– 2024 ble jo regnet som et skjebneår med tanke på at det foregikk valg i 80 land i løpet av året, og som innbefattet over halvparten av jordens befolkning. Valgåret 2025 er ikke like omfattende, men kan likevel, slik jeg ser det, vise seg å videreføre tendenser og trender vi så i 2024, og slik sett også kunne være skjebnesvangre, sier Tanja Ellingsen, statsviter ved Nord universitet.
Partier på den radikale høyrefløyen gjorde betydelige fremskritt til EU-valget i juni i fjor. I Østerrike er FPÖ, et ytre høyre-parti, i ferd med å danne en koalisjonsregjering, Donald Trump returnerer til Det hvite hus, og utenriksministrene i Norden og Baltikum uttrykker stor bekymring over situasjonen i Georgia etter at den antivestlige Mikheil Kavelasjvili ble innsatt som president.
Les også: Valgåret 2024: Slik gikk det
Selv om det globale valgåret 2024 er over, er det flere viktige valg i horisonten for 2025. Dette er noen av dem.
Tyskland
23. februar 2025 skal tyskerne til valg under vanskelige globale forhold, ifølge New York Times. Landet står overfor et økonomisk tilbakeslag etter koronapandemien, samt trusselen om handelskrig med både Kina og USA, spesielt under Donald Trump.
Statsminister, eller kansler som det heter i Tyskland, Olaf Scholz fra det sosialdemokratiske partiet SPD har hatt dårlig oppslutning blant velgerne. Opposisjonen, spesielt det konservative kristendemokratiske partiet CDU under Friedrich Merz, ligger an til å vinne. Merz, som har ledet CDU siden 2022, er kjent for sin konservative og liberale politikk og håper å føre partiet tilbake til mer tradisjonelle verdier.
Les mer: Han kan overta i Tyskland: – Merkels nemesis
Valgresultatene kan også påvirkes av fremveksten av partier på både ytre høyre- og venstre fløy, som Alternativ for Tyskland (AfD) på høyresida og Sahra Wagenknechts nye parti BSW på venstrefløyen. Begge partiene er tydelige på innvandringsmotstand og fremmer kritikk av Tysklands engasjement i Ukraina.
– Det mest spennende vil nok være hva som vil skje med partiet AfD, som over lengre tid har vært det partiet med nest størst oppslutning. Foreløpig har alle de andre partiene vært tydelige på at de ønsker å håndheve en «cordon sanitaire» mot AfD, og nekter å inngå allianser med dem. Likevel, med betydelig støtte fra en betydelig del av velgerne, kan AfD finne en mulighet til å bryte ut av denne politiske isolasjonen, noe som i så fall vil være en gedigen seier for høyresiden i Europa, sier Ellingsen og fortsetter.
– Et slikt utfall ville fundamentalt endre det politiske landskapet i Tyskland så vel som i EU.
Les også: Nato-topp til banker og fonds: – Er dere dumme?
Belarus
Den 26. januar 2025 skal Belarus gjennomføre et omstridt valg, der president Aleksandr Lukasjenko, en nær alliert av Russlands president Vladimir Putin, stiller til sin sjuende periode. Belarus har siden 1994 vært under hans autoritære styre.
I 2020-valget fikk Lukasjenko over 80 prosent av stemmene, ifølge det offentlige resultatet. Men resultatet ble verken anerkjent av opposisjonen eller vestlige land.
Internasjonale rapporter, blant annet fra Moskva-mekanismen og FNs spesialrapportør, har dokumentert omfattende undertrykkelse både før, under og etter valget i 2020. Valget førte til store protester som ble brutalt slått ned, og etterpå har myndighetene for eksempel fjernet stemmestasjoner, så belarusere i utlandet ikke lenger kan stemme.
Vinner Lukasjenko valget, vil Belarus fortsette å være en nær alliert av Russland. Som ved fullskala invasjonen av Ukraina i 2022, vil Belarus være et støttepunkt for russiske militære operasjoner og vertskap for russiske atomvåpen, ifølge The Conversation.
Les også: «Volkskanzler» Kickl kan ryste Europa: – Som en dårlig TV-serie
Kosovo
Den 9. februar 2025 er det 2. runde parlamentsvalg i Kosovo. Det er første gang en kosovisk regjering fullfører en hel fireårsperiode. Siden Kosovo i 2008 erklærte uavhengighet fra Serbia, har samtlige valg vært resultatet av en intern politisk krise. Statsminister Albin Kurtis venstreorienterte Selvstyrepartiet (LVV) prøver å sikre seg en ny periode ved makta.
– Valget skjer midt i økende spenning med Serbia. Statsminister Kurtis LVV søker en ny periode etter å ha fullført sin første hele fireårsperiode i embetet. Imidlertid er landets politiske landskap ustabilt, spesielt i den nordlige regionen, som har en betydelig serbisk befolkning, sier Ellingsen.
Serbia hevder – støttet av Russland – at Kosovo er en serbisk provins. Kosovo-Serbia-dialogen, som ble startet av EU i 2011, har som mål å normalisere forholdet mellom de to landene. Etter Ukraina-invasjonen i 2022 økte EUs innsats for å sikre fred og stabilitet på Balkan, da de fryktet at Russland kunne påvirke Serbia og forverre forholdene i Europa.
