– Det vi ser er to stormakter som skal «finne ut av det» om Ukraina. Problemet er at Vladimir Putin foreløpig tar seier på seier, sier seniorforsker Øyvind Svendsen hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.
Svendsen har blant annet diplomati og sikkerhetspolitikk som spesialfelt, og følger utviklingen i de pågående fredssamtalene med stor interesse.
USAs president Donald Trump og Russlands president Putin snakket sammen på telefon tirsdag, og etterpå lovet Putin at Russland ikke skal angripe ukrainsk energiinfrastruktur de neste 30 dagene.
Men av det vi vet om samtalene så langt, kunne det nesten ikke vært verre for Ukraina, sier Øyvind Svendsen.
– Donald Trump har lovet å skape fred, og første steg på veien mot det er en våpenhvile. Men det har han ikke fått Putin med på. Putin er ikke interessert. I stedet har det blitt enighet om et kompromiss der Trump kan si «delvis våpenhvile», med gjensidig stans (mellom Russland og Ukraina) i angrep på kritisk infrastruktur, fortsetter han.
Les også: Fnyser av Trump: – Putin skjønner at det er en hul trussel
Putins taktiske grep
Men det Trump ikke har sagt i mediene, påpeker Svendsen, er at det uansett ikke er mange russiske angrep på ukrainsk infrastruktur nå som våren er på vei.
– Det er ikke kaldt i været mer, og dermed kan ikke Russland torturere den ukrainske befolkningen ved å ta ut strømnettet. På den andre siden har Ukraina gjennomført flere vellykkede angrep på russisk infrastruktur, så i så måte er dette også en stor seier for Putin. De slipper nå slike angrep. Dermed kan han uforstyrret fortsette sine angrep ved Kursk og langs hele østfronten – med USAs velsignelse, sier Nupi-forskeren.
Han støttes av professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier.
– Russerne har allerede klart å ødelegge ekstremt mye av kritisk infrastruktur i Ukraina. Samtidig er den verste perioden av vinteren nå over, sier hun til Dagsavisen.
Som Svendsen peker hun også på en rekke vellykkede ukrainske angrep på russisk infrastruktur.
– Dette slår direkte i hjertet på russisk økonomi – en økonomi som i økende grad sliter under sanksjoner og en ekstrem økning i forsvarsutgifter. Så den foreløpige avtalen kan sies å være fordelaktig for Putin, supplerer professoren.
Både Ukraina og Russland har allerede beskyldt hverandre for å bryte den midlertidige, begrensede våpenhvilen. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttalte onsdag at det var rundt 150 russiske droneangrep i Ukraina natt til onsdag. Samtidig hevdet den russiske talsmannen Dmitrij Peskov at Ukraina har angrepet utstyr i nærheten av en russisk rørledning.
Zelenskyj hadde en telefonsamtale med Donald Trump onsdag ettermiddag. Trump sier samtalen var god, og at den varte i om lag en time.
– Vi er på rett spor, og jeg vil be utenriksminister Marco Rubio og nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Waltz om å komme med en mer konkret beskrivelse av det som ble diskutert, skriver Trump.
Zelenskyj har ennå ikke kommentert samtalen, skriver NTB.
Hva må Ukraina ofre?
USAs spesialutsending til Midtøsten, Steve Witkoff, har uttalt at representanter fra USA og Russland skal fortsette samtalene i Saudi-Arabia søndag, ifølge NTB.
– Det kan bli framgang i forhandlingene, men spørsmålet er hvor mye av Ukrainas sikkerhet og suverenitet som vil måtte ofres. For jeg ser ikke helt et suksesscenario komme ut av det utgangspunktet som Donald Trump nå har skapt, sier Katarzyna Zysk.
Hun mener det mildt sagt var uklokt av USA og Trump å gi fra seg sterke forhandlingskort før samtalene i det hele tatt startet.
– Trump ga bort noe så betydelig som Nato-medlemskap for Ukraina, uten å få noe konkret tilbake. I tillegg har han lagt så mye prestisje i å få til en løsning at det svekker USAs posisjon. Russland vet da at USA er villige, om ikke nødt, til å strekke seg langt få til en suksess, noe som Russland kommer til å utnytte.
– Samtidig forstår Russland at de ikke kan presse for hardt. De ønsker verken en direkte konfrontasjon med Trump eller åpenbart ydmyke ham. Men de er mestre i manipulering. De kan si «Se her, vi viser en vilje til å få til en avtale», samtidig som de stiller krav som i praksis er umulige å akseptere, legger hun til.
Les også: Grønland-ekspert: – Valget er et nederlag for Donald Trump (+)
Zelenskyj står utenfor
Volodymyr Zelenskyj må på sin side prøve å samarbeide med Trump, siden Ukraina er såpass avhengig av USAs videre støtte, forklarer Zysk.
Zelenskyj uttalte tidligere onsdag at han er klar for å sende et team til USA for videre samtaler om våpenhvile, ifølge svenske Omni.
– Vi så framgangen Russland fikk i Kursk da USA «skrudde av» etterretningsstøtten, noe som sannsynligvis bidro til framgangen. Samtidig må USA balansere nøye: Verken Ukraina eller de fleste europeiske land vil akseptere en avtale som går for langt i å imøtekomme Russlands krav. Utfallet av krigen vil få avgjørende konsekvenser, ikke bare for Ukraina, men for hele Europas sikkerhet. Nettopp derfor er det påfallende at verken Ukraina eller europeiske land er representert i disse samtalene, sier Zysk.
