– Den nye Trump-tornadoen har rystet Europa og europeerne ut av sløvheten. For godt.
Ordene kommer fra forfatter og mangeårig journalist Sylvie Kauffmann i en spalte i franske Le Monde.
Etter at Donald Trump vendte tilbake til Det hvite hus i slutten av januar, har han satt både USAs engasjement i Nato og landets støtte til Ukraina i spill. En lang rekke av presidentens uttalelser har skapt både frykt og stor usikkerhet hos USAs europeiske allierte.
Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Keir Starmer og Tysklands påtroppende statsminister Friedrich Merz er blant dem som har tatt til orde for en kraftig styrking av Europas egen forsvarsevne. Den beskjeden er både gjentatt og styrket i kjølvannet av signalene som har kommet fra Trump-administrasjonen.
Macron har sågar åpnet for å diskutere en «atomparaply», da rundt hvorvidt franske kjernevåpen kan bidra til å beskytte hele Europa fra russiske trusler – for slik å kunne skru ned avhengigheten av amerikansk avskrekking mot Russland. Tyskland ønsker nå å snakke med Frankrike og Storbritannia om å sammen øke europeisk kjernefysisk avskrekking, kommenterte Friedrich Merz søndag.
Og nylig var det duoen Macron og Starmer som la fram forslag om våpenhvile i én måned i Ukraina, i lufta, til sjøs og rundt kraftverk og kraftlinjer i landet.
En ny versjon av Nato?
Vi er nå vitne til et interessant fransk-britisk lederskap som spent venter på regjeringsdannelsen i Tyskland med valgvinner Merz, skriver Sylvie Kauffmann i sin spalte. Hun stiller spørsmålet om vi nå ser et forvarsel på «en transformert versjon av Nato, med en sterkere europeisk søyle som tar over for den hittil dominerende, men nå sviktende makten (USA, journ.anm.)».
Men hvor realistisk er det at Paris, London og Berlin faktisk kan forme en ny europeisk sikkerhetshverdag, og hvor raskt kan de eventuelt klare det – med alle utfordringene det vil medføre? Øivind Bratberg, statsviter og førstelektor ved Universitetet i Oslo (UiO), svarer Dagsavisen:
– Det er historiske dager vi står i, og vanskelig å gi bastante spådommer om dette. Men for Europas felles forsvarsevne er det en stor gevinst i endringene i økonomiske vilkår som Friedrich Merz skisserer, og i den veldig eksplisitte ambisjonen om å tenke felles i Europa om forsvar.
Bratberg viser til at Tysklands påtroppende statsminister Merz blant annet ønsker å øke landets forsvarsbudsjett med opptil 100 milliarder euro – årlig. Dermed kan et nytt «zeitenvende» – tidsskille – i landet være i gang. Tyskland har ikke rustet opp i en slik målestokk siden andre verdenskrig, skriver NTB.
– Ambisjonen om å tenke felles om forsvar har både Macron og Starmer også sluttet seg til, og dét er helt sentralt. Storbritannia og Frankrike er de europeiske atommaktene med fast sete i FNs sikkerhetsråd, og med mest erfaring i både skarpe operasjoner og fredsbevaring. Det er hos disse to landene at en troverdig europeisk sikkerhetsstrategi må finne forankring, sier Øivind Bratberg.
Les også: – Ukraina bedre stilt enn sist USA stanset våpenhjelp
Ukraina-støtten
Europa må nå først og fremst sikre å bli involvert i enhver fredsplan for Ukraina, og man må vise seg både villig og kapabel til å mobilisere et kollektivt forsvar som er troverdig, mener statsviteren.
– Det gjelder den umiddelbare situasjonen, men også den mer langsiktige, dersom vi skal ta på alvor signalene om et halvhjertet og delvis tilbaketrukket USA, fortsetter Bratberg, som følger Storbritannia særlig tett.
Samtidig er den britiske strategien her og nå veldig fokusert mot å holde USA innenfor et sterkt, Nato-forankret fellesskap, påpeker Bratberg.
– Og premisset er da at den beste måten å sikre europeisk medbestemmelse, så vel som amerikansk ryggdekning, er å vise at Europa er dugelig til å verne om sin sikkerhet – og villig til å gi ressursene som behøves til det.
– Hvor «pålitelig» som alliert er egentlig dagens USA under Trump?
– Pålitelig er stikkordet som britene klamrer seg til når man snakker om USA. Og ut fra både historie og oppgavene som venter, er de vel også nødt til det: å stole på at kjernen av amerikanske forpliktelser består.
Les også: Økt støtte til Zelenskyj etter Trumps angrep
Keir Starmers rolle
– Det er blitt spøkt med at statsminister Keir Starmer ikke engang får britene med seg. Hvordan skal han da få Trump til å gjøre som han ønsker?
