Onsdag 26. mars er det 25 år siden Vladimir Putin ble Russlands valgte president. Han hadde før det vært statsminister en kort periode.
– Men Putin ble utnevnt til president allerede nyttårsaften 2000, da forgjengeren Boris Jeltsin trakk seg – altså flere måneder før valgseieren, sier forfatter John Færseth til Dagsavisen.
Færseth, som i 2023 kom med boken «Spesialoperasjon. Ukraina og Russland 2004-2023», følger Putin, Russland og landets krig mot Ukraina tett.
– Nå er Putin låst
Siden 2000 har Putin vært president i Russland, med unntak av en periode som statsminister i perioden 2008–2012. Den gangen kunne han ikke sitte mer enn to perioder sammenhengende.
Flere mener at Putin har gått gjennom ulike faser gjennom et kvart århundre ved makta. Russland-forsker Helge Blakkisrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) har tidligere argumentert for at Putin fra starten som president var vestvendt. Og at han først etter 2012 innførte lover mot å «promotere» homoseksualitet, for eksempel.
– Putin har gjennomgått flere politiske hamskifter de over 20 årene han har styrt Russland. Men nå tenker jeg at han er låst. Jeg kan ikke se at han kan «gjenoppfinne» seg selv igjen. Nå har han malt seg inn i et hjørne, uttalte Blakkisrud til Dagsavisen noen uker etter at fullskala-invasjonen mot Ukraina hadde startet i 2022.
Men Putin har ikke nødvendigvis forandret seg så mye, mener forfatter John Færseth.
– 25 år er lang tid, men jeg vet ikke om man egentlig kan snakke om radikale endringer hos Vladimir Putin fra 2000 og fram til nå, når man ser tilbake, sier Færseth.
Putin og Ukraina
Forfatteren mener nemlig at presidenten har stått for de samme ambisjonene hele veien. Ukraina er et eksempel på det, forklarer han.
– Vladimir Putin var besatt av Ukraina fra starten av. Han prøvde å få sin kandidat, Viktor Janukovitsj, valgt til president i Ukraina i 2004. Det ble avverget av Oransjerevolusjonen, som Putin var overbevist om at var en vestlig konspirasjon. Kort etter begynte Putin å slå ned på det russiske sivilsamfunnet, som han mente var vestlige agenter. Så jeg mener vi ser mye av det samme tankesettet hos Putin fra tidlig av, sier Færseth, og trekker paralleller mellom militære angrep:
– Måten Putin fører krig på i Ukraina nå, er den samme som i Tsjetsjenia og i Syria fra 2015. Eller for den saks skyld da Putin invaderte Georgia i 2008. Med massiv bombardering av byer, og ingen forsøk på å skåne sivile, skoler eller sykehus. Et eksempel er Groznyj i Tsjetsjenia, eller hvordan Putin sperret folk inne i Mariupol og bombet dem sønder og sammen – akkurat som i Aleppo i 2016, mener forfatteren.
Tsjetsjenia-krigen
Han peker også på Tsjetsjenia-krigen i 1999 som et eksempel, da Putin var på vei opp.
– Putin hadde allerede begynt å få en posisjon da Tsjetsjenia-krigen begynte i 1999. Han lovet å gå nådeløst fram mot tsjetsjenske opprørere, noe han også gjorde.
– Mange har dessuten hevdet at den interne sikkerhetstjenesten FSB, altså Putins egen etat, sto bak en rekke eksplosjoner i boligblokker i Russland i 1999 – selv om skylden ble lagt på tsjetsjenske separatister, fortsetter Færseth.
Bombeeksplosjonene i 1999 fikk daværende statsminister Putin til å beordre hæren til Tsjetsjenia for å knuse den tsjetsjenske geriljaen. Mange har spurt om attentatene var organisert av FSB for å få russisk opinion bak en ny offensiv i Tsjetsjenia, som i neste omgang skulle skaffe Putin popularitet nok til å vinne presidentvalget i mars 2000, har NTB tidligere skrevet.
