Fredag gikk det bratt nedover på New York-børsene, og denne uken ble den verste på Wall Street siden 2020, ifølge NTB. Indeksen S&P 500 falt 6 prosent, Dow Jones-indeksen 5,5 prosent, og Nasdaq-indeksen 5,8 prosent.
Tidligere samme dag falt Dax-indeksen i Tyskland og FTSE 100 i London begge med 5 prosent, C25 i København med 6,2 prosent, og Oslo Børs sin hovedindeks med 5 prosent.
Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank anslår nå at nordmenns fondsverdier har falt med rundt 100 milliarder kroner de siste tre ukene, skriver NTB.
Bakgrunnen for nedgangen er USAs president Donald Trumps nye tollsatser onsdag kveld, som har gitt store konsekvenser for aksjemarkedet i hele verden.
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
– Håper at folk sitter stille
– Jeg håper og tror at de fleste som har sparepengene sine på børsen gjennom fond, særlig vanlige folk, sitter stille og ikke forsøker å beregne topper og bunner i markedet. Om du har langsiktige spareavtaler, så lever du med at børsene går opp og ned.
Det sier Øystein Dørum, sjeføkonom i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til Dagsavisen.
– Børsen er i denne sammenheng et symptom på noe underliggende. Børskursene faller fordi investorene venter lavere vekst i selskapenes inntjening framover, eller høyere inflasjon og høyere renter framover. Og det kan de ha rett i, fordi handelskrigen som seiler opp nå vil svekke den globale veksten, særlig for eksportrettet næringsliv. Da vil det kanskje bli litt mindre investeringer og litt færre ansatte enn de ellers hadde sett for seg, forteller han.
I tillegg til prisvekst i landene som øker tollen, for eksempel USA, vil man kunne se at tollbarrierene virker i motsatt retning, mener han. Det gjelder hvis landene ender med å måtte selge varene sine på andre markeder til en lavere pris for å få solgt dem. Dermed kan altså prisene på visse varer bli lavere for forbrukerne.
– Dessuten kan lavere vekst i økonomien bidra til høyere arbeidsledighet, lavere lønnsvekst, lavere prisingsmakt for andre bedrifter, og dermed gjøre at prisveksten blir lavere på sikt. For Norges del har myndighetene vært ganske tydelige på at vi ikke kommer til å få den prisveksten, som følge av at importerte varer blir dyrere. De kan tvert imot bli billigere.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
– Ingen umiddelbar effekt
Harald Magnus Andreassen er sjeføkonom i Sparebank 1 Markets. Han mener ikke at vi skal male et bilde av en krise i norsk økonomi, men peker på fire hovedeffekter for nordmenn.
For det første kan noen norske bedrifter få økt toll på varer som selges til USA. Det er merkbart for noen bedrifter og noen lokalsamfunn, men ikke for økonomien samlet, forklarer Andreassen.
– For det andre viser all erfaring at når det går dårligere med den globale økonomien, bremser norsk økonomi på omtrent samme måte. Det er ikke bare fordi vi handler med andre, men også fordi handler som de andre. Norske bedrifter blir usikre, og norske husholdninger blir usikre.
– I tillegg ser man at når det går bra med oljerelatert næringsliv, vokser Norge mer enn verdensøkonomien tilsier. Og når oljeprisen faller, vokser vi saktere. Så vi kan få en dobbelteffekt på veksten ved at verdensøkonomien dempes noe, og ved at oljeprisen faller. Den har falt mye de siste dagene, og de vil begge to bidra til at veksten i Norge blir lavere.
Tredje effekt er at oljefondet vil bli vesentlig mindre verdt, mener Andreassen.
– Det har ingen umiddelbar effekt på norsk økonomi, og det har ingenting å si for budsjettet vårt i år, neste år, eller året etter. Men dersom børsfallet fortsetter, og oljefondet blir vesentlig mindre verdt, vil det være riktig over tid å tilpasse overføringene fra fondet – og det betyr å bruke mindre.
Likevel tror han at det skal mye til før Norge endrer sin økonomiske politikk.
Les også: Bernard Minier: – Det er uendelig mye elendig skit på strømmetjenestene (+)
– Alle store børsfall har vært midlertidige
Andreassen peker til slutt på fjerde effekt, som gjelder nordmenns privatøkonomi. Mange sparer for eksempel i aksjefond, og har pensjonsforsikringer eller egne pensjonssparinger.
– Jeg ville ikke vært spesielt bekymra for aksjeinvesteringene som gjøres med en langsiktig tidshorisont, på 10 til 40 år. Da vil trolig denne dumpen i verdensøkonomien være et av de mange hakkene vi har hatt i aksjemarkedet fra tidenes morgen. Så det å si at man har sluttet å spare i aksjer, eller at pensjonsfondet må ta pengene ut av aksjemarkedet fordi aksjer faller, er veldig korttenkt.
Andreassen viser blant annet til børskrakket på Wall Street i 1929, som rammet amerikansk økonomi kraftig.
– Selv om det krakket voldsomt på 30-tallet, var det tilbake ikke så mange år etterpå. Alle store børsfall har vært midlertidige, og alle børser har kommet tilbake. Hvis du ikke plasserer pengene i aksjer, så får du heller ikke noen avkastning. Men prisen for å ha langsiktig avkastning på pengene, er at du kommer til å oppleve perioder hvor verdiene blir halvert.
Han ville likevel vært forsiktig med å spare i amerikanske aksjer, ettersom kursene har falt drastisk den siste måneden.
– Aksjemarkedet i USA er fortsatt høyt verdsatt, og høyt priset i forhold til hva bedriftene pleier å tjene. Men ellers i verden, i Europa, i Norge, i Asia, er aksjekursene helt uproblematiske. Vi er midt på treet lavere priset enn normalt. Det betyr ikke at aksjer ikke kan falle, og de vil falle hvis verdensøkonomien går dårlig og amerikanske aksjer faller. Det vil også dra med seg aksjemarkedet i Norge og overalt ellers. Men fallrisikoen, altså hvor mye det kan falle, er trolig mindre enn normalt.
Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
