjør stor skade.

Oppnår han det han vil?

– Det er ennå veldig vanskelig å svare på, og avhenger blant annet av samholdet i resten av verden. EU vil komme med koordinerte tiltak, ganske sikkert koordinert med Norge og resten av EØS. Så hva gjør Kina? Vi kan få en selvforsterkende tollkrig her, noe som vil være veldig skadelig for verdensøkonomien. Folk snakker som om bare handelen reduseres, men når handelen får mindre lønnsomhet, fører det også til færre investeringer fordi markedet å selge tjenester på er mindre. I Norge er det populært å tenke på renteutviklingen som følge av disse tollsatsene. Nå må vi tenke stimulering, som gjør at det vil være naturlig å sette renta ned nå, fordi det er fare for investeringene.

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

Hvordan rammer tollsatsene EU-land?

– De rammer på samme måte som for Norge. EU får riktig nok høyere toll enn de 10-15 prosentene Norge får. Det går i samme retning, men i sterkere grad. EU er et større område som samlet utsettes for høyere toll. EU eksporterer normalt mer til USA enn Norge gjør. Bilindustrien rammes kraftig, da det er masse tyske biler som nå blir 20-30 prosent dyrere i USA. Trump vil jo at amerikanere kjøper amerikanske biler.

Saken fortsetter under faktaboksen.

---

De viktigste elementene i Trumps tollmur

Donald Trump kunngjorde onsdag nye og høye tollsatser på import av varer fra hele verden, men med noen unntak.

USA innfører en «grunntoll» på 10 prosent på varer fra alle land. Den trer i kraft 5. april.
Blant landene som slipper unna med kun «grunntollen», er Storbritannia, Singapore, Brasil, Australia, Tyrkia, Argentina, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
I tillegg innføres det «skreddersydd» ekstratoll på varer fra rundt 60 land som Trump kaller «verstingene». Denne skal tre i kraft 9. april.
Det betyr en tollsats på 20 prosent på varer fra EU, 34 prosent fra Kina og 16 prosent fra Norge.
For Kina kommer dette i tillegg til en ekstratoll på 20 prosent som Trump innførte tidligere i år, ergo øker tollsatsen til 54 prosent.
India blir ilagt en ekstratoll på 26 prosent, Sør-Korea 25 prosent og Japan 24 prosent.

Unntak

Noen varer er unntatt ekstratollen. Det gjelder blant annet kobber, legemidler, avanserte databrikker, tømmer, gull, energi og «visse mineraler».
Canada og Mexico rammes ikke av de nye tollsatsene. Trump har allerede innført 25 prosents toll på import fra begge land, med en lavere sats på canadisk energi.
Varer fra Mexico og Canada som omfattes av en frihandelsavtale med USA, er fortsatt unntatt.
Ekstratollene som er spesifikke for hvert enkelt land, gjelder ikke for sektorer der Trump allerede har økt tollsatsene, som stål og aluminium.
Cuba, Belarus, Nord-Korea og Russland er ikke underlagt de nye tollsatsene da de allerede er ilagt sanksjoner.

Andre tollsatser

Torsdag 3. april innfører USA 25 prosents toll på bilimport.
12. mars: Trump innfører 25 prosents toll på import av stål og aluminium fra alle land. Fra fredag vil den også gjelde øl på boks og tomme aluminiumsbokser.
24. mars: Varsel om 25 prosents toll på varer fra land som importerer venezuelansk olje. Denne skulle tre i kraft 2. april.

Småpakker fra Kina

Trump har også gitt ordre om at tollfritaket på småpakker fra Kina skal oppheves. Det kan føre til en kraftig nedgang i importen av kinesiske lavprisprodukter fra plattformer som Shein og Temu.
Fra 2. mai er tollsats på enten 30 prosent av varens verdi eller 25 dollar per vare. 1. juni øker tollen til 50 dollar per vare.

Kilder: NTB, AFP, Det hvite hus, X

---

Hva gjør det med verdensøkonomien?

– Hvis mottiltakene blir slik alle tror, vil det føre til et lavere aktivitetsnivå i verdensøkonomien, mindre lønnsomhet, mindre reallønnsstigning og lavere levekår for nærmest alle.

Hvilken skade gjør tollsatsene for internasjonal handel på lang sikt?

– Akkurat som under koronatiden, da verdensøkonomien brente seg på spesialiserte avtaler, kanalisert handel mot bestemte land og var sårbar for endringer i akkurat det landet. I de fleste land vil regjeringer og bedrifter nå spre handelen på flere land, som en slags forsikring. Norge har stor lakseeksport til USA, nå vil de spre handelen enda mer enn før. Tysk bilindustri har satset veldig på USA som marked. Både tyske bilprodusenter og delprodusenter vil også spre handelen og leverandørkjedene i større grad. Tilliten i internasjonal handel er åpenbart skadet. Vi har hatt et system som er basert på fri handel. Selv om vi alle går tilbake på tollsatsene etter en tid, tror jeg dette har skremt viktige aktører og skapt mistillit mellom viktige aktører. Det vil nok skade verdensøkonomien for mange år, tror jeg. USA er den største økonomien i verden, og det som skjer med handel med USA har veldig stor betydning for resten av verdensøkonomien. Nå vil trolig Kina komme på offensiven og en mye større del av Asia rette seg mot kinesisk økonomi. Kanskje vil de få et eget internasjonalt pengesystem, slik vi har med International Monetary Fund (IMF). Akkurat det har nok vært i emning lenge, men behovet og motivene blir forsterket nå.

Hvilket tollgrep fra Trump overrasker deg mest?

– Trump har handlet og snakket slik at dette vanskelig kan overraske noen. Han kan gjøre de villeste ting, med de dårligste argumenter. Ingenting overrasker. Heller ikke at argumentene han har er svært dårlige. Han er lite intellektuelt overbevisende, men det ser ut til å gå hjem i deler av det amerikanske samfunnet. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at han tør å ha så dårlige argumenter. Folk som forstår virkningene av denne politikken i USA ser jo at argumentene er dårlige. Mange holder en lav profil nå, men jeg vil tro at de ser katastrofen. Dessverre er det slik at de folkene som skal beskytte egne næringer også i stor grad eier media, og derfor ser vi mindre fri ytring og kollektiv protest mot det som skjer. Den uheldige kombinasjonen av redusert ytringsfrihet og mer sentralisert styring av amerikansk økonomi er svært urovekkende i seg selv. Økonomien styres sentralt, tilsynelatende markedsorientert, men den er det motsatte. I USA kan man nå ikke ytre seg som før og ikke drive økonomiske forbindelser like fritt som før. For eksempel å handle med Kina vil nok være upopulært fra presidentens side. Jeg tror protestene ikke vil være like klare som de ellers ville vært.

Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)

---