– Donald Trumps uberegnelige og ofte radikale uttalelser og beslutninger, særlig med hensyn til krigen i Ukraina, har utløst en debatt i Sveits om landets forsvar og sikkerhet som aldri før, innleder Tobias Schumacher til Dagsavisen.
Han er professor ved NTNU, og har blant annet EU, sikkerhetsstudier og utenrikspolitisk analyse som spesialfelt.
Schumacher peker på at Trump, som tiltrådte som president i januar, allerede har rukket å sette USAs forhold til Europa og USAs støtte til Ukraina i spill. I tillegg har han gått til handelskrig mot allierte som Canada, Mexico og EU. Dét har ikke gått ubemerket hen i Sveits.

– I løpet av de siste tre månedene har den offentlige støtten (i Sveits) til økt militært samarbeid med Nato og EU økt. Stadig flere av landets politikere tar også åpent til orde for å knytte tettere bånd til begge organisasjonene, og argumenterer for at Sveits ikke må utelates hvis det skal opprettes en ny europeisk sikkerhetsarkitektur, sier Schumacher.
Et eventuelt skifte i Sveits’ nøytralitetsholdning vil kreve en folkeavstemning og grunnlovsendringer – en prosess som kan ta lang tid. Men anerkjente Financial Times skriver at det nå er diskusjoner på flere regjeringsnivåer rundt temaet, noe som etter hvert kan føre til et dramatisk skifte i et land «der selve identiteten er dypt forankret i nøytralitet», skriver avisen.
Nato-samarbeid?
Ifølge en studie som ble publisert i fjor sommer, av militærakademiet ved ETH Zürich og Center for Security Studies, har opinionen i landet nå gått i retning av mer sikkerhetssamarbeid med europeiske naboer, skriver Financial Times.
Og samarbeid og felles øvelser med Nato, som Sveits altså ikke er medlem av, er «helt nødvendig», uttalte landets påtroppende forsvarsminister Martin Pfister i forrige måned, ifølge avisen.
Pfister la til at selv om han ikke presser på for at landet hans skal bli Nato-medlem, er forsvarsalliansen «fortsatt avgjørende for Europas sikkerhet».

– Den nylige utnevnelsen av en forsvarsminister som støtter tette bånd med både Nato og EU, kan til og med føre til en økning av de sveitsiske forsvarsutgiftene. Men disse debattene må ikke feiltolkes, understreker Tobias Schumacher.
Les også: – Putin vil virkelig splitte Europa og USA
Politisk splittelse
For debatt og uro betyr ikke at sveitserne sikter mot Nato-medlemskap, forklarer NTNU-professoren.
– Sveits vurderer ikke plutselig et Nato-medlemskap, i motsetning til Finland og Sverige (som ble Nato-medlemmer i 2023 og 2024, journ. anm.). For det første er den sveitsiske befolkningen fortsatt en sterk tilhenger av å opprettholde Sveits’ nøytralitet, som har sin opprinnelse for rundt 400 år tilbake, sier Schumacher og fortsetter:
– For det andre, selv om regjeringen skulle vurdere å bringe Sveits nærmere Nato og/eller EU, ville det kreve en folkeavstemning og grunnlovsendringer, og begge deler hadde – på det nåværende tidspunkt – ikke hatt noen sjanse til å lykkes.

«Bundesrat» – den sveitsiske regjeringen – består av medlemmer fra fem ulike partier. Og disse partiene, i likhet med de øvrige fem partiene i det sveitsiske parlamentet, er ekstremt splittet i spørsmålet om tettere bånd til Nato og EU, poengterer NTNU-professoren.
– Det betyr at debatten akkurat nå hovedsakelig styres av medlemmer av sentrum-venstre, mens sentrum-høyre partier, og særlig det populistiske nasjonalkonservative SVP, er imot alt som i det hele tatt kan undergrave Sveits’ nøytralitet, sier Schumacher.
Les også: – Zelenskyj har vist evnen og viljen til å stå imot et enormt press (+)
Trump-sjokket
Men Trump har nylig satt Sveits på en svarteliste av land som anses for å drive med «urettferdig» handelspraksis. Dét kan få konsekvenser.
– Som et resultat kan USA komme til å innføre høye tollsatser på sveitsiske eksporter. Den sveitsiske regjeringen er også bekymret for at Donald Trump vil øke enhetsprisen på de 36 F-35-jagerflyene som Sveits har bestilt. Hvis Trump fortsetter å tvinge Sveits til å bli mer «USA-vennlig», kan selv SVP etter hvert bli mer kritisk til Trump og vurdere å fremme samarbeid med alternative partnere, sier Tobias Schumacher.

