Onsdag er Norges «overforbruksdag»: – Presser planeten langt forbi det den tåler

Onsdag 16. april er Norges «overforbruksdag» Det betyr at vi på drøyt tre og en halv måned har brukt opp vår andel av jordas ressurser dette året. Alt ytterlige forbruk dette året regnes derfor som «overforbruk».

Norge havner på 25. plass på Global Footprint Networks liste for 2025, og er dermed blant landene med høyest forbruk per innbygger. Dersom vi skal komme på et bærekraftig nivå, må Norge redusere forbruket sitt med 75 prosent.

– Norge lever som om vi hadde nesten tre jordkloder til rådighet. Når vi bruker opp vår andel av verdens ressurser allerede i april, viser det med all tydelighet hvor ekstremt vårt overforbruk er – og hvor dypt urettferdig miljøkrisa er.

Det sier Elise Åsnes, leder i miljø- og utviklingsorganisasjonen for ungdom, Spire, til Dagsavisen.

Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)

Forbruker 3,6 jordkloder

Dersom alle hadde like høyt forbruk som nordmenn, hadde vi trengt 3,6 jordkloder. Til sammenligning, forbruker vi på verdensbasis omtrent 1,75 jordkloder. Hele verden samlet har i år brukt opp jordas ressurser per innbygger 29. juli, skriver Naturnvernforbundet.

Global Footprint Network baserer utregningene på de største driverne av menneskelig påvirkning på naturen, altså klimautslipp, forbruk av ressurser fra skogen og matsystemet, ifølge WWF.

Én nordmann bruker i gjennomsnitt 18,6 tonn råvarer for å dekke sitt årlige private forbruk. Verdensgjennomsnittet per person er til sammenligning 4,9 tonn, skriver Naturnvernforbundet.

– Mens land i det globale sør lever innenfor naturens tålegrenser, fortsetter Norge å presse planeten langt forbi det den tåler. Det er uholdbart – og det er vårt ansvar å gjøre noe med det, sier Åsnes.

Illustrasjonsbilde av klimautslipp. (Getty Images/iStockphoto)

Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)

18,6 tonn råvarer årlig

Ifølge WWFs Living Planet Report for 2024 har vi de siste 50 årene mistet 73 prosent av verdens dyrebestander. Jorda er dermed i ferd med å nå farlige vippepunkter, som vil få store konsekvenser for mennesker, dyr og natur i hele verden.

Den største utviklingen ser vi i Latin-Amerika og Karibia, der den gjennomsnittlige nedgangen av dyrebestander ligger på 95 prosent. I Afrika forsvinner gjennomsnittlig 76 prosent av dyrebestandene, og i Asia og Stillehavet 60 prosent. I Europa og Nord-Amerika ser man en nedgang på henholdsvis 34 og 39 prosent de siste 50 årene. Det skyldes at det var store påvirkninger på naturen også før 1970, skriver WWF.

I 2024 sto uttaket og forbruket av naturressurser for 55 prosent av klimaendringene, og 90 prosent av tap av naturmangfold på land, skriver WWF.

– Vi kan ikke fortsette å se på naturen som en utømmelig ressurs. Vi er helt nødt til å redusere forbruket vårt og legge om fra lineær til sirkulær økonomi. Dersom vi ikke gjør det, vil vi ikke nå klimamål og risikere fullstendig naturkollaps, sier generalsekretær i WWF Verdens Naturfond, Karoline Andaur.

– Vi er avhengige av godene naturen gir oss, men på grunn av måten vi overforbruker naturen på, nærmer vi oss vippepunkter for hvor mye den kan tåle, sier hun.

Karoline Andaur Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond. (Javad Parsa/NTB)

Les også: Professor mener USA likner et autokrati som forlater demokratiet

– Det haster

– Konsekvensene er ikke lenger hypotetiske – de skjer nå. Vi ser mer ekstremvær, økosystemer som kollapser, vannmangel og trusler mot matsikkerheten. Hvis vi fortsetter å tømme naturen i dette tempoet, ødelegger vi selve grunnlaget for liv, sier leder i Spire, Elise Åsnes.

Åsnes mener at den yngre generasjonen har dårligere forutsetninger for å leve gode og trygge liv.

– For min generasjon betyr dette en framtid preget av større usikkerhet, og en konstant kamp for å sikre grunnleggende livsvilkår. Vi har alt å vinne på å snu utviklingen. Vi unge fortjener en framtid der mennesker og natur settes først – ikke et økonomisk system som prioriterer vekst foran alt annet.

Hun mener likevel at det ikke er for sent å gjøre en endring.

– Nei, det er ikke for sent. Men det haster. Jo mer vi utsetter handling, jo større blir ødeleggelsene – og jo vanskeligere blir det å rette opp i dem. Vi vet hva som må til. Vi har løsningene. Det eneste som mangler, er politisk vilje til å ta de store grepene. Dette må vi vise til politikerne at vi er mange som krever, sier hun.

Derfor mener Åsnes at det viktigste vi kan gjøre som enkeltpersoner er å organisere oss.

– Vi må løfte blikket, og sammen kreve politisk endring. Vi må bygge et samfunn der det er lett å ta gode valg. Vi må dele mer, kaste mindre og redusere forbruket vårt, sier hun.