– Å endre et land er ikke som å skru på en bryter – det er hardt, krever tålmodighet og målbevisst arbeid, sa Keir Starmer i seierstalen da det ble klart at det britiske arbeiderpartiet Labour hadde gått seirende ut av valget.
Etter 14 år med konservativt styre gjorde Labour i juli igjen sitt inntog i regjering, og det med et av de største parlamentariske flertallene i britisk historie. Men allerede før valget ble holdt, advarte flere Storbritannia-kjennere om at velgerne var ute etter å vise sin mistillit med den sittende regjeringen, heller enn at det var snakk om storstilt støtte til Labour som parti.
Det har vært mye politisk støy, sier Storbritannia-kjenner Øivind Bratberg på spørsmål om hvordan han vil oppsummere Labour og Starmers snart seks måneder i regjering.
– Det som slår en, er også hvor utrolig lite de får gratis. Grunnlaget for misnøye er så stort, den umiddelbare tilliten så liten. Man tenker at en nyvalgt regjering skal få en form for hvetebrødsdager i starten. Det har i alle fall ikke funnet sted. Det er veldig vanskelige arbeidsforhold, sier Bratberg, som er førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).
Dalende popularitet
Brexit, pandemi, økonomisk turbulens og tre statsministre på ett år er bare noe av det britene har levd gjennom under De konservative. I tillegg kommer knallhard kritikk av pandemihåndteringen og flere politiske skandaler.
Labour fløy dermed høyt på meningsmålingene i god tid før valget. Likevel spådde flere kommentatorer at i møte med de mange tøffe valgene den nye regjeringen kom til å stå overfor, ville det ikke ta lang tid før den ble upopulær.
September-tall viste at Labour hadde falt fort, selv om de fortsatt var mer populære enn det konservative partiet, toryene. Oppslutningen har fortsatt å dale, viser tall fra Poll of Polls. Høyrepopulistiske og innvandringsfiendtlige Reform UK, som ledes av Nigel Farage, er tredje største parti.
Også for statsminister Keir Starmer har pila pekt nedover.
Kun 28 prosent av velgerne sa rett før valget at de støttet toryenes statsminister, Rishi Sunak. 65 prosent var ikke fan. Starmer startet statsministerperioden med 61 prosent som hadde et positivt syn på ham, mot 33 prosent med negativt. I en måling fra midten av november endret det seg; 62 prosent sa at de har et negativt syn på Labour-lederen, 30 prosent var positive.
Før valget ble Starmer omtalt som «kjedelig», og flere sa at de var usikre på hva de kunne vente seg med ham som statsminister. De spørsmålene framstår fortsatt litt ubesvarte, sier Øivind Bratberg.
– Han virker litt pregløs som person, og virker ute av stand til å sette politisk agenda. Noen mener han har en påfallende dårlig «politisk nese», til å fange opp konflikter og hva man må svare på. Det går litt for sakte, mener mange. Det er merkelapper han ikke har klart å riste av seg så langt.
Les også: Kalles «kjedelig»: Dette er Storbritannias nye statsminister
Utålmodighet og krevende spørsmål
Når Bratberg skal forklare årsakene til at den nye regjeringen sliter, trekker også han fram at valgresultatet i juli heller viste mistillit til foregående regjering, enn tillit til alternativet.
– Det er nok mange som har hatt et avventende syn på Labour i utgangspunktet. De har gitt dem sjansen, og så får man se hvordan det går. Utålmodigheten er veldig stor.
Bedring av offentlige tjenester, som det offentlige helsevesenet NHS, stabilisering av økonomien, å få industrien på beina igjen og å få flere ut i jobb er blant utfordringene den nye regjeringen må løse.
Tall fra tidligere i år viste at over 14 millioner briter, som tilsvarer mer enn én fjerdedel av befolkningen, lever i fattigdom. Dette vil si at de er del av en husstand hvis samlede inntekt er minst 60 prosent lavere enn landets medianinntekt i et gitt år.