– Starmer har funnet sin rolle i det store internasjonale spillet som nå foregår. Han er i stand til å føre en dialog med Trump som andre europeiske ledere ikke er i posisjon til, svarer Øivind Bratberg.
Dette skyldes dels mange års nært institusjonelt samarbeid mellom Storbritannia og USA, dels skyldes det hans evne til å posisjonere seg som en jovial, forståelsesfull medspiller og en som kan snakke om Europa både i første- og tredjeperson, alt etter hva som passer seg, forklarer den norske eksperten.
– Slik kan Starmer også være en slags megler og budbringer, og hans egen lavmælte stil utgjør ingen trussel mot Trumps selvbilde.
Ekspert: Splitt og hersk-taktikk fra Trump
Sylvie Kauffmann skriver i Le Monde at hun mener Donald Trump nå «tvinger fram en ny sammensetning av Europa».
– Det er jeg i utgangspunktet helt enig (med Kauffmann) i. Jeg tror samtidig vi må vente litt og se hvordan dette faktisk utvikler seg. Donald Trump er veldig god på «splitt og hersk». Det er fortsatt en reell risiko for at han kan klare å splitte europeerne, sier Barbara Kunz til Dagsavisen.
Tysk-franske Kunz, som jobber for fredsforskningsinstituttet Sipri, har europeisk sikkerhet som spesialfelt.
– Jeg tror det viktigste med Donald Trump er at vi rett og slett ikke vet hva han kommer til å gjøre. Det kan hende at han til slutt vil være mindre ille for europeisk sikkerhet enn han ser ut til nå, men vi vet bare ikke. Så arbeidshypotesen for europeiske sikkerhetspolitiske beslutningstakere må være at han er totalt upålitelig, mener hun.
Kunz, med sin bakgrunn, følger naturlig nok spent med på hvordan samarbeidet vil se ut mellom for eksempel Frankrike og Tyskland.
– Hovedproblemet vi har hatt i Europa når det gjelder Frankrike og Tyskland, er at de sjelden har vært på linje når det gjelder strategiske ambisjoner og analyser. Men jeg tror dette kan være en god mulighet for å «komme i gang igjen» med det tysk-franske forholdet.
– Av nødvendighet?
– Også av nødvendighet, ja, svarer Kunz og fortsetter:
– Men – og dette er veldig viktig – det kan ikke bare være dem (som trekker i trådene, journ.anm.). Det må komme impulser fra Paris og Berlin og London som arbeider sammen, men som også trekker inn Warszawa, landene i Norden, og så videre. Jeg tror det er klart for alle at det må skje en endring i europeisk sikkerhet. Spørsmålet er hvordan dette skal organiseres, hvordan man skal utøve politisk lederskap i USAs fravær, samt hva som kan gjøres og hvordan.
Les også: Trump utfordrer grensene for presidentens makt
Skarp kritikk fra EU-topp
Det utenrikspolitiske bildet ser allerede veldig annerledes ut enn det gjorde i Donald Trumps første periode ved makten (2017-2021), påpeker statsviter Karl-Heinz Kamp i Tysklands utenrikspolitiske selskap (DGAP).
– Jeg mener Trump-kaoset vi nå ser, har medført en uventet endring. For i Trumps første periode prøvde noen land å etablere egne, bilaterale bånd til Trump og USA, da ved å «oppføre seg godt». Men det tror jeg ikke vi kommer til å se denne gangen, innleder han til Dagsavisen.
Kamp har tidligere vært spesialutsending i det tyske forsvarsdepartementet, og har i tillegg bakgrunn som forskningsdirektør ved Nato Defense College i Roma.
– For med den nye kursendringen rundt Russland- og Ukraina-spørsmålet, tror jeg Donald Trump har krysset en grense. Mange europeiske land kommer ikke til å akseptere en slik holdning, mener Kamp.
Den oppfatningen har EUs utenrikssjef Kaja Kallas allerede gitt ham rett i.
– Den frie verden trenger en ny leder, skrev Kallas på X om Trumps utskjelling av Ukrainas president Zelenskyj nylig.
Vance skapte bølger
Man ble vant til en rekke sprø grep og utspill fra Trump i hans første periode, men nå ser vi en helt grunnleggende endring, mener Karl-Heinz Kamp. Og denne endringen er todelt, forklarer han.
– For det første, da USAs visepresident J.D. Vance holdt sin omstridte tale i München i februar, mener jeg det ble klart for oss at Trump-administrasjonen deler samme syn som for eksempel Viktor Orbans Ungarn, som partiet PiS i Polen og som partiet AfD i Tyskland. De tenker helt annerledes om frihet, om likhet og om synet på rettsstaten, sier han.
