– De barna er ekstremt sårbare i denne situasjonen.
Det sier generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer ettertenksomt til Dagsavisen.
Døgnet rundt jobber kollegaene hennes i SOS Palestina på Gaza for å ta vare på barn og sårbare familier midt i krigshandlinger, evakueringer og stor nød. En av hovedoppgavene de har fått av FN er å gjenforene barn med familiene sine etter at de er kommet bort fra hverandre.
I tillegg til å spore opp familiemedlemmer, består oppdraget av identifisering og registrering samt omsorgsansvar for barn dersom gjenforening ikke er mulig.
Les også: – Nå må vi diskutere om vi bør ha norske atomvåpen
Babyen Omar tilbake hos familien
En av de få, heldigere enkeltskjebnene, tilhører den palestinske babyen Omar. Han ble født prematurt og overvåket på nyfødtintensiven for å overleve, før krigshandlingene kom så nær at alle de nyfødte måtte evakueres til et sykehus i byen Deir al-Balah, sentralt på Gazastripen.
Omar kom bort fra familien sin. Det lille, medisinske armbåndet rundt håndleddet hans ble nøkkelen til å få dem gjenforent etter fire måneder, for der sto navnet til moren hans. I mellomtiden fikk Omar omsorg i en liten trecampingvogn i SOS-barnebyens leir i Khan Younis sør på Gaza.
SOS har gjennom nitid arbeid og samarbeid med Unicef og lokale helsemyndigheter lyktes med rundt 60 slike gjenforeninger til nå, opplyser den norske generalsekretæren i SOS-barnebyer.
– Det er en utrolig vanskelig oppgave, spesielt fordi vi ikke nødvendigvis har informasjon som er lett å bruke. Når sykehus og andre steder blir evakuert, så skjer det i et tempo som gjør at man ikke alltid får samlet informasjonen man trenger. Så det er et nitid arbeid, hvor man tar utgangspunkt i de få sporene man har, som for eksempel hvor barnet ble funnet. Så forhører man seg, ofte i samarbeid med andre organisasjoner, om noen vet om noen som savner noen, forteller Sissel Aarak.
– Det vanskeligste er alltid de helt små barna, som ikke har noe språk. De kan ikke fortelle noe selv. Da er man avhengig, som i tilfellet med Omar, at små identifikasjonstegn som det lille sykehusarmbåndet gir oss nok til å nøste videre etter mer informasjon, forklarer hun.
Samtidig blir barn drept i et voldsomt tempo. Minst 15.000 barn har mistet livet i den 18 måneder lange krigen, ifølge tall fra FN-organet Unicef. Det tilsvarer rundt 30 drepte barn hver dag. De siste ti dagene i mars, etter at Israel gjenopptok kampene etter to måneders våpenhvile, er 322 barn drept og 609 såret i israelske angrep mot Gaza.
Siden Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober 2023, og krigen mellom Israel og Hamas brøt ut, er i tillegg over 34.000 barn blitt såret mens over en million er drevet på flukt, ifølge samme kilde.
Navnelistene fra palestinske helsemyndigheter viser at nær 5.000 av de drepte er babyer og småbarn under seks år.
– Når vi teller drepte barn i minutter i stedet for enkeltskjebner, er det et bevis på hvor grenseløs denne lidelsen har blitt, uttalte Redd Barnas generalsekretær Henriette Westhrin til NTB denne uka.
Kommentar: Cornelia Kristiansen: Så kom de for å ta journalistene (+)
SOS-ansatte: – De ofrer livene sine
Aarak hyller de lokale SOS-ansatte for innsatsen og motet deres.
– Til tross for at de selv står i en personlig krevende situasjon, og til tross for at de selv lever der uten å kunne trygge seg selv og sine nære, gjør våre ansatte i SOS Palestina denne jobben hver dag. De ofrer livene sine og prioriterer å hjelpe disse barna og familiene.
– Hva tenker du om det?
