---
Hvem: Tove Linnea Brandvik
Hva: Forbundsleder i Norges Handikapforbund
Hvorfor: Med våren kommer også frislipp av elsparkesykler, en kjent kilde til problemer for deres medlemmer
---
Hei Tove! Har dere merket at elsparkesyklene har hatt frislipp i gatebildet?
– Ja, det har vi fått reaksjoner på. Reaksjonene kommer tidligere år for år, på grunn av dårlige erfaringer og flere og flere elsparkesykler.
Er det stor forskjell på elsykler og elsparkesykler for dere?
– Ja, forskjellen går på hvordan de beveger seg. Elsparkesyklene beveger seg mer på fortau og i gågatene, snirkler mellom folk, sniker seg foran, og folk blir ikke oppmerksomme på dem før de nesten kjører på deg. De ligger på fortauet, så blinde kan snuble i dem eller folk i rullestol må finne en trasse rundt. Mens elsyklene er mer i veibanen, og ligger sjelden i veien.
Der sier du noe, som jeg jo har observert men aldri reflektert over …
– Ja, jeg har grublet litt på dette. I utgangspunktet er vi ikke imot bra mobilitet for folk. Men den mobiliteten er mer designet for små, trange områder og rask forflytning i et trafikkert bybilde, der den fungerer best. Den er kjapp, smidig og svinger raskt rundt. Smidigheten til sparkesykkelen øker risikoen i områder der det tidligere ikke var noen. De få syklistene som viste ufin framferd på gangveier ble raskt stoppet, enten av publikum eller politiet. Samtidig er elsparkesykler helt vanlig i gågatene og på fortau.
Kan det være overgangen fra ordinær sparkesykkel, der man raskt kunne veksle mellom å være fotgjenger og sparkesyklist, som har gitt den innpass der?
– Det er en god teori, jeg har ikke tenkt på det før. Men en elsparkesykkel ser for tung ut til å trille, og da mister du mye av den fleksibiliteten som gamle sparkesykler hadde.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Er det en sparkesykkel lenger, egentlig? Du ser aldri noen sparke med dem, og ikke er det en sykkel?
– Nei, det er registrert som en «liten elektrisk motorvogn». Regelverket sier de skal bevege seg i 6 km/t på fortau, ikke være til hinder for gående, ta hensyn til trafikken rundt og ikke skape risikosituasjoner. Det er et ganske bra regelverk rundt, men det følges ikke.
Du nevnte at mange nesten ble påkjørt?
– Ja, og de kan kjøre i 20 km/t. Transportøkonomisk institutt hadde en nasjonal undersøkelse som viste at bare fire prosent av syns- og bevegelseshemmede ikke opplevde det som problematisk. 50 prosent mener det i «stor grad» eller «veldig stor grad» påvirker deres mulighet for å bevege seg. 65 prosent var redde og 68 prosent har opplevd å bli påkjørt eller nesten påkjørt.
68 prosent! Tall fra SSB sier det er 33.586 bevegelseshemmede i Norge. Da er det jo 22.838 personer som har blitt påkjørt, eller nesten?
– Det er ikke uten grunn at folk blir redde.
Har noe blitt gjort for å bedre sikkerheten til deres medlemmer?
– Nei, det er lite. Selskapene har teknologi som kan sonebegrense hvor de kan parkeres, Karl Johan for eksempel, men det blir ikke brukt. Og kommunene kan begrense hvor man kan parkere.
Les også: William Heimdal på Fineart: Opp som en bjørn (+)
Nå kan man jo sette dem fra seg hvor som helst?
– Ja, og det blir ikke bøtelagt om man slenger den fra seg. Man kunne bøtelegge de som feilparkerer, som man gjør alle andre. Samtidig vet man ikke om noen andre har veltet den etter du satte den fra seg. Eventuelt kan et prikksystem se hvem som ofte slenger fra seg, og ikke.
Medfører syklene noen fordeler for deres medlemmer kan benytte seg av?
– Våre medlemmer som går dårlig, men har god nok balanse, opplever det nok positivt på lik linje med andre. De tar lite plass, er lett tilgjengelige og løser et trafikkbehov samtidig som de sparer beina. Men vi ønsker at det blir en fornuftig håndheving av hvordan to parter skal dele det samme bymiljøet, der den ene har store fordeler og den andre store ulemper. Det må balanseres ut.
Bysyklene har jo et stativ der man må levere dem tilbake?
– Ja. En del av teknologien kunne vært brukt så vi ikke havnet i denne situasjonen. Det er et stort problem, ikke bare upraktisk eller litt ubehagelig. Det er skikkelig, skikkelig vanskelig og livsinngripende for dem det gjelder.
Vi må ha med noen faste spørsmål. Da passer det å begynne med hva du ville gått i demonstrasjonstog for eller mot?
– Jeg går i tog med jevne mellomrom, det er en aksjonsform jeg liker. Jeg går Stolthetsparaden, og 1. mai og 8. mars-tog. Men jeg kunne tenke meg en demo for et universelt formet samfunn. Hadde vi fått med alle som vil rammes av syns- eller bevegelsesproblemer fram i tid, hadde vi fått sus i serken. Vi har holdt på altfor lenge og skulle vært ferdigstilt i 2025 – men fristen bare flyttes framover.
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
Hva gjør deg lykkelig?
– Når jeg er sammen med familien på båttur, svømmer i badet eller sjøen.
Er det noe du angrer på?
– Jeg har gjort min rause dose dumme ting, men håper jeg har lært av dem i stedet for å angre.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Bykveld med venner, god mat og drikke.
Har du en barndomshelt?
– Trond-Viggo Torgersen har fulgt meg fra barne-TV og oppover i alle år, med musikk, TV og humor.
Hvilken superkraft skulle du gjerne ha hatt?
– Å fly.
Hvem kunne du tenkt deg å stå fast i heisen med?
– Barack Obama. Jeg har stått i heisen med sikkerhetsvaktene hans en gang jeg var på Oslo rådhus og han var der for fredsprisen. På grunn av sikkerhetstiltakene, måtte de sluse meg med rullestol rundt alt det, og jeg ble sendt med hans folk. De er like store, mørke og stramme i maska som man ser på film, og innbyr ikke til småprat. De hadde solbriller og propp i øret. Da følte jeg meg litt superhelt selv.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
Les også: Carte Blanche «How Romantic»: En sjelden fysisk kraftanstrengelse (+)
