– Det har aldri vært så mørkt. Og det har aldri vært så mørkt på så mange fronter, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Dagsavisen har akkurat spurt henne om hun ser noen slutt på det som skjer i Gaza nå. 18. mars gjenopptok Israel krigføringen mot Gazastripen etter en nesten to måneder lang våpenhvile. Siden da er 830 palestinere drept, ifølge Gazas helsedepartement. Mange av dem barn. Antall drepte palestinere siden 7. oktober 2023 passerte nylig 50.000.
Waage utdyper hva hun mener med mørkt på flere fronter:
– Det aller viktigste er at Trump er tilbake på scenen. For det er kun USA, ingen andre land, som kan snakke Israel, sin allierte, til rette, og som har de virkemidlene og musklene som skal til; penger og våpen, til å få slutt på krigen og eventuelt presse Israel til forhandlingsbordet. Når USA skrur av pengekrana og våpenleveransene, må Israel adlyde. Det kommer ikke til å skje under Trump, sier hun.
USA har lenge vært Israels viktigste allierte, og president Donald Trump har de siste månedene kommet med flere utspill om Gaza. Da våpenhvileavtalen kom på plass tidligere i år, tok Trump æren for å ha fått den til. I tida etter har han fulgt opp med blant annet utspill om at USA burde ta over Gazastripen og forflytte palestinerne som bor der. Han har også publisert en KI-generert video av området som en luksuriøs riviera med følgeteksten «Trump Gaza».
Les også: Massiv norsk motstand mot Trumps politikk: – Skaper usikkerhet
Advarer om forholdene
Dette er noe av det som har skjedd den siste tida:
- I januar kom Israel og Hamas til enighet om en våpenhvile i Gaza, bestående av tre faser.
- Den første fasen gikk ut 1. mars, men Israel krevde at den skulle forlenges og at Hamas skulle løslate flere gisler. Hamas nektet for det, og viste til at de resterende gislene skal løslates i andre fase av våpenhvilen.
- Forrige uke gjenopptok Israel angrepene mot Gazastripen, og befolkningen er igjen rammet av israelske luftangrep, bakkeoperasjoner og evakueringsordre.
- 2. mars, dagen etter at første fase gikk ut, iverksatte Israel en blokade av nødhjelp til Gaza.
- 9. mars kuttet Israel strømmen til Gazastripen. FN advarte at det påvirker tilgangen til reint vann for flere hundre tusen mennesker. Strøm er viktig for å få renset drikkevannet, som er svært saltholdig.
For innbyggerne er situasjonen svært alvorlig, varsler flere hjelpeorganisasjoner. Leger Uten Grenser advarer onsdag om at Gazas resterende vannforsyning kommer til å kollapse fullstendig hvis tilgangen på drivstoff forsvinner, og med det nesten fullstendig avskjære områdets innbyggere fra reint vann.
Gazas helsevesen er «under enormt press og sliter med å gi den behandlingen pasientene trenger midt i en kraftig økning i skadde, alvorlig mangel på medisinske forsyninger på grunn av stansen i leveranser, samt mangel på medisinsk utstyr, blodreserver og spesialisert medisinsk personell,» advarer FNs nødhjelpskontor (OCHA) samme dag.
Dagsavisen har i tida etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023 omtalt en rekke angrep på palestinsk infrastruktur på Gazastripen. Sykehus har blitt truffet i flere angrep, og så seint som 23. mars ble flere mennesker drept i et angrep mot et sykehus i byen Khan Younis i sør. Israel hevdet da at angrepet var rettet mot en Hamas-terrorist inne på sykehuset.
Les også: – Nå må vi diskutere om vi bør ha norske atomvåpen
Tilbake til der de var
Når angrepene nå er gjenopptatt, skjer det i et område der alt er ødelagt fra før, sier Hilde Henriksen Waage, som er tilknyttet både fredsforskningsinstituttet Prio og Universitetet i Oslo (UiO).
– Det Israel gjør nå er verre enn tidligere. Det starter på et utgangspunkt som er mye verre, sier Waage.
Israel tar verken hensyn til den palestinske befolkningen eller de israelske gislene som fortsatt holdes i Gaza, fortsetter hun.
– Også de risikerer å bli drept i disse bombeangrepene. Gislene risikerer også å sulte enda mer, som resten av befolkningen i Gaza. Akkurat det er ikke fordi Hamas har lyst til det. For Hamas er gislene diamanten og det eneste de har å bruke som pressmiddel, så de har en interesse av å holde dem i live.
Waage mener at den israelske framferden ikke er overraskende ut fra politikken til statsminister Benjamin Netanyahu og hans regjering. Men det er overraskende ut fra hva man har sett i tidligere kriger, der det å redde israelske sivile og soldater har stått øverst på agendaen, fortsetter hun.
Onsdag truet Netanyahu med å okkupere nye områder dersom ikke Hamas løslater de gjenværende gislene i Gaza. Samme dag advarte Hamas at de gjenværende israelske gislene kan dø om Israel forsøker å hente dem med makt og luftangrepene fortsetter, skriver NTB. Mandag offentliggjorde Hamas’ væpnede fløy en video med to israelske gisler.