– For det andre vil jeg gjenta poenget om Russland og Ukraina – at Trump har snudd om på hvem som er aggressor i krigen. Ikke bare er det veldig pussig, men etter mitt syn betyr det at det klassiske transatlantiske forholdet er over. Noen mener det er over for godt, men jeg nøyer meg med å si at det er over «for øyeblikket», fortsetter statsviteren.
For Nato-landene har også tidligere i historien hatt en rekke dype kriser, påpeker han.
– Som da Frankrike (i 1966) trakk Frankrike ut av Natos militære kommandostruktur, noe som førte til at hovedkvarteret måtte flytte til Brussel, sier Kamp.
Les også: Orban røper Trump-avtale: – Styrker vår allianse
Tror Scholz-exiten bedrer samholdet
Det som imidlertid uroer ham veldig med dagens situasjon, er at Trump-administrasjonen slik han ser det ikke setter nasjonale interesser i USA først.
– I stedet settes interessene til en svært liten gruppe magnater først. Det mener jeg kan føre til et slags oligarki i USA. Trump har jo truet med å ikke adlyde domstolene i landet, noe som kan føre til en konstitusjonell krise, sier tyskeren.
Også Kamp mener Europa og den europeiske sikkerhetspolitikken kan få en endring fra tysk side med en ny regjering i landet.
– Forholdet til våre europeiske naboer kommer til å bli bedre nå. Den tyske (avtroppende) regjeringen har forsømte dette forholdet under (avtroppende statsminister) Olaf Scholz. Han er ingen «utenrikspolitisk statsminister», sier Kamp, som tror det vil endre seg med Merz.
Les også: Fnyser av Trump: – Putin skjønner at dette er en hul trussel
Kong Charles og de kongelige
Men Kamp gjentar at det ser krevende ut for Europas samarbeidet med Trumps USA.
– Keir Starmer tror fortsatt på «det spesielle forholdet» mellom USA og Storbritannia, for eksempel. Det samme gjelder Macron og Frankrike. Men dette spesielle historiske forholdet betyr ingenting for Trump, slik jeg ser det, sier Kamp.
– Det er hyggelig å kunne motta Trump ved Buckingham Palace, men alle disse ideene og historiene fra gammelt av ser ikke ut til å ha noen viktighet for ham, tilføyer tyskeren.
Når det gjelder det kongelige elementet, tror dog UiOs Øivind Bratberg at det kan spille en rolle for Starmer og USA-forholdet.
– De kongelige er åpenbart en ressurs i dette spillet, som en slags sentimental ballast som setter Storbritannia i et gunstig lys overfor Trump, og som kan gi en slags merverdi – både seremonielt og substansielt – til de politiske møtene. At kong Charles også mottok Volodymyr Zelenskyj i helgen, er et signal om hvor anvendbar denne symbolmakten er, ikke bare overfor Trump, påpeker Bratberg.
USAs president fikk nylig en åpen invitasjon til å møte kong Charles.
– Jeg vet at et slikt besøk vil kunne styrke det spesielle båndet mellom landene våre ytterligere, et bånd vi er så stolte av, skriver kongen i et håndskrevet brev til Trump, ifølge BBC.
Les også: «Kaosagenten» Trump ryster Europa: – Det fins ingen vidundermedisin (+)
Les også: Mener Europa kan «redde» Nato: – Ikke gi Trump en grunn til å gå (+)
Les også: Elon Musk i ordkrig: – Vær stille, lille mann
---
Fakta om Donald J. Trump
- 78 år gammel. Født 14. juni 1946 i Queens i New York.
- Gift med Melania Trump. Har fem barn fra tre ekteskap.
- Studerte økonomi ved Wharton School of the University of Pennsylvania.
- Startet i selskapet til faren, eiendomsmagnaten Fred Trump. Etablerte sin egen eiendomsvirksomhet og overtok etter hvert også farens. Kjøpte opp flyselskaper og kasinoer, og ble etter hvert svært rik. Selskapene hans måtte refinansieres etter økonomiske problemer tidlig på 1990-tallet.
- Uttrykte i 1987 interesse for å gå inn i politikken, og forsøkte å bli det lille Reformpartiets presidentkandidat i 2000, 2004 og 2012.
- I 2015 kastet han seg inn i den republikanske nominasjonskampen. Til manges overraskelse vant han valget mot demokraten Hillary Clinton i november 2016 og ble USAs 45. president.
- Tapte valget i 2020 mot Joe Biden og har siden hevdet at valget ble stjålet fra ham. 6. januar 2021 stormet Trump-tilhengere Kongressen for å forhindre at valgnederlaget for president Joe Biden ble sertifisert.
- Var republikanernes presidentkandidat også i 2024, og vant valget mot demokraten Kamala Harris i november. 20. januar ble han innsatt som USAs 47. president.
(Kilde: NTB)
---
