– Personer med omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer skal ikke møtes med tvangsmidler av politiet, ei heller bli straffet av påtalemyndigheten eller domstolene for befatning av mindre mengder narkotika til eget bruk, sa justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) da hun la fram andre del av regjeringens rusreform.
Hun kunne fortelle at regjeringen vil samle all befatning og bruk av mindre mengder narkotika til eget bruk i en ny straffebestemmelse, og at den skal ligge under legemiddelloven.
– Ved at det legges under legemiddelloven markeres det at befatning med mindre mengder narkotika er mindre alvorlig enn narkotikaovertredelser som rammes av straffeloven. Dette kan bidra til å redusere stigmaet og belastningen for brukerne, sa hun.
– Fortsatt straffbart
Videre sa Aas-Hansen at dette bygger på regjeringens syn om at narkotikabruk i betydelig grad er et helsespørsmål.
Justisministeren slår fast at narkotika er og skal forbli straffbart, men at de nå skal gjøre en særlig innsats mot unge rusbrukere. De som tas med mindre mengder, skal møtes med oppfølgning, sier hun.
Justisministeren viste til at politiet stadig minner om de alvorlige konsekvensene ved å bruke narkotika.
– Det er forbundet med problemer på skole og på arbeidsplassen, bekymringer blant familie og venner, utfordringer med å holde på gode relasjoner, og det kan skade andre.
Selv om det for mange kun er en fase, blir problemer store for enkelte, sier Aas-Hansen.
– Vi skal gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelavhengighet, og samtidig gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler, slo hun fast.
Vil ikke straffe alvorlige rusproblemer
Dette er forslagene i del to av regjeringens rusform:
- En ny, samlet straffebestemmelse i legemiddelloven om bruk, erverv og oppbevaring av mindre mengder narkotika til eget bruk.
- Det angis veiledende mengdegrenser for hva som kan anses å være mindre mengder narkotika til eget bruk. Mengdegrensene er foreslått å være noe lavere enn i dag.
- Lovfesting av en reaksjonsordning for personer over 18 år med et «omfattende og alvorlig rusmiddelproblem», som innebærer at denne gruppen normalt skal møtes med ubetinget påtaleunnlatelse eller straffeutmålingsfrafall ved befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk.
- Vurderingen av hvorvidt lovbryteren har et «omfattende og alvorlig rusmiddelproblem», er en rettslig vurdering hvor flere momenter vil ha betydning. Sentrale momenter vil være omfanget av bruken, hvilket rusmiddel problemene gjelder, inntaksmåte for rusmiddelet og lovbryterens funksjonsevne og generelle livssituasjon.
Ber om tydeliggjøring
Actis, rusfeltets samarbeidsorganisasjon, er glad for at de nye forslagene til rusreform er langsiktige og forpliktende.
– Vi savner imidlertid tydeligere signaler om hva oppfølgingen skal inneholde, sier generalsekretær Inger Lise Hansen.
Organisasjonen tar til orde for en nasjonal minstestandard som gjør det tydelig hvilken hjelp unge som sliter med rus har krav på, uavhengig av hvor de bor.
Norsk Sykepleierforbund er bekymret for hvorvidt barn og unge som er i risikogrupper, ivaretas med disse forslagene.
– Jeg tror ikke de vil oppleve spytt, urin og blodprøver som «lite inngripende». Dette er en gruppe som parallelt opplever kutt i mange forebyggende fritidstilbud i Kommune-Norge nå. Jeg er bekymret for hvordan dette vil utspille seg fremover, sier nestleder Gro Lillebø.
– Kokain er ikke et legemiddel
Høyre, som selv la fram forslag til rusreform i 2021, mener regjeringens forslag viser at Ap ikke vil gå fra å straffe rusbrukere til å gi dem hjelp.
Sandra Bruflot, ruspolitisk talsperson i partiet, sier at Høyre skal jobbe for å gjøre forslaget mer humant og mindre stigmatiserende når det behandles i Stortinget.
Emilie Enger Mehl (Sp), Aas-Hansen forgjenger i Justisdepartementet, mener derimot at Arbeiderpartiet bagatelliserer narkotikabølgen. Hun er uenig i at bestemmelsen om mindre mengder bruk bør flyttes fra straffeloven til legemiddelloven.
– Kokain er ikke et legemiddel, men et farlig narkotisk stoff som kriminelle håver inn store penger på, sier hun.
– Håpløst
Ellers har reaksjonene fra politisk hold stort sett vært negative:
– Håpløst forslag. Dette er mer av det vi vet ikke fungerer. De tar ikke problemet på alvor når en gir blanke i fag og forskning, og fortsetter som før, sier justispolitisk talsperson Torgeir Knag Fylkesnes i SV.
– Det regjeringa kommer med, er som å behandle et beinbrudd med plaster. Det er håpløst å tro at det vil fungere, sier Seher Aydar, stortingsrepresentant for Rødt.
– Dessverre har regjeringen med dette avvist en kunnskapsbasert rusreform, og det holder ikke når vi vet at Norge er på overdosetoppen i Europa, sier partileder Arild Hermstad i MDG.
KrF er fan
På den andre siden mener KrF at regjeringen her kommer med gode forslag. Fra dem ligger kritikken i at de kommer på overtid.
– Dette har KrF etterlyst lenge, sier partileder Dag-Inge Ulstein, som kaller forslagene for «overraskende positive, men som kommer altfor sent».
