Økt fare for kriminalitet ved utestengelse fra skole

Dagsavisen har den siste tiden rettet søkelyset på hvordan skolen skal håndtere elever som er i ferd med å havne på feil side av loven – eller allerede har gjort det. Ifølge en fersk rapport som ble lagt fram for regjeringen i mars er trenden klar: Stadig flere barn begår kriminalitet.

I arbeidet med dette temaet har vi tidligere fortalt historien om Modi, som ble ulovlig kastet ut av skolen sin etter å ha fått besøksforbud mot en medelev.

Vi har nå snakket med noen ledende forskere om hvilke konsekvenser en utestengelse fra skolen kan ha for unge og sårbare mennesker. Tilbakemeldingen er klar:

– Å ikke delta på skolen er antakeligvis en av de sterkeste indikatorene vi har på utenforskap i dag, sier Geir Moshuus, sosialantropolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), til Dagsavisen.

Ungdom som ikke går på skolen bryter loven oftere

Det finnes lite forskning i Norge på årsakssammenhengen mellom manglende skolegang og ungdomskriminalitet. Det finnes dog tall, som ifølge Julian Johnsen, førsteamanuensis på institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, indikerer en sterk korrelasjon. Altså at det er en kobling mellom antall barn som har manglende skolegang og de som begår ungdomskriminalitet, uten at det nødvendigvis betyr at det første forårsaker det andre.

Julian Johnsen. — Førsteamanuensis Julian Johnsen forteller at det finnes tall som viser at ungdom som ikke går på skolen, oftere begår kriminalitet. (Amanda Schei / Universitetet i Bergen)

– I Norge og andre land viser data at ungdom som ikke går på skolen oftere begår kriminalitet (og begår mer kriminalitet) enn ungdom som går på skolen, skriver Johnsen i en uttalelse til Dagsavisen.

Han har forsket på ulike problemstillinger innen blant annet utdanning og kriminalitet, og har mye kompetanse innen det å bruke statistiske analyser for å avdekke årsakssammenhenger i store data.

Selv om dataene viser korrelasjon, vet man mindre om hvorvidt mangelen på skolegang er det som faktisk er årsaken til at barn begår mer kriminalitet.

– Det kan jo være at de som av andre grunner begår mer kriminalitet også har høyere sannsynlighet for å droppe ut av skolen, eller at det å begå og bli tatt for kriminalitet fører til at man dropper ut, forklarer forskeren.

---

Skolen i skvis

Hvordan skal skolen og samfunnet håndtere barn som begår kriminalitet, ivareta deres rett til opplæring og samtidig sikre tryggheten til både elever og lærere?
I februar 2024 havnet tiendeklassingene Modi og Amir i en voldelig konfrontasjon med en 19-åring.
Modi og Amir ble umiddelbart utestengt fra sin nærskole, og forble utestengt ut skoleåret – uten at det ble fattet skriftlig vedtak eller gitt en formell begrunnelse.
Av hensyn til de involverte elevene bruker Dagsavisen fiktive navn på guttene og unnlater å navngi skolen.
Dagsavisen har gjennom flere år belyst utfordringer i skolen, herunder vold og trusler mot både lærere og elever.

---

Mister positive fremtidsutsikter

Det finnes flere studier fra utlandet, deriblant Sverige, som har prøvd å se nærmere på dette. De viser at utdanning fører til lavere sannsynlighet for å begå kriminalitet, både på kort og lang sikt, ifølge Johnsen. En av studiene slår også fast at det å være på skolen reduserer kriminalitet begått i ukedagene mer enn det reduserer kriminalitet begått i helgene.

I 2022 utarbeidet politiet i Norge en rapport som blant annet viser at en manglende tilknytning til skolen trolig kan fremme utvikling av kriminell atferd.

«For de unge som faller utenfor skolesystemet kan de negative følgene bli forsterket fordi de får mye lediggang på dagtid. Perspektivene på framtiden forandres også, og de mister fokuset på de positive framtidsutsiktene», står det i rapporten.

I en annen rapport om ungdomskriminalitet fra samme år, utarbeidet av Oslo Economics for Justis- og beredskapsdepartementet, kommer det fram at barn og unge som begår lovbrudd har svakere skoleprestasjoner enn sine jevnaldrende.

«Det å få unge lovbrytere til å fullføre utdanning er viktig for å bedre deres forutsetninger til å få og beholde arbeid, og dermed å styre dem vekk fra en kriminell karriere», slås det fast i rapporten.

Sårbare og formative år

Etter Dagsavisens avsløringer rundt Modi-saken, har Jarle Dukic Sandven, barnehage-, skole- og lærlingombud i Oslo kommune, forfattet et debattinnlegg om hans bekymring for den økte bruken av bortvisninger for sårbare elever i Osloskolen.

Inneværende skoleår har elever som har blitt bortvist ut skoleåret økt med 10-gangen, skriver han.

Synøve Nygaard Andersen, førsteamanuensis på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, forsker blant annet på kriminalitet og straff. Sosiologen forteller at det finnes flere teorier som peker i retning av at det å ikke ha fullført en skoleutdanning kan ha noe å si for faren for å begå kriminalitet senere i livet.

– Teoretisk sett kan vi si at faren øker, både på kort og lang sikt. At noen ikke er på skolen, betyr at de må være et annet sted. Det frigjør tid til å drive med andre ting. Det må selvfølgelig ikke være kriminalitet, men det kan være det, sier hun.

Førsteamanuensis Synøve Nygaard Andersen forteller at de aller fleste som bryter loven, er unge. (UiO)

Hun poengterer også at mennesker er mer sårbare og formative i sine yngre år.

– Det er en sterk sammenheng mellom alder og kriminalitet. De aller fleste som begår kriminalitet er typisk i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene, så roer det seg mer etter hvert, sier forskeren.

---