– Putin sto jo for en autoritær dreining fra starten av, selv om det kan diskuteres i hvor stor grad Russland kunne kalles et demokrati før Putins inntreden. Han gjennomførte en konsentrasjon av makt hos presidenten, og sørget raskt for å redusere opposisjonen til statister i det politiske spillet, påpeker Færseth.
Les også: Det er uakseptabelt å kalle Cecilie Hellestveit en folkemordfornekter (+)
Kimen til Putins hat
Når det gjelder den pågående krigen i Ukraina, har Russland-forsker Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) tidligere argumentert overfor Dagsavisen for at kimen til hatet, og begrunnelsene Putin og hans innerste krets bruker for krigføringen, ble sådd for lenge siden.
– Vladimir Putins forståelse av verden ble nok formet av systemet rundt ham og kanskje særlig av årene som KGB-agent i Sovjetunionen. Også under Sovjetunionen var Vesten, og særlig USA, hovedfienden. Putin var selv spion, trente andre spioner og jobbet med informasjonskonfrontasjon og desinformasjon i det tidligere Øst-Tyskland. Det må nok ha vært litt av et sjokk da Sovjetunionen kollapset og selve grunnlaget og motivasjonen for det du har jobbet med så lenge forsvinner over natta, sa Eggen i 2022.
Eggen pekte den gang også på at Putin har kalt Sovjetunionens kollaps en «geopolitisk katastrofe» og beskyldt bolsjevikene for på kunstig vis å skape Ukraina og for å ha gitt bort historisk russisk territorium.
– Det Putin gjør nå, er ifølge ham å forene det historiske Russland. Sovjetunionens kollaps har med tiden blitt lest som noe som «skjedde med» Russland til noe «USA gjorde mot» Russland. Putin er et produkt av sin tid og sin karriere, og et produkt av det systemet han over tid har skapt. Det vil si et system hvor han blir fortalt det folk rundt ham tror han vil høre, og hvor alternative stemmer gradvis er blitt fjernet, sa Russland-forskeren den gang.
Les også: – Putin, Trump og Erdogan er både hverandres forbilder og erkerivaler
Gradvis radikalisert Putin
Danske Jørgen Meedom Staun er blant dem som har ment at Putin ble gradvis mer radikal. Staun er lektor i internasjonal politikk hos Institut for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet og har russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk som hovedfelt.
Staun sa dette til Dagsavisen for ett år siden:
– Jeg ser en gradvis radikalisering av Putins verdensbilde. Han hadde en forestilling om at Russland skulle være en stormakt, men at veien dit var via vestlig-inspirerte økonomiske reformer. Og han håpet på vestlig anerkjennelse av Russlands rolle. I hans første periode var det følere ute hos både EU og Nato, men uten at det var genuint gjennomtenkt.
Putin og Kremls åpne brudd med Vesten er siden kommet gradvis, framholdt den danske eksperten overfor Dagsavisen i fjor.
– Så kom den ublu og særdeles blodige invasjonen av Ukraina i 2022, der det imperialistiske tankegodset og den etniske nasjonalismen har kommet fram i full skala – når Putin for eksempel forsøker å legitimere sin angrepskrig med et argument om at Ukraina ikke er en ekte nasjon, men heller er kunstig skapt og konstruert av Russlands fiender. Og hans mening om at store deler av de områder som Ukraina ligger i, i virkeligheten tilhører Russland. At han bare tar det tilbake, siden det «alltid» har vært Russlands.
Sveriges tidligere statsminister og senere utenriksminister Carl Bildt har vært inne på det samme. Dagsavisen har tidligere omtalt at Bildt så «en radikal forandring» hos Putin da Putin kom tilbake i presidentstolen i 2012.