Les også: Putins 25 år ved makta: – Har styrt Russland som en mafiaboss (+)
Demonstrasjoner flere steder
I tillegg til demonstrasjoner i Israel mot gjenopptrapping av krigen, ble det tirsdag kveld demonstrert mot Hamas i Nord-Gaza. Hundrevis av palestinere deltok i demonstrasjonen der de krevde en slutt på krigen, og enkelte av deltakerne krevde også en slutt på Hamas-styret i det palestinske området, ifølge NTB. Demonstrantene var stort sett menn, og de ropte også «ut med Hamas» og «Hamas-terrorister», skriver nyhetsbyrået AFP.
Hilde Henriksen Waage sier det er veldig forståelig at sivilbefolkningen på Gaza demonstrerer mot Hamas.
– De blir aldri spurt av noen om hva de kunne tenke seg. Både før denne krigen startet og etter er det mange på Gaza som ikke støtter Hamas. Nå er det nok enda flere som mener at Hamas kanskje må kapitulere overfor Israel og gi opp sånn at de får en slutt på bombingen. Det er ikke fordi de på noe vis støtter Israel, men mange er veldig motstandere av at Hamas har dratt dem inn i denne krigen og påført sivilbefolkningen en sånn lidelse, sier hun.
Knusende for sivilbefolkningen
Protestene mot Hamas er også noe av det Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad ved UiO har fått gjengitt av sine kontakter på bakken i det palestinske området.
– Det er nesten i en skala vi ikke har sett noen gang. At folk går i gatene og roper «ut, ut, ut» og at Hamas må ut, og flere og flere samler seg, er en oppsiktsvekkende utvikling og et tegn på at folk er så utmattet og så lei at de mener Hamas må stoppe. Sånn sett virker presset fra Israel, og Hamas er i en enorm skvis, sier Tuastad.
Da våpenhvilen kom på plass var det store jubelscener i Gaza, forteller han. Mat, og særlig ferskvarer kom igjen inn i området.
– Det ble ikke hverdagsliv, men de kunne slutte å bare spise hermetikk, slutte å frykte for døden. Det var en enorm lettelse. De kunne vende tilbake og begynne resten av sine liv. At det nå er tilbake til en krigssituasjon, når man har fått smakt på normalisering, er knusende for sivilbefolkningen, sier Tuastad, og fortsetter.
– Det er det som har ført til at folk tenker at dette må slutte. Da vender de sinnet mot de de kan, og i Gaza er det Hamas.
Videre fangeutveksling med Israel er ikke det som opptar mange nå, de ønsker bare ikke å bli fordrevet internt igjen og igjen, sier Tuastad. Det betyr press fra folk på Hamas om å ta den avtalen de måtte få.
– Det sitter langt inne for Hamas, for det er en slags overgivelse det er snakk om. Derfor er de i en så enorm skvis, og Hamas vil ikke framstå som ydmyket eller tapere. Det er og i Hamas’ interesse å overleve og ikke måtte forlate Gaza med det som er igjen av politisk ledelse og soldater.
– Er det noe Hamas kan gå med på uten å bli ydmyket?
– Det er spørsmålet. Hamas vil ha permanent våpenhvile. Israel vil ha på plass en «maksimalløsning» der den eneste måten for Hamas å overleve på er å forlate Gaza. Når Hamas sier nei til det, finnes det ingen kompromiss mellom de to posisjonene. Det er det som gjør det så vanskelig for Hamas – de ønsker å forbli i Gaza. Israel har mål om at Hamas skal elimineres.
Les også: Tror Trump sabler ned spansk Nato-forslag: – Helt opplagt (+)
Hva nå?
Hilde Henriksen Waage sier det er vanskelig å svare på hva vi kan vente oss framover nå. Ikke bare fordi USAs president endrer mening hele tida, men også fordi hun tror den israelske regjeringen har andre planer. Hun mener at det som har skjedd den siste uka, er vanskelig å ses som en plan for å drepe Hamas-terrorister, slik Israel sier. Hun tror Israel har en større operasjon i tankene.
Onsdag oppfordret talspersonen i Gaza for Fatah, partiet som styrer på Vestbredden, Hamas om å gi opp makta for «fellesskapets beste».
Egypt har presentert en plan om Gazas framtid, som blant annet tar for seg gjenoppbygging og sikring at de to millionene palestinere i Gaza skal få bli. Arabiske land har stilt seg bak planen, og også Hamas har ønsket forslaget velkommen. Egypts forslag innebærer at Hamas må gi fra seg makten til en midlertidig, uavhengig administrasjon, før de palestinske selvstyremyndighetene kan overta.
Mulige kompromiss i nye forhandlinger kan endre bildet, og Dag Henrik Tuastad tror at med det presset Hamas er under nå, kan det være at en slags løsning der Hamas overgir seg, er det som egentlig er mest realistisk.
Han er klar på at det ikke er støtte verken internasjonalt eller internt blant vanlige folk i Israel som ønsker prioritering av gislene, for å drive palestinerne ut av Gaza. Akkurat nå handler også mye av debatten i Israel om de gjenværende israelske gislene, og å få dem frigitt.
– Innad i Israel er det nå størst press mot den militære operasjonen. Så vi har nesten fått en situasjon der folk i Gaza demonstrerer mot Hamas, mens folk i Israel demonstrerer mot Netanyahu.
Les også: Norges milliardkjøp: Må velge mellom Trump og Europa (+)
Les også: Det er uakseptabelt å kalle Cecilie Hellestveit en folkemordfornekter (+)
