– Dette forslaget fra statsminister Sánchez kan mildt sagt være problematisk å godta for USA, innleder forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.
Spanias statsminister Pedro Sánchez mener nemlig det er på tide å tenke nytt om BNP-målet på som Nato-landene har forpliktet seg til, der minst 2 prosent skal brukes på eget forsvar. Statsministeren hevder andre trusler enn russisk invasjon må tas i betraktning, som for eksempel cybersikkerhet, antiterrorisme og innsats for å bekjempe klimaendringer.
– For ethvert østeuropeisk, nordisk eller baltisk land, krever trusselen et svar der avskrekking først og fremst er avhengig av forsvarsinvesteringer. Men slik er det ikke i Spania. Trusselen for oss er ikke at Russland kommer med tropper over Pyreneene, sier Sánchez i et intervju med Financial Times.
– Når vi snakker om Russland, er det mer en hybridtrussel. Da tenker jeg blant annet på cyberangrep. Så vi må ikke bare snakke om forsvar, men sikkerhet som helhet, tilføyer han.
Spania på Nato-bunnen
Spania bruker mindre enn noe annet Nato-medlem på forsvar i prosent av BNP, og det anslås at landet brukte 1,28 prosent i 2024. USAs president Donald Trump har lagt ned krav om at Nato-landene må bruke minst 5 prosent av BNP.
---
Nato har en omfattende beskrivelse av hvilke faktorer som inkluderes i toprosentmålet. Men veldig kort sagt defineres forsvarsutgifter av Nato som utbetalinger som gjøres av en nasjonal regjering (unntatt regionale, lokale og kommunale myndigheter), spesifikt for å dekke behovene til sine væpnede styrker, de alliertes eller alliansens behov.
---
Les også: Grønland-ekspert: – Valget er et nederlag for Donald Trump (+)
Utspillet fra Spania skal ha fått en lunken mottakelse av andre land i Europa, ifølge Financial Times. Det overrasker ikke Jakub M. Godzimirski, som blant annet har Nato og Russland som sine spesialfelt.
– Vi kan kalle dette en innovativ tilnærming fra Sánchez. Tar man utgangspunkt i en bred forståelse av sikkerhet, kan man betrakte det på en slik måte, sier Nupi-forskeren til Dagsavisen.
– Vi vet at klimaendringer allerede har en viss betydning, for eksempel når det gjelder strømninger av migranter, i det sikkerhetspolitiske bildet. Så det er lov å komme med forslag, absolutt. Men en ting er hva Sánchez sier og ønsker, en helt annen ting er hvordan et slikt forslag vil tas imot av andre viktige spillere i Nato, fortsetter han.
– Som Donald Trump, for eksempel?
– Helt opplagt, ja, fordi Trump mener at klimaendringer er en «hoax» (bløff, journ.anm.), svarer Godzimirski.
Trakk USA ut av Parisavtalen
Umiddelbart etter innsettelsen som president i januar, bekreftet Trump at USA igjen går ut av Parisavtalen, som danner rammeverket for den internasjonale innsatsen for å kutte utslipp. Trump valgte i tillegg Chris Wright som energiminister. Wright har bakgrunn fra oljebransjen og har vært mot klimatiltak.
Det Sánchez sier kan likevel være et utgangspunkt for en samtale, sier Godzimirski. Det samme mener ekspertkollega Gerard Toal, som er professor ved amerikanske Virginia Tech.
– Spania bør selv kunne definere hvordan de vil bruke sine utgifter på forsvar. Geografiske spenninger har vært en del av Nato siden starten, med Tyrkia som trekker alliansen mot Midtøsten og Spania og Frankrike mot Nord-Afrika, skriver Toal i en e-post til Dagsavisen.
Nato og geografi
Jakub M. Godzimirski sier det er veldig tydelig at geografisk avstand er sentralt når ulike land betrakter sikkerhetspolitiske spørsmål i Nato.
– Spania uroer seg ikke for russiske styrker over Pyreneene, for det er mange land russerne da måtte ha kommet seg gjennom – med mindre de tok sjøveien og kom inn i Bilbao eller Cádiz. Så Spania tar sine valg og prioriteringer, tatt i betraktning at trusselbildet deres er annerledes enn det andre Nato-land i Europa har å forholde seg til, forklarer Nupi-forskeren.
Men Nato og lignende organisasjoner handler også om solidaritet, at man må fordele byrdene på en solidarisk måte, poengterer Godzimirski.
– Spania er et stort og viktig land både i EU og i Nato. Ser man for eksempel på geografiske forhold, er det kanskje en forventning om at Spania er et land som bør være à jour med mål som settes, for eksempel prosentmålet i Nato.
Les også: Trump, Europa og spillet om Nato: – Han ryster dere ut av sløvheten (+)
Les også: «Kaosagenten» Trump ryster Europa: – Det fins ingen vidundermedisin (+)
Les også: USA-kjenner: – Trump «adlet» Vance da han valgte ham (+)
