– Jeg har vært gjennom flere rusbehandlinger som fungerte latterlig dårlig, og er et helvete å komme gjennom. Da synes jeg det er helt ekstremt idiotisk at ibogain-terapi som har så gode resultater, og som for mange føles som en totalt overkommelig jobb, blir skjøvet ut i kulden og overlatt til gråsonemarkedet.
Daniel (25) har slitt med opioidavhengighet i fem år. Nylig sto han fram i Dagsavisen og fortalte om hvordan han ble avhengig av de svært vanedannende pillene Oxycontin etter en ryggoperasjon. Avhengigheten førte til at han ranet to apotek for å få tak i pillene. Store deler av 2024 tilbrakte han i fengsel for det siste apotekranet.
Ukjent plante
Gjennom årene har Daniel gjentatte ganger forsøkt både LAR (legemiddelassistert rehabilitering), samtaleterapi og opphold på psykiatrisk klinikk. Men rusfri ble han ikke. Etter hvert avanserte han til heroin. På full fart utfor stupet hadde han mistet håpet om å noen gang få livet sitt tilbake. Men så fikk han et tips.
– Helt tilfeldig var det en fyr som fortalte meg om stoffet ibogain, at det skulle være livsendrende, forteller Daniel til Dagsavisen.
Han hadde aldri hørt om det før og begynte å søke på nettet. Der fant han artikler som fortalte om en «mirakelkur» mot rusavhengighet – plantemedisinen ibogain. Den anses som alternativ behandling og tilbys ikke i konvensjonell rusbehandling, ettersom den er forbudt i flere land. Men i undergrunnsklinikker og såkalte sjamanpraksiser er den ikke vanskelig å finne.
Ibogain stammer fra rotbarken til den vestafrikanske planten Tabernanthe iboga og har i flere hundre år vært brukt rituelt og spirituelt av Bwiti i Gabon.
I 1962 oppdaget den amerikanske rusavhengige Howard Lotsof at han ikke lenger hadde abstinenser eller lyst på heroin etter å ha tatt ibogain. Fram til han døde i 2010 kjempet han for å få den psykedeliske plantemedisinen ut på markedet som konvensjonell rusbehandling.
Flere døde
Flere forskningsprosjekter prøvde på det samme gjennom 1980- og 90-tallet. I USA godkjente FDA (Mat og legemiddeltilsynet) forsøk på mennesker, men statlige forskningsmidler stoppet opp i 1995 etter at en pasient døde.
Og flere dødsfall skulle komme. I 2022 fant en studie at til sammen 38 dødsfall var registrert i både forskning og behandling de siste 30 årene. De fleste døde av hjertestans. Blant dem en norsk kvinne som VG omtalte i 2015.
Men samtidig var det ting som tydet på at dødsfallene kunne vært unngått, om pasientene hadde blitt tilstrekkelig undersøkt og utelukket for hjerteproblemer før ibogain-behandlingen. Og flere av de døde hadde også rusmidler i blodet, som i kombinasjon med ibogain kan være dødelig.
Undergrunnsklinikker som kalte seg seriøse innførte EKG-screening og strenge regler for rusmidler. Men i mylderet av tilbydere verden over, er det vanskelig å vite hvilke som tar sikkerhet på alvor.
– Det er mange tvilsomme samlebåndsklinikker der ute, der klientene omtrent går gjennom en svingdør og bare pengene betyr noe, sier britiske Anders Beatty til Dagsavisen.
«Mirakelmedisin»
Beatty ble Daniels kontaktperson med spesialkunnskap om ibogain-behandling. Ifølge Beatty er det bare en håndfull tilbydere i verden som fortjener betegnelsen klinikk. Med hans anbefaling valgte Daniel å dra til Harambe Detox Center i Valencia i Spania.
I begynnelsen av mars dro han for et fem dagers opphold, i håp om å kvitte seg med Oxycontin-avhengigheten for alltid. For ifølge dem som har vært gjennom en vellykket behandling, forsvinner angivelig alle abstinenser og trang etter narkotika over natten.
