Når Norge skal velge leverandør til den største forsvarsinvesteringen i moderne tid, står det mellom Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA. Beslutningen om hvem Norge skal kjøpe fem nye fregatter av, tas i løpet av 2025. Fregattene skal innfases fra 2029.
– Kjøpet av fregatter er svære greier for Norge. Hva den eksakte prisen blir til slutt, er ikke helt klart – men jeg tipper den lander på minst 20 milliarder kroner per stykk, sier Ståle Ulriksen til Dagsavisen.
Ulriksen er forsker og hovedlærer sjømakt ved FHS Sjøkrigsskolen i Forsvaret, og følger prosessen svært tett.
– For å sette dette i perspektiv, blir det da et enda større kjøp enn investeringen i F-35-kampflyene vi har kjøpt fra USA, poengterer han.
Norge har avtale om kjøp av 52 F-35-fly fra USA, og 49 av disse er levert, ifølge Forsvaret. Prislappen per fly er på 1,74 milliarder kroner, ifølge NRK.
Se fakta om forsvarsforliket og langtidsplanen for Forsvaret nederst i saken
Trump-faktoren
Landene vi nå vurderer å kjøpe fregatter fra, er valgt ut blant annet fordi de har pågående fregattprogrammer og strategiske interesser i nordområdene. Fregattypene det står mellom er britiske Type 26, tyske F127, den amerikanske Constellation-klassen og franske FDI.
– Dette blir den største forsvarsanskaffelsen i det moderne Norges historie, uttalte daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) på en pressekonferanse i november.
Men flere faktorer og hensyn spiller inn når Norge skal gjøre en så omfattende investering. Dagens utenrikspolitiske situasjon er en brikke i puslespillet – og ikke bare for norske forsvarsinvesteringer. For som følge av Donald Trumps og USAs handelskrig, revurderer for eksempel Canada og Portugal kjøp av amerikanske F-35-jagerfly.
– Hvordan vil Trump og hans administrasjon reagere dersom Norge og andre allierte velger europeiske alternativer i tiden framover?
– De vil selvfølgelig bli jævlig sure, svarer Ståle Ulriksen.
– Men det vil alle som «taper» bli. Tenk bare på svenskene, da vi valgte F-35-jagerfly over Sveriges Jas Gripen-fly, poengterer forskeren.
Mener Norge må tenke langsiktig
Jakub M. Godzimirski, forsker hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), sier det er mange ulike hensyn å ta når man skal investere så mye penger i såpass avanserte fartøy og i det avanserte utstyret som følger med investeringen.
– Man binder seg til en leverandør over lang tid, så det er viktig å velge fornuftig. Ser vi på dagens utvikling, kan valget av amerikanske fregatter kanskje være en utfordring. Samtidig må vi huske at presidenter kommer og går. Vi har sett det veksle fra Obama til Trump, Biden og nå Trump igjen. Så kanskje er det ikke så dramatisk. Men det er som jeg sier, man har mange hensyn å ta – også Trump, sier Godzimirski til Dagsavisen.
– Det er også en annen dimensjon i dette. For fregattene kan trenge utstyr som kanskje bare USA, for eksempel, kan levere på sikt. Man må ta hensyn til ikke bare selve skroget, men også innholdet og helheten, fortsetter han.
Dette poenget er med andre ord også er en viktig del av bildet, forklarer Godzimirski.
– Når det gjelder USA som alternativ, kan man også snakke om at hvis man velger amerikansk, så kan man kjøpe seg «goodwill» hos Trump-administrasjonen. Spesielt når man tenker på den «transaksjonelle» tilnærmingen til dagens regime (i USA), kan det være en faktor, fortsetter Nupi-forskeren.
– Hvor mye bør man ta hensyn til nettopp goodwill fra Trump i en slik prosess?
– Det vil det alltid være delte meninger om. Det kan være et «persongalleri» (som nå styrer) i USA som man ikke nødvendigvis liker, men man er nødt til å tenke langsiktig. Norge har allerede satset på amerikanske F-35-jagerfly, for eksempel. Så båndet til USA kommer til å være der i mange år framover.
– Mange er ganske «på tuppa» nå
– Hvis Norge, og andre Nato-land i samme situasjon, velger å ikke gå for amerikanske alternativer – hvilke reaksjoner tror du kan komme fra Trump-leiren?
