– Det er ikke for sent å snu en tredje gang. Vi har oppdrag, vi har penger og vi har muligheten.
Det sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson til Dagsavisen. Rødt har siden 2023 jobbet med å få på plass en lengre permittering i bygg- og anleggsbransjen. Torsdag fremmer de igjen et forslag for Stortinget, der Ap ifølge Kristjánsson har en ny sjanse til å imøtekomme bransjens ønske om muligheten for å kunne permittere ansatte inntil 52 uker i stedet for dagens 26 uker.
Regjeringen og arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) har nylig avvist 52-ukersgrensa, kunne Dagsavisen fortelle onsdag – til stor skuffelse og sinne fra bransjen. Brenna har tidligere åpnet for å endre reglene.
Les også: Massiv norsk motstand mot Trumps politikk: – Skaper usikkerhet
NHO og Rødt på lag
Representantforslaget fra Rødt dreier seg hovedsakelig om energieffektivisering, men her har de bakt inn et punkt i forslaget om å tillate permitteringer i inntil 52 uker.
Partiet peker på at det er stort behov for energieffektivisering av bygg og at det er en mulighet til å gi en skadeskutt byggenæring mer å gjøre i tider med lite aktivitet.
– Energieffektivisering av bygg vil uansett være klokt, så dette er å slå to fluer i ett smekk. Byggebransjen er ikke en solnedgangsnæring, for vi vil trenge dem alle om noen år. Da er det lurt å skaffe dem oppdrag, så vi unngår at de forsvinner ut av yrket, sier Kristjánsson til Dagsavisen.
– Her har Ap en ny sjanse til å gi bransjen et virkemiddel for å holde på fagfolkene. Regjeringen kan med fordel ha håpet at det ville komme et rentekutt, men det gjør det jo ikke nå. Med handelskrigen og alt samfunnsøkonomien står oppi nå, er det i mine øyne lurt å være framoverlent overfor problemstillingene i byggebransjen, og ikke vente til nedleggelsene og oppsigelsene kommer, fortsetter Rødt-politikeren.
NHO Byggenæringen har samtidig bedt regjeringen komme med tiltak nå i revidert nasjonalbudsjett for å skape aktivitet i byggenæringen. Ett av tiltakene de har spilt inn er nettopp det Rødt nå tar til orde for:
- Fylle på utlånsrammene til Husbanken.
- Gi tilskudd til omsorgsboliger og studentboliger.
- Satse på energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse.
– Husbanken har vist seg som et meget effektivt virkemiddel, men utlånsrammene deres for 2025 gikk tomme allerede i vinterferien, kommenterer administrerende direktør Nina Solli i NHO Byggenæringen.
Kommentar: Kjell Werner: Et svik mot bygg og anlegg (+)
Advarer: – Kan gi vill prisgalopp
Solli og NHO er, i likhet med frustrasjonen Fellesforbundet og Arbeidsmandsforbundet ga uttrykk for i Dagsavisen onsdag, også svært skuffet over Ap-regjeringens konklusjon om permittering.
– NHO Byggenæringen er skuffet over at regjeringen nå signaliserer at de likevel ikke vil gjøre endringer i permitteringsregelverket. For hver dag som går er det for sent for noen bedrifter i byggenæringen. De har allerede brukt opp, eller er i ferd med å bruke opp, permitteringsmulighetene som ligger i dagens strenge regelverk. Alternativet da er oppsigelse dersom de ikke har råd til å beholde de ansatte i bedriften til markedet snur, påpeker Solli.
Det har stor betydning for samfunnet som helhet, mener hun.
– Den store samfunnsmessige konsekvensen av denne situasjonen er at mange flinke fagfolk ufrivillig forlater byggenæringen. Erfaringsmessig kommer de ikke tilbake til næringen og vi står mye dårligere rustet for å kunne bygge det som skal bygges når markedet tar seg opp, sier Solli, som legger til:
– Dette kan også gi en vill prisgalopp som ingen ønsker seg.
Med det mener NHO-direktøren at mangel på fagfolk trolig vil gi en kamp om ressursene med en påfølgende pris- og lønnsspiral i byggenæringen når markedssituasjonen normaliseres.