Også Bratberg trekker fram levekårsspørsmål og offentlige tjenester som noe som må fungere. I tillegg må boliger bygges.
– Dette er ikke regjeringen i stand til å levere på over natta. Vi lever i misnøyens tid. Det gjør det fryktelig vanskelig, sier han.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Lang liste med oppgaver
Flere millioner briter har de siste årene opplevd å få mindre å rutte med enn tidligere. Siden slutten av 2021 har prisene på både tjenester, mat, energi og husleie steget raskere enn husholdningenes inntekter, en utvikling som har ført til det som omtales som en levekostnadskrise. I valgprogrammet sitt lovet Labour endring med en plan for å «kickstarte økonomisk vekst».
I september sa Starmer at det britiske helsevesenet må «reformeres eller dø» og lovet en tiårsplan for å få det på fote igjen.
I starten av desember presenterte Starmer sin plan for hvordan hans regjering vil endre Storbritannia i løpet av de neste fem årene. Der la han fram seks «milepæler», som han omtalte som en svært stort utfordring.
– Vi starter på «ground zero», sa Starmer.
– Ja, de (målene) er risikable for oss. Landet først, deretter partiet, for det er noe vi har mistet i britisk politikk, sa han.
---
Keir Starmers «Plan for change» og seks «milepæler» for årene som kommer
I bunn ligger det å bygge et «sterkt fundament», med tre underpunkter: økonomisk stabilitet, trygge grenser og nasjonal sikkerhet. De seks milepælene er:
- Øke levestandarden i hele Storbritannia.
- Bygge 1,5 millioner nye boliger.
- Kutte ventetida mellom henvisning og behandling i NHS til 18 uker for operasjoner som ikke haster.
- Mer politi i gatene.
- Gi hvert barn den beste starten i livet.
- Grønn omstilling og rein energi innen 2030.
Kilde: Storbritannias regjering
---
Starmer har erkjent at planene er ambisiøse. Det gjelder særlig målsettingen som handler om å bygge 1,5 millioner nye boliger.
Les også: Anmeldelse: «Black Doves»: Blodig morsom nedtelling til jul (+)
Kan lære av Tony Blair
Etter Starmers framlegging tidlig i desember, var kritikerne igjen på banen. Overskrifter anklaget ham for å være en «fantasiløs» teknokrat, uten visjoner for landet, ifølge nettsida Politico. En teknokrat er en tilhenger av, eller forkjemper for teknokrati, altså politisk uavhengig ekspertstyre.
Et anonymt regjeringsmedlem sier til nettsida at regjeringsperioden hittil har vært «i beste fall middels», og la til at det kanskje ikke var så rart med «så mange innenriks- og utenrikskriser på samme tid». En annen klager over at politikerne blir overeksponert i dagens medieklima, og mente at velgerne fort blir lei av regjeringer, og dermed ønsker rask endring.
Starmer har også fått kritikk for at planene han la fram, ligner mye på flere andre målsettinger Labour allerede har presentert de siste årene.
– Ingen ber Keir om å være (tidligere statsminister) Tony Blair – han er sin egen mann. Men han kan lære veldig mye av Tonys evne til å fortelle en historie om hvor vi skal, og hvorfor, og hvilke farer og fallgruver vi står overfor på veien, og hvordan vi kommer til å lykkes uansett, sier en Labour-folkevalgt som støtter Starmer.
Blair var statsminister fra 1997 til 2007, og gikk i bresjen for å endre partiet og ta det med mot sentrum, omtalt som «New Labour».
En annen folkevalgt beskriver Starmers tilnærming til styring som tidvis smertelig treig, men sier at statsministeren som regel lander på det rette svaret. Det tar bare litt tid for ham å komme dit.