– Det er akkurat det, ja … Det fins ikke noe enkelt svar på det, sier Godzimirski.
– Et stort spørsmål er også hvorvidt USA er i stand til å levere, og å levere i tide, hvis man går for det amerikanske alternativet. Flere mener at den amerikanske verftsindustrien ikke er i så god form. Slike ting er også viktig å ta hensyn til, legger Nupi-forskeren til.
Ståle Ulriksen hos Sjøkrigsskolen tror ikke nødvendigvis at man bør frykte «straff» fra USA hvis amerikanerne ikke får tilslaget.
– Det er ikke så mye de kommer til å gjøre, tror jeg. USA har allerede solgt ganske mye til Europa, og har et behov for å beskytte seg selv. De kommer til å ønske avtaler med Europa også i framtiden, og Norge kan for eksempel kjøpe andre ting av USA, som helikoptre, poengterer Ulriksen.
Likevel innrømmer forsvarseksperten at vi nå ser et helt nytt sikkerhetspolitisk bilde, med signalene og handlingene til Trump-administrasjonen.
– Mange er ganske «på tuppa» nå. Ikke bare når det gjelder Trump, men folk i administrasjonen hans. For eksempel etterretningssjef Tulsi Gabbard, som deler ting fra langt ute til både høyre og venstre på X, og som har snakket fint om russerne. Personlig har jeg stilt meg spørsmålet «hvor lenge skal vi dele informasjon med USA?». Kan vi være trygge på at det vi deler av etterretning ikke deles videre til feil aktører? Det er nesten utrolig at man må stille et slikt spørsmål. Men det er en ny verden nå, sier Ulriksen.
Les også: Nato-spøk om Stoltenberg-sjokket: – En mulighet for 5 prosent
SV, Høyre og Frp
Politisk har det kommet flere utspill i forbindelse med fregattkjøpet og «Donald Trump-faktoren».
SVs forsvarspolitiske talsperson, Ingrid Fiskaa, mener valget nå er blitt enklere for Norge, uttalte hun til Klassekampen nylig.
– Norge må gjøre seg mindre avhengig av USA og redusere sårbarheten som ligger i den avhengigheten. Fregattkjøpet er en mulighet til å gjøre noe med dette i praksis, sa Fiskaa.
Forsvarspolitisk talsperson Hårek Elvenes i Høyre kalte derimot SV-politikerens forslag å «kortslutte prosessene» som er satt i gang for å anskaffe nye fregatter, og at det er ufornuftig.
– Det er gode grunner til å kjøpe fregatter fra USA, og må vurderes opp mot alternativene fra Storbritannia, Tyskland og Frankrike, sa Elvenes, ifølge NTB.
– Norge bør kjøpe fregatt-typen som gir best kampkraft, muligheter for leveranser for norsk forsvarsindustri, og ikke minst et solid opplegg for reservedeler. Det siste sviktet da Norge kjøpte fregatter forrige gang, Nansen-klassen, la han til.
Frp-leder Sylvi Listhaug har uttalt til Dagens Næringsliv at hun mener Norge bør vurdere amerikanske fregatter.
– Trump er jo glad i en god deal, og det vil jo definitivt være det hvis Norge kjøper fregatter. Sånn sett får vi også et handelsunderskudd som er enda større mot USA, og som vi ser at han er opptatt av, sa hun til DN forrige måned.
Pressevakt og seniorrådgiver Emil Jensen Bremnes i Forsvarsdepartementet går ikke inn på Trump-faktoren, men skriver følgende om prosessen i en e-post til Dagsavisen:
«Antall aktuelle nasjoner for strategisk partnerskap ble av regjeringen i november 2024 redusert til fire aktuelle nasjoner. Stortinget ble informert i forkant av offentliggjøring av nedvalget til Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA. Nedvalget satte oss i stand til å starte dialogen med de utvalgte nasjonene. Denne dialogen er vesentlig for å finne den nasjonen som gir best operative evne i levetidsperspektivet».