LVV forventes å vinne et flertall av setene i nasjonalforsamlingen. De er skeptiske til både EU og USA, som begge er bekymret for at partiet vil forverre spenningene med Serbia. Samtidig anklager LVV EU og USA for å etterkomme Serbias krav, og for å undergrave Kosovos interesser i prosessen med å normalisere forholdet til Serbia.
– Det kommende valget vil være en betydelig test for Kosovos fremtid, og også utsiktene for videre fred mellom Serbia og Kosovo, sier Ellingsen.
Les også: Natos nye «spydspiss» viser muskler. Målet er å skremme Putin
Canada
Canadierne skal til urnene innen 20. oktober 2025. Det som først så ut til å være velgernes mulighet til å stemme ut statsminister Justin Trudeau, har endret seg etter at Trudeau denne uka kunngjorde at han trekker seg.
Populariteten til Trudeau, som har styrt Canada siden 2015, har sunket betydelig. Mange canadiere har vært misfornøyde med hans ledelse, og har kritisert både hans innvandringspolitikk, men også problemer som boligmangel og økende levekostnader.
Det er trolig at et valg kommer til å bli avholdt i god tid før fristen i november, skriver BBC.
Les mer: Politisk krise for Trudeau: – Velgerne har fått nok
De konservative, med leder Pierre Poilievre, har dominert meningsmålingene i over et år. Poilievre er ifølge Vox en «tradisjonell canadisk konservativ som pakker inn sin elitevennlige agenda i anti-elite retorikk rettet mot arbeiderklassevelgere». Ifølge nettsida har Poilievre fokusert på begrenset statlig innblanding, skatteletteleser og å bygge flere boliger.
– Selv om Poilievre og hans parti har tatt tydelig avstand fra Trumps uttalelser om Canada som USAs 51. stat, har han og partiet selvsagt mer til felles med Trump enn Trudeau har, og det kan ha interessante implikasjoner for forholdet mellom de to landene i det videre, påpeker Ellingsen.
Det konservative partiet leder med stor margin, og målinger antyder at de kan vinne både flest stemmer og seter i parlamentet, noe som kan føre til et konservativt flertallsregjering.
Les også: Blinken: Gaza-avtale er veldig nært
Tsjekkia
I oktober 2025 holdes det presidentvalg i Tsjekkia. Den nåværende presidenten, Petr Pavel, som stilte som uavhengig ved forrige valg, er en tydelig tilhenger av EU- og Nato-medlemskap. Dette kan imidlertid endre seg i år.
Den tidligere tsjekkiske presidenten Andrej Babis, som er blitt omtalt som «Tsjekkias Trump», har hatt en markant opptur på meningsmålingene. Babis har ifølge Politico beveget seg mot nasjonalistiske synspunkter, og har forskanset partiet sitt, ANO, på høyresiden. Partiet har tatt solide seire i regionale valg i 2024.
Høyredreiningen har skapt bekymringer om et mer prorussisk Tsjekkia. Det gjelder spesielt spørsmål om støtte til Ukraina og sanksjoner mot Russland. Vinner Babis i oktober, kan det endre den geopolitiske dynamikken i Sentral-Europa med en styrket anti-EU-politikk og prorussiske holdninger.
Les også: Musk delte falsk nyhet om Støre – kan bli EU-gransket
Høyrebølgen
– Vi har også andre valg i Europa som vil være viktig å følge med på, blant annet Romanias presidentvalg. Det er satt til April 2025 etter annulleringen av valgresultatet 24. november 2024 med bakgrunn i mistanke om russisk innblanding til fordel for den høyreekstreme kandidaten Călin Georgescu, sier Ellingsen.
Om høyrebølgen og EU-skeptiske krefter også vinner fram i valgene i 2025, kan det ifølge statsviteren gjøre Europa mer splittet.
– På den andre siden er det også en del som tyder på at høyresiden i Europa samler seg, som kan bety at EU kommer til å styrkes. Det vil imidlertid nok bli et annet Europa enn det vi har sett tidligere, hvor kristen-konservative og innvandrerfiendtlige verdier vil stå sterkt, sier hun.
I 2025 skal også Australias befolkning gå til valg, og for første gang vil den yngre velgergruppen være større enn den eldre, ifølge australske ABC News. Unge menn blir stadig mer konservative, særlig utenfor byene, og kan støtte systemkritiske partier.
Tilsvarende mønstre sees globalt, med unge menn som i større grad stemmer konservativt, som i Tyskland der menn under 30 er dobbelt så tilbøyelige til å støtte AfD sammenlignet med kvinner, forklarer Ellingsen.
Samtidig får unge færre nyheter fra tradisjonelle medier, og Metas nylige beslutning om å fjerne faktasjekking på sine plattformer har vakt bekymring for økt desinformasjon. Kritikere mener avgjørelsen er et forsøk på å tilpasse selskapet til Trump, mens Zuckerberg hevder det vil redusere sensur.
Les også: «Norske» Johns tøffe oppgave: – Trump kommer til å presse ham (+)
Les også: Peker på Putin som trusselen: – Problemet sitter i Kreml
Les også: Mann som sprengte Tesla utenfor Trump-hotell, brukte ChatGPT i planleggingen