– Jeg tenker at det viser en enorm dedikasjon, men også at de står overfor et ekstremt dilemma og nød. Samtidig som eskaleringen pågår og bombene faller, er man fremdeles avhengig av dem som klarer å generere noe inntekt, sier Aarak.
De SOS-ansatte hun snakker om hører til på Gaza og bor der, hvor bare en liten del av arbeidsvilkårene de hadde før fortsatt finnes.
– Etter å ha vært på Gaza i mange år har vi etablert kontakt med det som fortsatt finnes av myndighetsstrukturer og med de som tidligere har jobbet innen sosial velferd. Det er i de nettverkene vi må jobbe. Det fine, på en måte, i denne ekstremt dramatiske situasjonen, er at vi allerede var til stede der med våre ansatte. Forskjellen er at vi nå ikke har noe av vår infrastruktur igjen, bortsett fra nyetablerte teltleirer, poengterer Aarak, og legger til:
– Jeg ser også den enorme forskjellen på ledelsesoppgavene jeg har og hva lederne der gjør i hverdagen. Å være en leder på Gaza innebærer faktisk å dra fra sin egen familie og ikke vite om man kommer hjem igjen.
Les også: FN: Massakre på palestinske helsearbeidere – dumpet i grunne graver
– Penger har fortsatt stor verdi på Gaza
Israel gjenopptok 18. mars angrepene mot Gaza etter en nesten to måneder lang våpenhvile. Siden har det israelske militæret (IDF) også satt i gang nye bakkeoffensiver, senest i Rafah mandag.
– Våpenhvilen var en sårt trengt livslinje for Gazas barn og håpet for framtiden, men nå er barna igjen kastet inn i en syklus av dødelig vold og nød, sier Unicef-sjef Catherine Russell i en pressemelding, ifølge NTB.
Der tar FN-organet til orde for en stans i volden og ber Israel om å slippe nødhjelp inn i Gaza og la sårede og syke barn evakueres for å få helsehjelp.
– Vi gjør alt vi kan for å støtte SOS Palestina fra trygge Norge eller andre land i verden. Det eneste vi faktisk kan støtte med akkurat nå, fordi vi selv ikke får tilgang, er finansiering. Penger har fortsatt en stor verdi på Gaza, hvor alt er blitt dyrere. Det andre vi kan gjøre er å støtte opp om den ledelsen som sitter i Palestina, og sørge for at de får på plass gode prosjekter og hjelpeprogrammer og at de kan få formidlet den viktige jobben de gjør, forteller Sissel Aarak til Dagsavisen.
– Tilgangen på Gaza er begrenset
Grunnen til at de ikke har klart å gjenforene enda flere barn med familiene deres, er sammensatt.
– Det tar veldig, veldig lang tid og krever enorme ressurser. Vi gjør masse annet også, som handler om livreddende nødhjelp og å ta vare på sårbare familier som er etablert rett rundt den teltleiren vi nå har etablert. Det er en enklere oppgave. Vi må være helt trygge på at familiemedlemmene vi finner er barnas rette, og det er noe som skal ta tid. Vi må passe på …, stopper Aarak opp et øyeblikk.
– De barna er ekstremt sårbare i denne situasjonen.
– Er det den verste krigssituasjonen dere har sett med tanke på vilkårene for å hjelpe barn spesielt?
– Situasjonen er ille på en ny måte. Våre muligheter til å komme inn og gjøre mer blir begrenset. Tilgangen til å drive livreddende arbeid på Gaza er begrenset. Den er ikke begrenset av viljen til å gjøre mer, men at det er regulert, sier Aarak.
Les også: Ekspert om våpenhvile-utspill fra Hamas: – Israel vil neppe godta det
Barn med farlige traumer
SOS-barnebyer jobber med gjenforening mellom barn og familier verden over.