USAs mulige brudd med Europa, og vennlige toner mot Russland, har sendt sjokkbølger gjennom Europa – inkludert Sveits, konstaterer Jean-Marc Rickli ved Geneva Centre for Security Policy til Financial Times.
Men til Dagsavisen understreker Rickli, som Schumacher, at man ikke må overdrive betydningen av disse diskusjonene, med hensyn til for eksempel Nato.
– Å bli med i Nato vil bety å gi opp nøytraliteten, og dét er umulig for den sveitsiske befolkningen. Nøytraliteten har mer enn 90 prosent oppslutning. Å være nøytral er en del av den sveitsiske identiteten, og å kvitte seg med nøytraliteten ville da bety å nettopp kvitte seg med en del av denne identiteten, poengterer Rickli til Dagsavisen.
Les også: Trump, Europa og spillet om Nato: – Han ryster dere ut av sløvheten (+)
Europas sikkerhet
Når det gjelder nøytralitetens sikkerhetsfunksjon, det vil si å holde Sveits utenfor krig, foregår det imidlertid diskusjoner i regjeringen og blant politikere, sier Rickli.
– I 2024 publiserte det sveitsiske forsvarsdepartementet en ekspertstudie som anbefalte å nærme seg Nato når det gjelder såkalt interoperabilitet, felles øvelser eller skreddersydd samarbeid, forklarer han.
Interoperabilitet kan forklares som evnen til å kommunisere, kjøre programmer, eller overføre data mellom ulike funksjonelle enheter slik at brukeren ikke trenger spesiell kunnskap om enhetenes karakteristikk eller evnen til å få forskjellige tekniske systemer til å arbeide eller fungere sammen.

Sveits ble medlem av Natos Partnerskap for fred i 1996, og har siden da samarbeidet med Nato om både øvelser og interoperabilitet, samt hatt politisk dialog, påpeker Jean-Marc Rickli til Dagsavisen.
– Men studien (fra i fjor) argumenterer for en ytterligere styrking av denne forbindelsen, dog uten å kreve medlemskap i Nato. Den møter motstand fra deler av venstresiden, de grønne og de konservative partiene. På venstresiden av spekteret ønsker de enten ikke å fremme økt forsvarsevne eller er antiamerikanske, og på høyresiden av spekteret ønsker de å styrke Sveits’ autonomi ved å redusere avhengigheten av Nato eller EU, sier han.
– Det kan hende Nato ekspanderer i framtiden, men Sveits blir ikke en del av Nato, spår Rickli.
Nøytralitet og Sveits
Nøytraliteten som er så sterkt forbundet med det moderne Sveits, har sitt utspring fra Wienkongressen i 1815, da stormaktene møttes i østerrikske Wien for å reorganisere Europas grenser.
Men nøytraliteten var ikke et bevisst valg. Ifølge historikeren Olivier Meuwly ble den påtvunget sveitserne av sterkere land, som var bestemt på å isolere Frankrike i kjølvannet av de revolusjonære krigene som hadde rystet kontinentet, skriver nettstedet SWI swissinfo.
Sveits var en av bufferregionene mellom et Frankrike som måtte holdes i sjakk, og Østerrike. Nøkkelspillerne i Europa ønsket å kontrollere dette området ved foten av Alpene, som sørget for at Frankrike var omringet, har Meuwly uttalt:
– Nøytralitet passet alle. Sveits, som ikke var i stand til å være stabilt, ville bli nøytralt, og sveitserne kunne finne ut av det, selv om de ikke følte seg nøytrale. Det fantes ikke noe nøytralitetsprosjekt; omstendighetene tilsa at Sveits ville bli tvunget til nøytralitet av andre.

Sveits påberopte seg dog ikke nøytralitet i 1815, selv om nøytralitet i dag er et av landets viktigste kjennetegn.
– På 1800-tallet var ikke nøytralitet et grunnleggende prinsipp. Den var ganske enkelt en konsekvens av et selvstendig Sveits som var i ferd med å bli kjent på den internasjonale scenen. Men sveitserne forsto at hvis de ikke var nøytrale, måtte de velge side. Men hvilken? Under den fransk-preussiske krigen i 1870, som under første verdenskrig, erklærte Sveits seg nøytralt. Nøytralitet var faktisk en god måte å ikke velge på, ifølge historiker Meuwly.
Les også: Signal-skandalen: – De gjorde en feil, og de vet det selv
Les også: Norges milliardkjøp: Må velge mellom Trump og Europa (+)
Les også: Tror Trump sabler ned spansk Nato-forslag: – Helt opplagt (+)
---
Fakta om Sveits
- 8,8 millioner innbyggere (2023), grenser til Tyskland, Liechtenstein, Østerrike, Italia og Frankrike.
- Fire offisielle språk: Tysk, fransk, italiensk og retoromansk (rumantsh).
- Kjent for sin nøytralitet. Var ikke medlem av FN før 2002.
- Består av 26 kantoner, som har høy grad av autonomi og blant annet setter sine egne skattesatser.
- Regjeres av et Forbundsråd, som består av sju medlemmer som er utpekt av nasjonalforsamlingen. Vervet som president og statsoverhode går på rundgang blant medlemmene.
(Kilde: NTB)
---