Han legger til:
«De fire aktuelle strategiske partnere overleverte 17. januar, i henhold til fristen som var satt av Forsvarsdepartementet, ytterligere informasjon om deres fregattprogram og om strategisk partnerskap med Norge. Forsvarsdepartementet har pågående dialog med kandidatene for å understøtte denne ambisjonen. Regjeringen vil foreta en ytterligere innsnevring av potensielle kandidater dersom det er hensiktsmessig, og tar sikte på å velge en strategisk partner for fregattanskaffelsen i løpet av 2025».
Les også: Nye fregatter kan bli bygget i Norge
USAs prioritering
En mulig ulempe for USA når Norge skal avgjøre fregattkjøpet, er amerikanernes egen prioritering – eller mangel på prioritering – av nettopp fregatter, mener Ståle Ulriksen hos Sjøkrigsskolen.
– Fregatter er nemlig ikke prioritert i USAs eget forsvarsbudsjett. De fokuserer mer på ubåter og destroyere. Det er jo betenkelig, og det kan være et problem i en slik prosess at fregattene kanskje ikke ha veldig høy prioritet. Dét har de hos britene og franskmennene.
Det amerikanske fregattalternativet har også sine utfordringer når det gjelder fartøyenes egenskaper. Ståle Ulriksen peker på at Constellation-klassen fra Fincantieri-konsernet er basert på et fransk/italiensk design, FREMM, men amerikanerne har endret på rundt 85 prosent av designet.
– Fregatten i det opprinnelige designet hadde en stor kanon med voldsom rekkevidde. Den amerikanske videreutviklingen har «en liten sprettert» i forhold. I tillegg har amerikanerne kuttet bort skrogsonar fra baugen. Begge deler begrenser hva fregatten kan bidra med. Dessuten har den et stort mannskapsbehov. Men den er bedre på luftvern enn de franske og spesielt de britiske konkurrentene, sier Ulriksen.
Også de øvrige kandidatene har sine utfordringer, påpeker han.
– Det tyske alternativet er «et beist», nærmest som en krysser å regne. Deres fregatt blir imidlertid ikke klar før i 2035, det er en ulempe. Men da kan vi være med på å utvikle den, og dét er en fordel, Kjøper vi av britene, får vi levert den første allerede i 2029, men det er usikkert når de neste kan leveres.
Les også: – Jeg tror Trump innser at Nato er en enormt bra «deal» (+)
Peker på luftvern som viktig egenskap
Det som trekker kraftig ned for britene, er dog at deres fregatt ikke er så god på luftvern. Den har en gammeldags luftradar. Og det vil koste litt å endre på det, forklarer Ulriksen. Til gjengjeld har den veldig gode egenskaper som anti-ubåt-fartøy.
– Frankrikes fregattalternativ er litt lite i størrelse, men det kan være bra for oss med tanke på mannskapsfaktoren, sier han, som legger til at Frankrike slik han ser det har det «sunneste» forsvaret, men at både britene og franskmennene har øvrige forpliktelser også, med andre partnere. Den har også mye bedre luftvernløsninger enn den britiske. Den franske fregatten er for øvrig helt ferdig designet, slik at det eventuelt er liten åpning for introduksjon av norsk teknologi. Likevel vil noen norske våpensystemer kunne installeres, som NSM (Naval Strike Missile, også kalt Norsk Sjømålsmissil).
– Du nevnte luftvern tidligere. I krigen i Ukraina, har man sett viktigheten av å ha dette. Hvor viktig er dét poenget i fregattprosessen?
– Det burde være veldig viktig, men det er ikke formulert slik i forsvarsløftet. Der er det mer fokus på egenskaper som antiubåtkrigføring, for eksempel med tanke på atomdrevne ubåter i nordområdene, svarer Ulriksen.
– Men hvis USA trekker seg mer og mer ut, og Europa blir viktigste støttespiller for Ukraina, da blir Norges rolle som energileverandør enda viktigere i strategisk forstand. Da vil vi være mer utsatt for angrep, for eksempel mot olje- og gassinstallasjoner både til sjøs og på land. Luftvernsystemer på skip er dyrere enn landbaserte luftvernsystemer, men de gir stor fleksibilitet, tilføyer forskeren. Det vi har sett i Rødehavet de siste årene viser også hvor viktig det er å ha langtrekkende luftvern for å kunne beskytte mer enn bare seg selv. Så jeg mener luftvern er noe man bør legge stor vekt på i prosessen.
