Sist gang Norge ble styrt av borgerlig samarbeid mellom flere partier, endte det med at Frp gikk ut av regjeringen. Venstre er likevel ikke fremmed for et nytt forsøk etter valget til høsten.
– Det viktigste er at vi får et nytt flertall og at Venstre søker regjeringsmakt, sier nestleder Sveinung Rotevatn til Dagsavisen, men legger samtidig til:
– Og da tror vi at vi vil få et best mulig samarbeid med Høyre.
– Dere mener altså at det vil være best med bare dere og Høyre, uten Frp?
– Jeg tenker det er det beste for å få en framoverlent og Europa-vennlig regjering, svarer Rotevatn.
Vil prioritere Ukraina
Venstre-leder Guri Melby har pratet varmt om Europa- og Ukraina-vennlig politikk og økonomisk prioritering i det siste, men uttalte seg nylig kritisk til Unge Høyres forslag om å nedprioritere klima til fordel for forsvar og sikkerhet.
Nettopp Ukraina-støtte er blant forslagene som har kommet inn i forbindelse med Venstres landsmøte som starter fredag.
– Venstre har snakket mye om Ukraina og sikkerhetspolitikk i mediene i det siste – hvor skal pengene til dette hentes?
– Vi har nettopp levert et forslag til Venstres landsmøte, som handler om at vi skal ruste opp vårt eget forsvar og øke støtten til frihetskampen i Ukraina. Det mener vi at må være hovedprioriteten for enhver regjering framover, og så må budsjettene tilpasses til det. Egen sikkerhet og Ukraina må være punkt nummer én – uansett. Vi har foreslått masse omprioritering i vårt alternative statsbudsjett, sier Rotevatn.
Les også: Moren drept av far: – Vi må ta oppgjør med skammen
Vil gjøre blått flertall grønt
Tidligere i år endte det med regjeringsbrudd på venstresiden, da Senterpartiet ikke orket å svelge flere kameler i samarbeidet med Arbeiderpartiet. Historien viser at det heller ikke er gitt at et samarbeid blir enkelt på borgerlig side.
I Erna Solbergs åtte år som statsminister, styrte Høyre og Frp sammen i den første perioden fra 2013, før Venstre kom inn i 2018 og KrF i 2019. De var fire og hadde flertall. Det varte i et år før Frp pakket sammen.
Det trengs trolig flere enn to partier for å få flertall igjen. Beregning gjort av Poll of polls for gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger om stortingsvalget, viser at Høyre og Frp ikke er store nok alene, og at Ap for tiden er det største partiet.
– Nå viser meningsmålingene at det er høyst hypotetisk at Høyre skal få et eventuelt flertall sammen med bare Frp til høsten. Alt tyder på at det trengs et sterkt Venstre for å sikre flertall på borgerlig side, konstaterer Rotevatn når vi spør om hvorfor de to blå partiene trenger Venstre, som åpenbart også står for andre fargetoner i den borgerlige paletten.
– Venstre trengs for at et blått flertall også skal være grønt. Så er vi også et liberalt parti, i motsetning til konservative Høyre, og har en annen inngang til ulike verdispørsmål innen blant annet bioteknologi og justispolitikk. Det trengs også et sterkt Venstre for å få en full europeisk integrasjon i norsk politikk, mener nestlederen.
Les også: Venstre vil hasteinnkalle Stortinget om Ukraina-støtte etter presidentkrangel
Nevner EU-medlemskap
Rotevatn mener at en god klima- og naturpolitikk avhenger av Venstre.
– På det området er det ikke et like sterkt engasjement fra Høyre og langt mindre fra Frp. Forrige gang det var borgerlig regjering så vi at det var helt avgjørende å ha Venstre i en sentral posisjon, for blant annet å beholde elbil-fordeler og verne natur og sårbare områder for oljevirksomhet og i flere andre saker.
– Hva er de største stridstemaene mellom dere og Høyre og Frp, slik du ser det?
– Vi er jo uenige om mange ting, da vi er ulike partier. Mest tydelig er det nok innen miljø og justis. Opp mot Frp er det en særlig viktig ting som skiller når det gjelder å søke EU-medlemskap, påpeker Rotevatn.
Han sier at Venstre er åpne for samarbeid med Frp, men påpeker:
– Det er stor avstand mellom oss i en del spørsmål. Vi har sittet sammen i regjering før, da det endte med at Frp gikk ut.
– Er noe annerledes nå?
– I noen saker er det kanskje en økende avstand mellom oss. Da tenker jeg spesielt på EØS og energipolitikk, svarer Rotevatn.
Han trekker også fram hva partiet hans i størst grad har til felles med Frp.
– Det vi er mest enige med Frp om er en skattepolitikk som skal fremme gründere og innovasjon, slik at vi legger til rette for flere norske arbeidsplasser.
– Hvilken lærdom har dere tatt fra sist dere satt i regjering med Frp?
– Det vi har lært fra sist, er at vi får mest gjennomslag fra regjeringsposisjon og får utført mer Venstre-politikk. Vi lærte også at vi er i stand til å finne kompromisser med Frp, sier Rotevatn.
Kommentar: Lars West Johnsen: Hvis ikke nå, når da? Når er tida inne for EU? (+)
To kjernesaker
Dersom Venstre skulle komme til makten etter det kommende stortingsvalget, vil partiet måtte gå inn i forhandlinger om noen saker som er spesielt viktige for dem.
– I hvilke saker vil dere absolutt ikke fire på kravene?
– Det er mange saker som er veldig viktige for oss, men jeg kan framheve to:
- Det er helt avgjørende at vi er en regjering med en offensiv, grønn profil, som jobber for å nå klimamålene som er satt og for å ta vare på naturen.
- Det er helt nødvendig at vi er en regjering og et stortingsflertall som knytter oss nærmere Europa, og som ikke lar en rekke symbolske standpunkter og vedtak stå i veien. Nå står vi i en svært vanskelig sikkerhetspolitisk situasjon, og da trenger vi våre venner og allierte der ute i Europa og at vi samarbeider med dem.
– Hvordan skal dere få gjennomslag i klimasaker sammen med både Høyre og Frp?
– Vi fikk ned utslippene hvert år vi satt i regjering med Høyre og Frp sist, og mye av det vi fikk gjennomslag for da er blant det som fungerer i norsk klimapolitikk nå. Vi har vist at vi kan få til en offensiv klimapolitikk på borgerlig side, men i neste runde må vi komme oss videre i det arbeidet, understreker Rotevatn.
Les også: Melby med Støre-kritikk: – Hjelper ikke å bare kaste ut Senterpartiet
Les også: Overtydelig at vår verdensorden er i trøbbel (+)