– Oppgaven er å ta vare på barn som har opplevd et av verdens verste traumer – å miste de man er glad i eller være separert fra dem. Det vi vet at skal til for å lykkes med denne jobben, er at vi klarer å skape trygge rammer, trøste og gi omsorg. På Gaza er jo det veldig vanskelig, forteller Aarak og fortsetter:
– Det ene som må til er å gjøre hver dag lik, men på Gaza er ikke hver dag lik. Det er helt umulig, når man er ett sted og blir evakuert til et annet, bor i en teltleir og de voksne rundt deg ikke er trygge selv. De hører krigshandling, bomber eksplodere og stort drama, beskriver hun.
Aarak stiller selv spørsmålet:
– Hvordan skal man begynne reparasjonsarbeidet da? Vi er helt avhengig av en varig, stabil situasjon for å kunne gjøre jobben vi kan. Hvis ikke har vi en generasjon barn med traumer som ikke blir bearbeidet, og det er noe av det tyngste et samfunn bærer.
– Farlig?
– Ja, farlig.
Redd Barna: – Historien vil dømme oss
– At dette får fortsette, dag etter dag, er et historisk svik mot barn – og menneskeheten. Bak hvert tall er det et liv som slukkes, familier som rives i stykker og en framtid som forsvinner, sa Redd Barnas generalsekretær Henriette Westhrin til NTB 30. mars.
Over 50.000 mennesker er drept i de israelske angrepene, som blant annet har vært rettet mot sykehus, helsepersonell, hjelpearbeidere, journalister, FN-skoler og teltleirer med internt fordrevne.
– Historien vil dømme oss hardt for vår passivitet. Dette må være en vekker for verdens ledere og partene i konflikten – varig våpenhvile må på plass, og den må komme nå, sa Westhrin.
Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage satte ord på alvorligheten og omfanget av krigshandlingene på Gaza overfor Dagsavisen 27. mars:
– Det har aldri vært så mørkt. Og det har aldri vært så mørkt på så mange fronter, sa Waage.
Les også: Norge har hentet ut egne borgere fra Gaza for første gang på ett år
Les også: Opptrapping i Gaza: – Det har aldri vært så mørkt (+)
---
SOS-barnebyer på Gaza
- SOS-barnebyer Palestina var til stede i Rafah og Gaza by før eskaleringen av krigen i 2023, samt på Vestbredden.
- Måtte stenge kontoret i Gaza by i mai 2024, og barn og ansatte tvunget til å evakuere fra Rafah, da barnebyen der ble jevnet med jorden.
- Opprettet feltkontorer i Khan Younis og Deir El-Balah med telt og nødvendige utstyr og midler for å støtte barn, sårbare familier og internt fordrevne i nærområdet. På sommeren ble også leiren i Deir El-Balah evakuert.
- Hjelpearbeidet har vært begrenset på grunn av tilgangen til Gaza, sikkerhetsutfordringer, mangel på mat og nødvendige forsyninger.
- 38.300 barn og deres familier har til nå fått hjelp av SOS i Gaza og på Vestbredden.
- Nødhjelpsaktiviteter har fokusert på å berge liv og helse, inkludert distribusjon av mat, vann, nødhjelpsartikler, kontantstøtte og hygieneartikler – i tillegg mental helsehjelp.
- I tillegg har SOS Palestina gitt midlertidig omsorg, psykososial støtte, utdanning og alternativ omsorg til barn uten omsorgspersoner. Gjennom det særskilte ansvaret FN har gitt SOS-barnebyer og Unicef, har ca. 100 barn vært innom leiren i Khan Younis.
- FN anslår at rundt 20.000 barn har mistet en eller flere foreldre på Gaza.
- SOS Norge jobber tett sammen med SOS Palestina for å støtte responsen. Først og fremst med finansielle midler, men også med teknisk hjelp for eksempel i utvikling av strategier og program rettet mot barns beskyttelse.
- SOS-barnebyer på Gaza hadde høsten 2024 nærmere 50 ansatte. Ingen SOS-ansatte har mistet livet, men mange av dem har mistet familiemedlemmer.
Kilde: SOS Norge
---
Les også: Midtøsten-forsker frykter etnisk rensing av Gazastripen
Les også: Rapport: Barn skilles unødvendig fra familien sin (+)