– Putin sporet inn på ideen om å skape en ny versjon av et storrussisk imperium, som til slutt førte til Ukraina-krisen, som startet i 2013-2014, forklarte Bildt.
Les også: Markerer tre år med Ukraina-krig: – Jeg er så lei av dette
– Vant til å tenke på Vesten som fienden
Andre mener at Putin ble radikalisert under koronapandemien – at han forleste seg på russisk historie og bestemte seg for selv å gå inn i historien som ny imperiebygger, viser forfatter John Færseth til.
– Men krigen i Ukraina er slik jeg ser det bare en ekstrem fortsettelse av Putins besettelse av at Ukraina er russisk, og at det er avgjørende å få det tilbake. En oppfatning han også deler med mange russere, sier Færseth og fortsetter:
– Etter mitt syn er det ingen klare «brudd» som har skjedd i Putins utvikling i disse 25 årene. Det er mer en fortsettelse av de store linjene som har vært der hele veien, i alle fall sett i tilbakeblikk. Om enn mye mer brutalt og direkte enn før. Han prøver ikke å late som lenger.
– Noen mener Putin var mer vennlig innstilt til Vesten i sine første år som president?
– Det kan hende. Han trodde jo at han kunne gjøre en «deal» med George W. Bush om Tsjetsjenia, for eksempel. Men samtidig ser du at allerede fra 2003-2005, var «krigen» mot sivilsamfunnet i gang, basert på troen på at det var et verktøy for Vesten for å undergrave Russland. Trolig henger det sammen med at Putin er gammel KGB-mann, og vant til å tenke på Vesten som fienden gjennom hele karrieren sin, poengterer Færseth.
Les også: Ekspert om «fredsnøkkel»: – Da får Putin og Trump seg en overraskelse (+)
Putin som president en god stund til
Russland-kjenneren er klar på at det ikke går bra for Russland etter Putins 25 år som landets øverste leder.
– De fleste er enige om at krigsøkonomien ikke kommer til å holde veldig lenge. Samtidig var jeg nok litt for optimistisk da jeg skrev boken min, på et tidspunkt da Russland så ut til å tape krigen, sier Færseth.
For alt er mer usikkert nå, spesielt etter at Donald Trump ble president i USA. Det som imidlertid synes temmelig sikkert, er at verden må holde ut med Putin en god stund til, ifølge Færseth.
I 2020 sørget Putin «ved valg» for en grunnlovsendring som gjør at han i teorien kan fortsette som president helt til 2036.
– På et eller annet tidspunkt er Putin ferdig som president, enten fordi han dør eller fordi han ikke har helse til det lenger, sier Færseth, men legger til:
– Han er 72 år nå, så vi kan dessverre tenke oss at han i hvert fall har 8–10 år igjen ved makten. Han vil ganske sikkert sitte så lenge han kan, med mindre det skjer et regimeskifte.
– Typisk for diktaturer
Færseth mener at det for Putin neppe er noen vei ut av diktatorregimet han selv har skapt.
– Problemet med den typen regime vi ser i Russland, er at det ikke finnes noen åpenbar etterfølger. Det er ingen tydelig visepresident eller noen andre som blir forberedt til å ta over. Som i andre diktaturer, er systemet bygd opp rundt Putin. Han har satt seg i en posisjon der han er tungen på vektskålen mellom ulike grupper og personligheter i og rundt Kreml. Det kan tenkes at de vil gå løs på hverandre når Putin en dag forsvinner, mener han.
– Mangelen på en klar etterfølger er også typisk for diktaturer. Man vil ikke ha alternative maktsentra som kan utfordre lederen. Det mest ekstreme eksempelet der er kanskje Libya, som kollapset da Muammar al-Gaddafi ble styrtet i 2011, viser Færseth til, og slår fast:
– Blir Putin borte, er det ingen åpenbar etterfølger i dag. Som andre diktatorer, vet Putin at om han utnevnte en og ga vedkommende en fremtredende rolle, kan han bli en utfordrer.