Avhengigheten av USA utgjør nå en betydelig risiko for Europa, mener hun.
– Donald Trump støtter Russlands oppfatninger om at kun stormakter er de eneste verdige spillerne i det internasjonale systemet, stormakter som gjør krav på privilegerte interesser i sine innflytelsessfærer som de deler seg imellom.
Dette betyr ifølge Zysk slutten på den liberale verdensorden som USA etablerte etter andre verdenskrig, og som våre sikkerhets- og politiske systemer er bygget på.
– Når dette fundamentet er borte, gjelder det for Europa å være i stand til å stå for egne verdier og prinsipper, som frie markeder, ytringsfrihet, rettssikkerhet, eller frihet til å velge egne allianser for den saks skyld, med både økonomisk og militær styrke.
Les også: USA-kjenner: – Trump «adlet» Vance da han valgte ham (+)
Medvedev-utspill
Øyvind Svendsen tror USA har fortalt Ukraina at «vi forhandler på deres vegne, dere får beskjed om hvordan det går».
– Etter mitt syn forhandler ikke Russland i god tro, det har de aldri gjort, sier Nupi-forskeren.
Og Svendsen mener at de forbeholdene Putin har gitt i forbindelse med disse samtalene, ikke er forbehold.
– Det er heller betingelser, og de er de samme som målene han har med krigen. Han vil demilitarisere Ukraina, han vil ha et regimeskifte, han vil ha full kontroll over de fire fylkene i øst, og han vil at Ukraina ikke skal få noen sikkerhetsgarantier fra Vesten.
Det er vanskelig å tolke det på noen annen måte, sier forskeren.
– Og jeg tror USA kan gå med på disse tingene. I så fall har Russland i praksis vunnet krigen ved forhandlingsbordet, med Ukraina og Europa utenfor bordet. Så signalene er at det er Russland som setter premissene i disse samtalene.
Han bruker Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev som et eksempel. Medvedev var president i perioden 2008-2012, da Putin var statsminister. Han er nå nestleder i Russlands sikkerhetsråd.
– Medvedev, som framstår galere og galere, skrev i en post på X at det kun er Russland og USA som sitter ved bordet nå. Forretten er blant annet britisk fish and chips og fransk hane, hovedretten er kotelett på Kyiv-vis, sier Svendsen.
– Og det er jo det vi ser nå. Er du ikke ved bordet, er du på menyen selv. Ukraina er spilt utover sidelinjen, noe som er meget urovekkende, mener Nupi-forskeren.
Les også: Trump, Europa og spillet om Nato: – Han ryster dere ut av sløvheten (+)
Et Putin- og Trump-show
– Så hva blir det egentlig av disse samtalene? Hva kan vi vente oss?
– Det blir nok et Putin- og Trump-show også i fortsettelsen. Så er det vanskelig å spå hva Trump og hans administrasjon tenker om veien videre. Det kan hende de egentlig blåser helt i utfallet for Ukrainas del, og at de bare skal «få fred» og sette «America first», svarer Svendsen.
– Eller det kan hende de lures trill rundt av russerne. Eventuelt er det en kombinasjon av de to. Jeg tror på det siste. Og det er lite Europa kan gjøre. Rent sikkerhetspolitisk nå skjer det eneste som kan skje for Europa, nemlig at vi ser et «push» om opprustning.
Nettopp dette kan vi se med EUs «white paper», som ble lagt fram onsdag. EU omtaler forsvarsplanen «Readiness 2030» som et veiskille for Europas sikkerhet.
Les også: Europeiske land vurderer verneplikt etter Trumps helomvending
Norge med i EUs plan
Planen fra EU, som er noe tilsvarende en stortingsmelding eller et veikart for opprustningen av Europa, hviler ifølge NTB på fire stolper:
- Massiv økning av EU-landenes forsvarsbudsjetter.
- Tette kapabilitetshullene når det gjelder militært utstyr, særlig luftforsvar og ammunisjon. Investeringene skal koordineres og spisses.
- Få fart på europeisk forsvarsindustri.
- Ukraina: Større europeiske forsvarskjøp betyr også at mer utstyr kan sendes til Ukraina. I tillegg skal den ukrainske forsvarsindustrien styrkes.
– Man vil bruke EU-instrumentet for å få fart på styrkingen av forsvarsevnen i Europa. Faktum er at ambisjonen om strategisk autonomi, som Europa lenge har snakket om, nå er i ferd med å synke inn hos alle europeiske land – med unntak av Viktor Orbans Ungarn. Europa vet at dette må komme på plass – helst i går. Så da må det tas grep kjapt, kommenterer Øyvind Svendsen.
I den ferske forsvarsplanen heter det at «Norge er en fullverdig partner i EUs forsvarsprogrammer».
– I fjor høst inngikk EU og Norge et strategisk partnerskap om forsvars- og sikkerhetspolitikk, for å få på plass en bredere ramme for samarbeid. Norge betaler også inn penger til det europeiske forsvarsfondet, så vår våpenindustri kan være med på europeiske prosjekter. Så det er ikke overraskende at Norge konkret nevnes i planen. Norge blir tettere integrert i utviklingen av europeiske forsvarskapabiliteter, mener Svendsen.
Les også: Nordmenn snur ryggen til Trump (+)
Les også: Zelenskyj avventer mer informasjon fra Trump
Les også: Trump fikk ikke Putin med på våpenhvile