– Ibogain har en svært høy suksessrate å vise til. Blant mine egne klienter er det 80 prosent som blir helt rusfrie, hevder Beatty.
Behandlingen består av kapsler med pulverisert bark fra roten til iboga-planten. Etter å ha inntatt kapslene opplever pasientene det de beskriver som indre visjoner, en psykedelisk «tripp» som kan vare i flere timer eller dager, ifølge Catherine Leathem, som driver Harambe Detox Center.
Den intense kraftanstrengelsen kan være tung, og derfor også farlig for svake hjerter. Men den beskrives også som «livsendrende», at man for noen kan se livet sitt passere i revy og få et nytt syn på gamle traumer.
– Og slik får man bearbeidet det som er den egentlige og bakenforliggende årsaken til at man har et rusproblem, nemlig traumet, forklarer Beatty.
Den siste pillen
Som forberedelse hadde Daniel sluttet med LAR-medisin tre måneder før reisen til Spania, og i stedet gått over på en korttidsvirkende opioidmedisin. 12 timer før behandlingen tok han sin siste pille, og kroppen var dermed tømt for opioid da han gjennomgikk de første medisinske undersøkelsene på behandlingsstedet.
EKG-undersøkelsen og en testdose gikk bra. Han hadde også fått magnesium som skal beskytte hjertet. Alt var klart for selve hoveddosen.
– Jeg svelget tre kapsler og ble bedt om å ligge helt rolig i sengen. Det gikk ikke lang tid før jeg kjente at abstinensene forsvant, og jeg hørte en vibrasjon i ørene, som en høy trommelyd, forteller Daniel.
Liggende i sengen med sovemaske foran øynene, begynte han å hallusinere.
– Det er ekstremt vanskelig å forklare det psykedeliske. Jeg så meg selv og hele universet bli oppløst til atomer og satt sammen igjen på en ny måte. Det var veldig abstrakt. Som en film i en drøm om valg jeg gjorde som barn og hvorfor de hadde vært dårlige. Men det var ikke ubehagelig, tvert imot var det en svært oppløftende og positiv opplevelse. Jeg følte meg født på ny, beskriver han.
– Husker ikke hvorfor rus var gøy
Den største prøvelsen var dagene som fulgte, der han var svært svak og måtte få hjelp til det meste. En sykepleier var jevnlig innom for å sjekke tilstanden hans. Etter tre dager var han på beina igjen og ute av rommet. Da fikk han også merke effekten han hadde hørt så mye om.
– Jeg trengte ikke Oxycontin lenger. Jeg kunne ikke engang huske hva som var så gøy med dem eller hvorfor jeg syntes det var bra. Selv ikke når jeg forsøkte å tvinge fram tanken. Rus føles helt unaturlig nå.
Nøyaktig hva ibogain fysisk gjør i hjernen er foreløpig ikke vitenskapelig slått fast. Men ifølge en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature i 2020 kan virkestoffene endre signalene mellom nerveceller og reseptorer i de deler av hjernen som er knyttet til avhengighet.
Psykologspesialist hos Psykologvirke, Ivar Goksøyr, forsker på MDMA og ketamin i medisinsk behandling ved Psykforsk på sykehuset i Østfold. Han er også rådgiver for Norsk Psykedelisk Vitenskap.
Goksøyr forklarer at ibogains farmakologiske egenskaper «gir en rask lindring av abstinenssymptomer, reduserer cravings og kan bryte avhengighetsmønstre ved å påvirke flere nevrobiologiske systemer».
– Men ibogain kan legge til rette for dyp psykologisk og eksistensiell innsikt. Psykedelika gir tilgang til ubevisst sinnsinnhold, hvilket betyr at man kan få det ubevisste materialet opp i bevisstheten og dermed bearbeide traumer og indre konflikter som bidrar til angst, avhengighet eller andre lidelser. Det kan gi dype eksistensielle erfaringer som gir helt nye perspektiv på livet og meningen med tilværelsen. Det kan være fordelaktig for en subgruppe av de som sliter med avhengighet, sier Goksøyr til Dagsavisen.