– Hvor stor en slik prisgalopp blir er vanskelig å spå, men mangelen på fagfolk i byggenæringen vil ikke gjøre det lettere for nye generasjoner å komme inn på boligmarkedet, slår Solli fast.
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
NHO: En 30-årskrise
Minst 15.000 ansatte har forsvunnet fra byggenæringen siden november 2022, ifølge NHO Byggenæringens estimater. Den prosentvise nedgangen har vært spesielt stor innenfor industrier, som trelast og trevarer samt byggevare som leverer materialer. Tallet inkluderer cirka 5.000 innleide arbeidstakere fra bemanningsforetak.
– Disse fagfolkene har enten forsvunnet ut av landet eller til andre næringer, sier Solli.
Konkurstallene for byggenæringen har samtidig økt dramatisk. Antall konkurser har doblet seg sammenliknet med perioden 2010-2023. Høsten 2024 kom konkursene særlig innen oppføring av bygninger og i trelast- og trevareindustrien. Siden har konkurstallene gått noe ned for disse, mens tallene har økt i andre deler av verdikjeden, opplyser NHO.
Bedriftene som gikk konkurs i 2024 hadde til sammen omtrent 7.000 sysselsatte. Samlet fortsetter konkurstallene å øke inn i 2025, men i lavere fart.
NHO Byggenæringen har sammen med Fellesforbundet lenge ønsket en endring i regelverket for permitteringer og støttet en grense på inntil 52 uker.
– Behovet er skrikende. Senest i går snakket jeg med en mindre rørbedrift, som i mai vil måtte gå til oppsigelser fordi regelverket er for strengt. Det ønsker de ikke, forteller kommunikasjonssjef Trond Cornelius Brekke i NHO Byggenæringen.
Nina Solli kaller byggenæringens situasjon en 30-årskrise.
– Sist gang dette skjedde var ved begynnelsen av 1990-tallet. Da forsvant anslagsvis en tredjedel av alle ansatte, og i første omgang de yngste med minst erfaring. Konsekvensen er at det i dag mangler nesten hele årskull av fagfolk. Disse fikk jobb i andre næringer og kom aldri tilbake. Det skyldes nok flere ting, men når de har etablert seg med jobb, bolig og nettverk i andre næringer, blir det noen ekstra barrierer mot å komme tilbake til byggenæringen, tror Solli.
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
Rødt: – Flere norske lærlinger
Da arbeidsstokken begynte å minke, løste Norge det ved å åpne opp for arbeidsinnvandring.
– Men det var betraktelig mer attraktivt for utenlandske arbeidere å komme til Norge på den tiden, blant annet på grunn av en sterkere norsk krone, påpeker Solli.
– Vi frykter derfor at det blir svært vanskelig å få utenlandske arbeidere til å komme tilbake til Norge når aktiviteten tar seg opp og vi skal ta igjen det store boliggapet, som nå vokser for hver dag. Det utdannes heller ikke nok fagfolk her i landet, fortsetter hun.
Ifølge NHOs kompetansebarometer, mangler byggenæringen allerede flere tusen fagutdannede.
Mímir Kristjánsson er inne på det samme. Han mener at situasjonen gir regjeringen en annen gyllen mulighet ved å utvide permitteringsreglene fra dagens grense på 26 uker.
– Jeg ser ingen logikk i at Ap valgte å avvise en utvidet permitteringsgrense på 52 uker. Derimot vil det være et interessant strategisk grep, også for å få flere unge nordmenn til å velge byggfag, sier Kristjánsson, og avslutter:
– For første gang på veldig lenge er Norge ikke særlig attraktivt for polske og litauiske håndverkere. Nå har vi sjansen til å få flere norske lærlinger inn i bransjen. Vi har planer om å bygge veldig mye greier i dette landet i årene som kommer, og da er det lurt å sikre en arbeidsstokk til å gjøre den jobben.
Les også: Rødt-leder om innleie i byggebransjen: – Det er ikke bare et Østlandsproblem
Les også: Føler seg sviktet av Brenna: – Jeg ble lyn forbanna (+)