Les også: West Johnsen om Ap-bråk: De klarte ikke arrangere bakholds-angrepet. Kan de styre landet? (+)
Støtter skatteløft
Politico løfter også fram nylig kritikk av regjeringens varslede skatteøkning på 40 milliarder pund. Forskning viser imidlertid at velgerne stort sett godtar skatteøkningen, skriver The Guardian. Velgerne aksepterer at økning er nødvendig for å bedre de offentlige tjenestene, til tross for at et flertall av dem regner med at de kommer til å få det tøffere som et resultat.
Forskerne ved University of Bristol har spurt 5.800 velgere, og 48 prosent av dem svarer at de mener skatteøkningen er nødvendig. 18 prosent stilte seg nøytrale, 24 prosent mente de var unødvendige, mens 10 prosent svarte at de ikke vet.
– Folk er villige til å betale mer i skatt hvis det betyr bedring av de offentlige tjenestene. De anerkjenner at skolene våre, sykehusene og andre viktige tjenester er under press og trenger investeringer, sier Mubin Haq, som leder Financial Fairness Trust, som bestilte undersøkelsen.
Flere eldre velgere er blant dem som tror de kommer til å bli påvirket negativt av de nye skattene. Det spekuleres på at forklaringen er et kontroversielt valg fra finansminister Rachel Reeves om å frata en vinterstønad til oppvarming fra de fleste pensjonister.
Partitilhørighet viser også forskjeller. 65 prosent av dem som sier de stemmer Labour, mente skatteøkningen er nødvendig, mot 29 prosent av Reform UK-velgere som sier det samme.
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)
– Går dårlig for landet
Øivind Bratberg ved UiO sier Labours største utfordring blir å vise målbare resultater i møte med en veldig utålmodig offentlighet, som har sett stagnasjon og kaos over såpass mange år.
– Det har vært en allmenn erkjennelse at det går dårlig for landet. Det oppleves både i lommeboka, i møte med fastlegen, for unge mennesker på boligjakt, for dem som ønsker å kunne reise med tog og offentlig transport. Det høres lite ideologisk ut, men jeg tror de må starte i den enden, sier han.
– Medianinntekten er på stedet hvil fra før finanskrisa. År med kuttpolitikk og innstramminger ble etterfulgt av alle ustyrlighetene i brexit-kjølvannet. Det er en generasjon som føler at de har blitt satt på vent. Mange har gitt Labour sin stemme i håp om at det skal bli bedre. Labour har tilliten til låns og må svare på den, fortsetter han, og viser til at særlig unge stemte fram Labour i årets valg.
– Så finnes det også de som mener at Starmer og Labour trenger en større fortelling bak endringene de prøver å få til. Kanskje det. Men det er ikke sikkert så mange ønsker å høre på store fortellinger der det britiske samfunnet står i dag, sier Bratberg.
Storbritannia-kjenneren trekker fram at Starmers milepæler ikke kommer med eksplisitte tall på innvandring, som har vært et stridstema i britisk politikk lenge.
I tillegg til konservative planer om å sende asylsøkere til Rwanda, har flere flyktninger og migranter de siste årene prøvd å ta seg til Storbritannia fra Frankrike via den engelske kanal. Flere har omkommet i forsøket.
Et opphetet ordskifte og sammenstøt rundt innvandring ble også synlig kort tid etter at Labour tok over makta.
Les også: Starmer gir håp for en ny giv – dette må han løse først
Brå start for Labour
17. juli trådte det nyvalgte parlamentet sammen for første gang. 29. juli ble åtte personer knivstukket av en 17-åring i byen Southport, nord i England. Tre jenter på seks, sju og ni år ble drept. Etter drapene satte en massiv flom av desinformasjon og ryktespredning i sosiale medier sinnene i kok, skrev NTB.
Voldelige opptøyer fulgte, ikke bare i Southport. Også i andre engelske byer ble hotell som innkvarterer asylsøkere, angrepet. Politiet la mye av skylden for volden på tilhengere av den antiislamistiske ytre høyre-organisasjonen EDL (English Defense League).