I sin bok fra 2023 er Færseth også inne på at Putin vil holde seg ved makten for å unngå det som kan skje hvis han en dag går av frivillig eller ufrivillig.
– Det er alltid problemet for en diktator. Hvis du trekker deg uten å ha ordnet en «fallskjerm» som sikrer deg mot videre forfølgelse, risikerer du problemer når du ikke har makten lenger. Og selv da er du ikke hundre prosent trygg. Og Putin har utvilsomt mye å svare for i tillegg til krig og undertrykkelse. Han har styrt Russland som en mafiaboss, og både han og vennene hans har gjort seg superrike, påpeker Færseth.
Les også: Ekspert om Putins frykt: – Det kan utfordre regimet hans
– Trump beundrer Putin
Nå mener han det er umulig å si hva som vil skje framover, med Donald Trump som en mulig x-faktor.
– Donald Trump er tilbake i Det hvite hus, og plutselig kan han finne på å fjerne alt av sanksjoner mot russerne. Det er umulig å si hva Trump kan finne på. Men hvis vi tar for gitt at Trump ikke snur opp ned på enda mer enn han alt har gjort, har jeg vanskelig for å se at det skal kunne gå særlig bra i Russland i årene framover. I alle fall ikke internt, sier Færseth.
Han tror Putin håpet at Trump ville komme tilbake som amerikansk president.
– Det kan til og med ha vært en av grunnene til at han har fortsatt krigen i Ukraina. Han håpet Trump ville gjøre comeback, og så å si redde ham, mener Færseth og forklarer:
– Russland hadde egentlig ikke noen voldsom framgang i vinter. Men så vant Trump valget i USA, og ga Putin mer enn han drømte om. For eksempel kuttet han nylig våpen- og etterretningsstøtte til ukrainerne midlertidig. Nesten umiddelbart fikk Russland overtaket i Kursk, og kan snart frigjøre styrker og sette dem inn i Ukraina.
Trumps kutt i støtten og hans trusler mot Ukraina har satt ukrainerne i en mye svakere situasjon, påpeker Færseth.
– De har mistet en alliert og nærmest fått en fiende. Nå har Putin insentiv til å fortsette å slåss så lenge det er mulig, og ta mest mulig territorium. Jeg tror Putin håper å svekke Ukraina mest mulig, før han «motvillig» går med på en våpenhvile på det som faktisk er Russlands premisser.
Færseth fortsetter:
– Det virker åpenbart at Trump beundrer Putin. Og Putin har ganske sikkert hjulpet til med dette, ved å smigre ham. Samtidig har Trump neppe noen gang tilgitt Zelenskyj for hendelsen i 2019, da Zelenskyj sa nei da Trump prøvde å presse ham til å finne dritt på Joe Biden og familien hans.
– Og Trump forholder seg til ledere, snarere enn til stater, understreker Færseth.
Les også: Fnyser av Donald Trump: – Putin skjønner at det er en hul trussel
Les også: Frykter Trump lar seg lure: – Kunne knapt ha vært verre for Ukraina (+)
---
Fakta om Vladimir Putin
- Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
- Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
- Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin uventet gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
- Ble formelt valgt til vervet i mars 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i mars 2004.
- I mai 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. Russisk grunnlov slår fast at presidenter ikke kan sitte i mer enn to perioder på rad.
- I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
- 18. mars 2018 ble han gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene.
- 1. juli 2020 ble det holdt en folkeavstemning om endringer i den russiske grunnloven som kan gjøre det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036. Endringene ble stemt fram tross store demonstrasjoner. Putin ble gjenvalgt som president i mars 2024.
- Under Putins lederskap har Russland ifølge flere internasjonale organisasjoner opplevd demokratisk tilbakegang.
(Kilder: NTB, AFP)
---
Les også: – Zelenskyj har vist evnen og viljen til å stå imot et enormt press (+)
