– Stoltenberg er tydeligvis ikke redd for å drive utenrikspolitikk, når det gjelder handelskrig og toll. Jeg synes heller ikke han skal være redd for å lytte til alle de, som nå krever Oljefondet ut av krig og okkupasjon, sier Ingrid Fiskaa (SV).
På Arbeiderpartiets landsmøte er det uenighet om Israel-boikott. AUF, store fylkeslag, fagbevegelsen og solidaritetsbevegelsen støtter boikott. Partiledelsen er skeptisk.
– Jeg oppfatter at utålmodigheten bare blir større og større, ikke minst i solidaritets- og fagbevegelsen, som Ap sier at de lytter til. Vi får fortsette å presse på, sier Fiskaa.
SV har et forslag til behandling i finanskomiteen nå, der de krever at finansministeren gir instruks til Norges Bank om å trekke Oljefondet ut av Israels krig og okkupasjon.
Les også: Det er uakseptabelt å kalle Cecilie Hellestveit en folkemordfornekter (+)
Ikke aktuelt
Finansminister Jens Stoltenberg er tydelig klar over at mange på Aps landsmøte ønsker Oljefondets investeringer ut av Israel, og at SV i Stortinget foreslår å instruere finansministeren til å trekke fondet ut.
Men han er overfor Dagsavisen også klar på at det ikke er aktuelt.
– Vi har jo et etablert system med etiske retningslinjer for dette, at vi ikke investerer pensjonsfondet i selskaper som er med på systematiske folkerettsbrudd, sier Stoltenberg til Dagsavisen.
– Dette betyr at det er en god del selskaper vi har trukket oss ut av. Men dette er det Oljefondets etikkråd og Norges Bank som bestemmer, sier han, og viser til at hvis regjeringen skulle gjort noe med dette, må reglene endres.
– Det skal vi være varsomme med, sier finansministeren.
Etikkrådet har ansvaret for å vurdere selskaper når det gjelder de fastsatte etiske retningslinjene, samt gi anbefalinger om observasjon og utelukkelse. Siden 2009 har fondet ekskludert ti selskaper på grunn av deres virksomhet på Vestbredden.
– Men syns du det er etisk riktig å investere i Israel?
– Dette er vanskelige avveininger, og derfor har vi laget et system for dette, som gjør at vi har trukket oss ut av flere selskaper som for eksempel bidrar til ulovlige bosettinger på Vestbredden, sier Stoltenberg.
Les også: Massiv norsk motstand mot Trumps politikk: – Skaper usikkerhet
Ballkasting
Etikkrådets fagsjef Aslak Skancke har til NTB uttalt at rådet ikke har myndighet til å vurdere om Norges investeringer gjennom Oljefondet bryter med folkeretten. De forholder seg til retningslinjene Stortinget har vedtatt.
Nå må det bli slutt på ballkastingen mellom Etikkrådet og Finansdepartementet, mener Fiskaa.
– Finansministeren og regjeringen kan når som helst gi en instruks til Norges Bank om å trekke Oljefondet ut av krig og okkupasjon. Stoltenberg kan ikke fortsette å skylde på andre, når regjeringen selv har full mulighet til å gi den instruksen. Hvis det skal være noen sammenheng mellom det regjeringen sier, at de ønsker å forsvare og håndheve folkeretten, må det også gjelde for bruken av Oljefondet, sier Fiskaa.
Finansdepartementet slår fast at Oljefondet ikke kan investere i selskaper «som utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper».
– I sin siste årsrapport sier Etikkrådet ganske rett ut at de etiske retningslinjene ikke er strenge nok. Det vi har vært vitne til det siste året, i alle fall, er en ballkasting mellom Etikkrådet, Finansdepartementet og Norges Bank. Det er ingen som ønsker å ta nødvendige grep, sier Fiskaa.
Les også: – Nå må vi diskutere om vi bør ha norske atomvåpen
Svartelisten
Fiskaa mener at FNs svarteliste gir et solid grunnlag for å starte arbeidet.
– Hvis regjeringen ønsker å lage sin egen liste, er det selvfølgelig mulig, men vi har allerede et verktøy som det er fullt mulig å bruke. Ifølge den listen har Norge gjennom Oljefondet investert flere titalls milliarder i ulovlig okkupasjon. Dermed blir Norge en bidragsyter til grove krigsforbrytelser.
Koalisjonen Don’t Buy Into Occupation sjekket i 2024 investeringene til Oljefondet. De fant at fondet har investert nesten 20 milliarder dollar i selskaper som Siemens, Coca-Cola, Volvo Group og Caterpillar, som KLP utelukket i fjor.
Fondet har per november 2024 investert over 220 milliarder kroner i selskaper med virksomhet i ulovlige israelske bosetninger på den okkuperte Vestbredden, og halvparten av selskapene er svartelistet av FN.
– Oljefondets investeringer er reelle bidrag til det motsatte av det vi ønsker. I tillegg til at vi må ta våre egne folkerettsforpliktelser på alvor, vil det selvfølgelig være et viktig signal til andre land, sier Fiskaa.
Les også: Peggy Hessen Følsvik: – Sykelønna er politikk (+)
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