Avslutningsvis peker Ulriksen også på det langsiktige bildet når Norge skal avgjøre storkjøpet.
– Vi kjøper ikke bare en fregatt, men også en plan for oppgradering og vedlikehold som kan strekke seg over flere tiår. For norske verft som skal involveres, er det viktig å etablere et godt samarbeid med dem vi til slutt kjøper av.
Les også: Mener Europa kan «redde» Nato: – Ikke gi Trump en grunn til å gå (+)
Nato-allierte revurderer F-35-kjøp
Det er som nevnt også på det rene at allierte av Norge i Nato nå revurderer kjøp fra USA, i kjølvannet av Donald Trumps comeback i Det hvite hus. Hans pågående handlekrig, deriblant mot Canada og EU, har gjort at Canada revurderer et stort kjøpt av amerikanske F-35-jagerfly.
Og i et intervju tidligere i mars pekte Portugals avtroppende forsvarsminister Nuno Melo på «våre alliertes forutsigbarhet» og USAs «nylige holdning til Nato» som årsaker til revurderingen fra portugisisk hold, ifølge NTB.
– Hvis europeerne mener alvor med å oppnå strategisk autonomi på sikkerhets- og forsvarsområdet, må de investere massivt og uten ytterligere forsinkelser i utviklingen av europeisk militær maskinvare og programvare, sier NTNU-professor Tobias Schumacher til Dagsavisen.
Han har blant annet EU, sikkerhetsstudier og utenrikspolitisk analyse som spesialfelt.
– Politisk sett er det mer enn sannsynlig at Donald Trump vil se et europeisk skifte bort fra amerikanske produsenter av militærteknologi til konkurrenter – uansett om det er Dassault Rafale, Jas Gripen eller Eurofighter-konsortiet – som en anledning til å straffe dem på ulike måter, fortsetter Schumacher.
Dette kan for eksempel være gjennom straffetoll eller til og med tilbaketrekking av amerikansk militær bistand i Nato.
– Dermed står europeiske regjeringer – og Canada – overfor et alvorlig dilemma, og de må raskt finne en måte å kombinere sin presserende søken etter selvstendighet uten å tvinge Trumps uberegnelige hånd, konstaterer Schumacher.
Les også: Frykter Trump lar seg lure: – Kunne knapt ha vært verre for Ukraina (+)
Les også: Trump, Europa og spillet om Nato: – Han ryster dere ut av sløvheten (+)
Les også: Ekspert om norske soldater i Ukraina: – Ikke helt utenkelig (+)
---
Fakta om forsvarsforliket og langtidsplanen
De neste årene skal Norge øke antall soldater, opprette nye brigader, kjøpe fem nye fregatter, minimum fem nye ubåter, flere kampvogner og bedre luftvern.
- «Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036» ble vedtatt i Stortinget i juni i fjor, i et enstemmig vedtak i Stortinget.
- Det legges opp til å bruke 1624 milliarder kroner på Forsvaret i perioden 2025–2036. Over hele perioden er det snakk om 600 milliarder kroner ekstra, sammenlignet med 2023.
- Det legges opp til tre hovedløft på 15 milliarder kroner. Det første kom i 2024–2025. Det neste kommer i 2028, og det siste skal skje i 2032. I tillegg legges det opp til en opptrapping på 4 milliarder kroner i årene mellom løftene.
- Stortinget er enige om å kjøpe fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre.
- Seks nye ubåter.
- Det skal utvikles og anskaffes en standardisert fartøysklasse med inntil 10 store og 18 mindre fartøy.
- Innkjøp av to langtrekkende luftvern for å også kunne beskytte det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstadsområdet mot ballistiske missiler.
- Fire nye batterier med NASAMS-systemer til Luftforsvaret og Hæren, en dobling fra dagens kapasitet.
- Det bygges en base for langtrekkende droner på Andøya.
- Hæren skal utvikles til tre brigader, fra dagens ene brigade, og Heimevernet skal økes med flere styrker.
- Opp til om lag 4600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4600 flere ansatte i Forsvaret, fram mot 2036.
- Heimevernet økes til totalt 45.000 soldater.
(Kilder: Stortinget, Regjeringen)
---