Men det som skjer etter at ibogain-behandlingen er over, er viktigst av alt, mener Anders Beatty.
– Virkestoffene er i kroppen i tre til fire måneder, og da føler man ingen abstinenser eller lengsel etter narkotika. Denne tiden må man benytte til å bygge opp livet igjen med struktur og selvrefleksjon, sier han.
Fra «junkie» til mastergrad
Elleve år har gått siden «Simon» fra Bergen tok sin første ibogain-tablett. Da hadde han vært heroinist i ti år, og rusbruker enda lenger. Som desperat 28-åring dro han til et behandlingssted i Nederland for å komme seg ut av helvetet.
– Jeg fikk 25 kapsler over fem timer, og var etter det gjennom en berg- og dalbane som varte i et døgn. Jeg syntes det var helt forferdelig. Selv om jeg ikke husker å ha hatt noen hallusinasjoner, så husker jeg at jeg hørte en heftig basslyd. Det føltes som at djevelen sto over meg med en bassgitar og spilte den samme lyden om og om igjen, forteller han til Dagsavisen.
Simon ønsker å være anonym for å kunne legge den vonde fortiden bak seg. For i dag lever han et diametralt annerledes liv enn han gjorde i ungdommen. Etter han ble rusfri fikk han familie, utdannet seg til lærer med mastergrad og jobber i dag på en barneskole.
Men det er ikke bare ibogain han gir æren for hvor han er i dag. Etter behandlingsoppholdet i Nederland holdt han seg rusfri i to måneder.
– Så falt jeg utpå igjen. Ni eller ti måneder senere bestemte jeg meg for å prøve ibogain igjen, sier han.
Denne gangen tok han noen andre grep etter behandlingen; han brøt kontakten med det gamle miljøet og la seg inn på et medisinfritt rehabiliteringssenter, der terapi og hverdagsdisiplin sto i fokus.
– Det er takket være det oppholdet at jeg ikke bare forble rusfri, men også lever et godt liv i dag. Hele nøkkelen til suksess for meg var ettervern, sier han.
Ikke nok
Gjennom årene har tusenvis av ruspasienter verden over rapportert om «mirakuløse» resultater. Og til tross for risiko for alvorlige utfall, har forskere konkludert med at ibogain har en bemerkelsesverdig effekt, men at mer forskning er nødvendig. Og det er nettopp det siste som gjør at plantemedisinen ikke tilbys i norsk rusbehandling.
– Ibogain er så langt ikke vurdert som medisinsk rusbehandling i Norge. Middelet er testet i dyrestudier, men er ikke på narkotikalisten. Så langt vi vet er det ikke registrert som et legemiddel. For at et stoff skal bli godkjent som et legemiddel for en tilstand, kreves kliniske studier i flere faser hvor legemiddelet først testes for sikkerhet, deretter effekt på tilstanden. Deretter må det søkes om markedsføringstillatelse som Direktoratet for medisinske produkter må godkjenne. Her vil også legemiddelet vurderes i et kost/nytte-perspektiv. Hvis legemiddelet oppfyller alle krav, kan det bli godkjent, skriver divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet i en e-post til Dagsavisen.
Så vidt Helsedirektoratet kjenner til pågår det ingen kliniske studier i Norge.
Medisinskfaglig rådgiver Asle Enger ved rusavdelingen på OUS (Oslo universitetssykehus) mener risikoprofilen er for høy til at noen kliniske forskere vil gi det et forsøk.
– Vi har ikke kjennskap til at ibogain er et middel som vi bør utforske nærmere til klinisk bruk. Så lenge det ikke kommer nye opplysninger, så vil det ikke være interessant å utforske bruken på klinisk basis. Tvert imot finner jeg opplysninger om et svært smalt terapeutisk vindu med stor fare for bivirkninger som det ikke er behov for å utforske i Norge, skriver han på e-post, og tilføyer:
– Vi opplever en gradvis endring hva gjelder nyere medikamenter, hvor for eksempel SROM (slow release oral morphin) og langtidsvirkende buprenorfin respektive naltrekson er høyaktuelle midler som fungerer veldig bra, og som inntil videre er våre fokusområder for et bredere medikamenttilbud til våre pasienter.
