---
Hvem: Sunniva Elisabeth Christiansen
Hva: Lege og lektor ved NTNU
Hvorfor: Har i Aftenposten tatt til orde for fordelene ved røykepauser i gamle dager, og innført begrepet «pauseskam» i media.
---
Hei Sunniva! Å ta til orde for fordelene med å ta røykepauser, er litt kontroversielt av en lege?
– Ja, det kan du si. Nå snakker vi om røykepauser uten røyk, da. Uansett så var fordelen med røykepausen at det var sett på som en selvfølge å ta seg en ti minutters pause flere ganger om dagen. Det er det jeg ser på som en fordel med røykepausen som et fenomen. Det ble det slutt på da røykeloven kom.
Hva gjorde man før det igjen, da?
– Ja, si det. Det var vel noen som tok den på kontoret. Men jeg tror at fenomenet røykepause går historisk helt tilbake til 1900-tallet der de fleste jobbet i industrien og de ansatte måtte ta en pause fra jobben for å kunne ta en røyk. Da fikk gutta eller damene på gulvet en pause i en strøm av arbeidsoppgaver. Vi har på mange måter mistet det, da folk slutta å røyke. Samfunnet gjennomsyres av et konstant produksjonspress. Og å trå frivillig av samlebåndet på eget initiativ er veldig vanskelig. Hvis du gjør det, blir det veldig synlig når varene kommer på løpende bånd. Dette gjelder på tvers av hva slags arbeidsplass du har.
Men hvorfor glemmer vi egentlig å ta pauser, når det er ute av kulturen?
– Når kulturen er forsvunnet er det mølla og samlebåndet som overtar. For mange mennesker er det også veldig lett å bli oppslukt av arbeidsoppgavene, og man glemmer det. Man tror kanskje det er mest effektivt å jobbe hele tiden, og at man kan skvise sitronen uten å fylle på noen ting.
Man kan til og med glemme å gå på do, eller drikke og spise, det er jo veldig grunnleggende behov?
– Ja, og det sier litt om hvor fokus er.
Hvilke fordeler har pausene for arbeidet ditt?
– Det er masse god, høykvalitetsforskning på dette i våre dager, på pauser og mikropauser – der du får endret modus i hjernen din fra å være høykonsentrert til en kort avspenningstilstand, som jeg liker å kalle «sauestirr», eller å falle i staver. Sone helt ut, en slags mini-meditasjon. Det gjør det lettere å arbeide effektivt, du bruker mindre energi på samme typer oppgave som før avslapningen.
– Også hjelper det på at du ikke henger deg opp i oppgaven din. Du får avveksling, slik som et barn som leker gjør litt ulike ting. Også viser forskning at de som tar pauser mer likt røykepause, altså rundt ti minutter flere ganger i løpet av dagen, er mindre utslitt når de går hjem den dagen. De har mer energi til ettermiddagsaktivitet, eller til de hjemme som betyr mest i livet. De har ikke brukt opp lunta si i løpet av dagen.
Les også: Massiv norsk motstand mot Trumps politikk: – Skaper usikkerhet
Og hva er fordelene for helsa?
– Det er mange biologiske og psykologiske fordeler. Du blir ikke like fort utbrent, fordi du ikke bruker opp engasjementet ditt hele tiden. Det vil kunne redusere stress i løpet av dagen, som er en forløper til mye uhelse. Det er ingen mirakelkur, for vi er komplekse vesen. Men jeg vil at vi skal få tilbake at det er normalt å ta pauser, eller sone ut, eller annet rart du gjør for å få den pausen du trenger i din arbeidshverdag. Og her er det forskjellige ting vi trenger – noen trenger aktivering, i stedet for avslapning. Som små sprinter eller armhevinger, det er individuelt hva kropp og hode trenger i løpet av arbeidsdagen.
Har man krav på sånne småpauser?
– Jeg tror ikke det er har støtte i lovverket, men arbeidsgiver ønsker nok at arbeidstakeren skak ha det bra på jobb, yte bra, ha overskudd og trives på hjemmebane. Så lenge man ikke misbruker det og pauser hele dagen, kan jeg ikke se for meg annet enn at det er til alles gagn.
Hvis man pauser og ender med dårlig tid, blir man kanskje ekstra stressa eller jobber litt overtid – er det en ulempe igjen da?
– Da er det nok et spørsmål om du ikke har for mye på tallerkenen din, eller samlebåndet ditt. Når vi jobber med utbrenthet og andre stressrelaterte somatiske tilstander, snakker vi om den bøtta som konstant er full og det trengs bare en liten dråpe før det renner over. Da må du tømme litt ut av bøtta di, så du orker de dagene med litt mer press.
Hvem sitt ansvar er det at man tar pauser?
– Jeg tenker det er todelt. Er det snakk om mikropauser, at du kjenner du trenger 30 sekunder eller et par minutter, så er det ditt ansvar, tenker jeg, om det ikke bryter med sikkerhet eller annet. Men det er også kollegaers ansvar. Hvis mange tar pauser, gjør du det lettere også. Og at man ikke kritiserer noe som tar småpauser. Det trenger man. Et forbehold er hvis pendelen svinger for langt over i pauselandskapet, men jeg tror heller det vanlige er at det svinger den andre veien.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
I skolen er det vanlig med 45 minutters undervisning, på grunn av oppmerksomhetsvinduet. Bør vi tenker mer i samme bane på jobb?
– I jobb er man en mer aktiv deltaker, mens i undervisning er man mottaker. Derfor er det ikke helt likt, men mekanismene er ganske like. Hvis du i pausen fra undervisning klarer å slappe helt av i konsemuskelen din, er du klar for å lære mer de neste 45 minuttene. Jeg har kollegaer som jobber i 50 minutter, og pauser i 10. Jeg har fått mange spennende historier etter at jeg fortalte om «pauseskam» i Aftenposten.
Har du en du kan dele?
– En anekdote handler kom til meg i mail, om en distriktslege for mange år siden som hadde en kopp på pulten, av einer, som han snudde opp ned. Han hadde pasienter dagen gjennom, men av og til måtte han sende pasienten ut for undersøkelser og da snudde han koppen og tok et ordentlig magadrag av einerlukta. Et magadrag av aromaer, som var helt uten de negative effektene som kommer med røyk. Å huske å puste, er viktig.
Vi må ha med noen faste spørsmål! Hva ville du gått i demonstrasjonstog for eller mot?
– Jeg ville gått for retten til likeverd for alt som lever på planeten. Vi må dele jorda vår.
Hva gjør deg lykkelig?
– Når jeg kjenner på ro og trygghet i ulike settinger
Er det noe du angrer på?
– Nei, anger ikke på ting. For det jeg eventuelt angrer på, lærer jeg av – så da blir det ikke anger.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da skriker jeg skikkelig ut når jeg tar et isbad. Da tar jeg masse plass!
Har du en barndomshelt?
– David Beckham, fordi han var så kjekk, og god fotballspiller.
Hvilken superkraft skulle du gjerne ha hatt?
– Jeg har alltid hatt lyst til å kunne fly.
Hvem kunne du tenkt deg å stå fast i heisen med?
– Audun Myskja. Han er så klok, så jeg kunne gjerne stått fast i heisen med han.
Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