– Misnøyen ligger og ulmer i disse gruppene. Vi ser det overalt i Europa, i Tyskland, Frankrike og nå Storbritannia. Det er flere høyreekstreme og fascistiske bevegelser som har oppstått som en reaksjon på innvandring til Europa de siste årene, sa Storbritannia-kjenner og førstelektor i engelsk ved Universitetet i Agder, Erik Mustad, til Dagsavisen.
Mustad sa da at knivstikkingen kanskje framprovoserte opptøyene, men at det lå mye annet bak.
– Storbritannia preges av store sosiale forskjeller, og det er flere menn i arbeiderklassen som nå får utløp for frustrasjonen de føler over sin egen situasjon ved å delta i voldelige opptøyer, sa Mustad.
En knapp måned etter at Starmer offisielt tok over som statsminister i Storbritannia, sto han altså overfor de største opptøyene landet hadde sett siden 2011, ifølge nyhetsbyrået AFP. Bratberg sa i juli at ikke bare må Starmer få bukt med ytre høyre-grupperingene, innvandringspolitikken må også tas tak i for å roe ned situasjonen.
Les også: Voldelige opptøyer: – Folk fryktet for sitt liv
Høyresida går fram
Der Labour i juli jublet etter et knallvalg, gjorde toryene sitt dårligste i historien, ifølge CNN. I tida etter valgnederlaget har partiet blant annet byttet partileder. Kemi Badenoch ble valgt i november, og foran seg har hun en enorm oppgave med å gjenreise toryene som et troverdig regjeringsparti, sier Bratberg.
Samtidig som at de konservative har gått sakte, men sikkert fram på meningsmålingene, har høyrepopulistene i Reform UK gjort det samme. De kan bli Labours store utfordrer framover. Det britiske valgsystemet, der kandidaten med flest stemmer vinner sin valgkrets, betyr at det kan skje uforutsette ting, fortsetter Storbritannia-kjenneren.
– Desto viktigere er det for denne regjeringen å klare å gjøre noe med de samfunnsproblemene som Reform-velgere typisk er opptatt av. Det er ikke alle Reform-velgere som vil gå over til Labour, men en del av dem som har samlet seg der bygger på mistillit til samfunnet, som de mener ikke fungerer. De bør Labour også kunne komme i møte.
– Hva er truslene ved Reform?
– De er en del av en partifamilie som er i fri utfoldelse i Europa, som Alternativ for Tyskland, Nasjonal Front og Sverigedemokraterna. De er på søken etter raske politiske løsninger, og spiller til strid mellom grupper i samfunnet. Utenrikspolitikken kan også bringe med seg nokså skumle greier. Det er gode grunner til å sette opp et vern mot disse partienes oppslutning, svarer Bratberg.
Alternativ for Tyskland (AfD), franske Nasjonal Front og svenske Sverigedemokraterna er blant partiene på ytre høyre fløy som har økt oppslutningen sin i flere valg de siste årene. Selv om Reform UK kan minne om disse, mener Bratberg at britene likevel ikke har de samme utfordringene som blant andre franskmennene og tyskerne.
– Det er en kjempekontrast til den tyske og franske hengemyra i øyeblikket. Riktignok står Starmer i nordavind fra alle kanter, men han har en femårsperiode foran seg. De har kjempestort parlamentarisk flertall. Selv om velgerne er utålmodige og frustrerte, er likevel utsiktene slik at Labour har fem år til rådighet. Det skal man huske på.
Bratberg er optimistisk på spørsmål om hvorvidt Starmer faktisk kommer til å få fem år ved makta.
– Det kan avtegne seg en kronprins eller kronprinsesse i løpet av den tida, men det er et langsiktig prosjekt. Jeg tror man skal beholde roen. De skal jobbe ut fra en lang periode foran seg, så det er litt optimisme i dette. Det er ikke noe som skal tyde på at regjeringen faller over natta.
Les også: De konservatives nederlag, skandale for skandale
Les også: Støre forsvarte energisystemet, avviste lederstrid og ga sykelønnsgaranti
Les også: Kloden koker snart over (+)