Vil ha norske klinikker
Hvert år dør et titalls pasienter som får LAR-behandling av overdose. Som oftest utgjør disse dødsfallene rundt 0,2 prosent av pasientene. Samtidig regner SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) det som sannsynlig at svært mange i LAR-programmet ville ha dødd uten behandlingen.
Daniel mener ibogain ville vært et tryggere alternativ om det hadde kommet inn i ordnede former.
– Leger bør få starte opp medisinske klinikker som tilbyr ibogain i det offentlige helsevesenet, der pasienter kan screenes og overvåkes kontinuerlig av helsepersonell. Slik det er nå må rusavhengige håpe på at de har flaks med den ibogain-klinikken de legger seg inn på, og i tillegg betale i dyre dommer. Selv måtte familien min ut med 6000 euro bare til behandlingsstedet i Spania. Med reise og alt annet kom det totalt på 110.000 kroner. Om ibogain var et offentlig tilbud i Norge ville det redusert både risikoen og kostnadene for rusavhengige.
Også psykolog Ivar Goksøyr mener rusmedisinere bør vise interesse for ibogain.
– Det finnes såpass sterke anekdotiske bevis, og en liten, men økende evidensbase som gjør at det er viktig å avklare det terapeutiske potensialet. Det å avskrive ibogain på grunn av risiko på dette tidspunktet virker prematurt. Vi risikerer å gå glipp av en medisin som kan virke, og vi skylder dem som ikke får hjelp av eksisterende behandling å utforske alle lovende spor.
Midler tilgjengelig
Årlig øremerkes det midler i statsbudsjettet til forskning innen helse. Helsedepartementet legger ikke føringer for hvilke sykdommer, legemidler eller behandlingsmetoder disse midlene skal gå til. Det er prosjektene som vurderes å ha høyest kvalitet, og mest relevans som får finansiering, opplyser statssekretær Ellen Rønning-Arnesen.
– Det er absolutt mulig å søke om forskningsmidler til nye behandlingsmetoder innenfor rusbehandling i disse utlysningene, og jeg vil oppfordre de miljøene som forsker innenfor denne tematikken til å søke når forskningsmidler lyses ut, skriver hun til Dagsavisen.
Etter år med lite interesse i internasjonal helseforskning, ser det ut til at flere prosjekter, deriblant på amerikanske Stanford University og det privateide selskapet Atai, har tatt ibogain-forskning et steg lenger. Sistnevnte meldte i fjor at de var klare for kliniske tester av en medisinsk variant de hadde utviklet, mens Stanford har et pågående program for amerikanske krigsveteraner som sliter med PTSD og skader i hjernen.
– Time to shine
For Daniel har rehabiliteringen gått over i en ny fase.
– Rustrang og abstinenser er blitt erstattet av masse motivasjon, energi og vilje. Jeg føler meg smartere og har mer kontroll på tankene, som nå er mer positive. Jeg har til og med begynt å trene svømming og drive med isbading, noe som var helt utenkelig før, forteller han optimistisk.
Å få videre hjelp fra det offentliges rusbehandlingstilbud vil han ikke.
– Jeg har ikke tro på at mer konvensjonell behandling vil ha noen effekt for min del. Jeg mener hver og en må finne det som passer for en selv, og for meg er det best å klare dette på min måte.
Det er viktig å spore inn på en konstruktiv retning, har rådet vært fra både integrasjonsterapeuten og den spanske klinikken. Derfor har han kuttet ut det gamle miljøet, ordnet med bosted og økonomien. Og nå planlegger han å starte med studier.
– Men jeg vet ikke helt med hva. De fleste forventer vel at en tidligere avhengig ikke skal klare annet enn enkle jobber, men jeg vil bevise at dette er fullt mulig. Ambisjonsnivået og viljen til å klare det er skyhøy. It’s my time to shine!
