– Det er en stor reaksjon mot Erdogan, som trosser det faktumet at det har blitt mye vanskeligere å protestere ettersom han har gjort landet mer og mer autoritært.
Det sier førsteamanuensis Jonas Bergan Dræge til Dagsavisen om demonstrasjonene som pågår i Tyrkia. Han forsker på demokratisk tilbakegang og autoritære regimer ved Oslo Nye Høyskole, og har tidligere drevet forskningsprosjekt i Tyrkia.
– Dette er de største demonstrasjonene siden 2013, og noe av grunnen til det er at Erdogan har innført mange tiltak for å unngå at det skal skje igjen, forteller han og sikter blant annet til presidentens demonstrasjonsforbud i Tyrkias tre største byer.
Erdogan har selv fordømt demonstrasjonene og kalte det for «gateterror» i forrige uke.
Mange tyrkere har slitt økonomisk de siste årene. Samtidig opplever befolkningen at ytringsfriheten innskrenkes, forteller Prio-forsker Pinar Tank.
– Demonstrasjonene viser misnøyen med utviklingen i landet, både politisk og økonomisk. Politisk opplever folk at demokratiet forvitrer. De er klar over at dette kan være et kritisk øyeblikk for landets videre demokratiske utvikling, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.
Les også: Leder: Den sterke mannen i Ankara (+)
– Ekstra oppmerksomhet
19. mars raidet tyrkisk politi Istanbul-Ekrem Imamoglus hjem og pågrepet ham. Partilederen for Imamoglus parti, det republikanske folkepartiet (CHP), Özgür Özel, kalte det et kuppforsøk.
Imamoglu er en sterk kritiker av Erdogans regime og regnes som presidentens sterkeste konkurrent og rival.
Ifølge tyrkiske medier anklages Imamoglu for både koblinger til terrorisme og korrupsjon. Selv sier han beskyldningene er grunnløse og umoralske.
Pågripelsen av Imamoglu har ført til enorme protester over store deler av landet. Titusener har demonstrert i gatene de siste dagene. Men Imamoglu er ikke den første ordføreren som pågripes av tyrkiske myndigheter – ledet av Erdogans rettferdighets- og utviklingsparti (AKP).
– Siden 2024 har fem ordførere og to viseordførere blitt arrestert. Flertallet av dem tilhører det kurdiske HDP-partiet (Folkets demokratiske parti), men også noen fra CHP. Denne arrestasjonen har fått ekstra oppmerksomhet fordi Imamoglu er den sterkeste kandidaten til å utfordre Erdogan i et fremtidig presidentvalg, sier Prio-forsker Tank.
Les også: Fengslede journalister i Tyrkia beordres løslatt
Har arrestert en rekke ordførere
Tank er seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet (Prio) i Oslo og ekspert på Tyrkia.
– I tillegg er Imamoglu ordfører i Tyrkias største by. Et tyrkisk ordtak sier at den som styrer Istanbul, styrer Tyrkia, forklarer hun videre.
Istanbul er ikke Tyrkias hovedstad, men landets desidert største by med nesten 16 millioner innbyggere. Hovedstaden Ankara har omtrent ti millioner færre beboere.
---
Fakta om Ekrem Imamoglu:
* 53 år gamle Ekrem Imamoglu tilhører Det republikanske folkepartiet (CHP) i Tyrkia.
* CHP er landets største opposisjonsparti og regnes som sekulært.
* Imamoglu er utdannet økonom og var en vellykket forretningsmann i byggebransjen før han viet seg til politikken.
* I 2019 vant han overraskende ordførervalget i Istanbul.
* Dette var første gang på 25 år at president Recep Tayyip Erdogans parti AKP mistet makten i landets største by.
* 19. mars slo tyrkisk politi til mot Imamoglus bolig og pågrep ham.
* Ifølge tyrkiske medier anklages han for korrupsjon og kobling til terrorisme, men dette er ikke offisielt bekreftet.
* Det er ventet at CHP om kort tid vil nominere Imamoglu som kandidat til neste presidentvalg, som er i 2028.
Kilde: AFP, AP, NTB
---
Etter det militære kuppforsøket mot Erdogans regjering i 2016, har tyrkiske myndigheter avsatt og arrestert en rekke ordførere, forklarer Dræge ved Oslo Nye Høyskole.
– Det har i aller størst grad gått utover kurdiske ordførere. Det har vært noe de har gjort over lengre tid. De har anklaget politikere fra DEM-partiet (Folkets demokratiske parti) for å støtte terrorvirksomhet på grunn av koblinger til PKK.
Den militære geriljabevegelsen PKK – kurdistans arbeiderparti – anses som en terrororganisasjon av både EU og USA og Tyrkia. Tyrkia og PKK har i lang tid kjempet på tyrkisk jord. I slutten av februar sa den fengslede lederen Abdullah Öcalan at gruppen oppløses.
– Ordførere har blitt avsatt, og så har satt inn en statsansatt ordfører i stedet. Dette har de holdt på med i stor grad, og så er det i nyere tid at det også er CHP-ordførere som er involvert – og spesielt i en så stor by som Istanbul, fortsetter Dræge.
Les også: Titusener demonstrerer videre i Tyrkia
Slik kan Erdogan få en ny periode
Grunnloven i Tyrkia har en grense på to perioder for presidentembetet og maksimalt ti år. Erdogan har dog sittet siden 2014 – etter å ha vært statsminister fra 2003. På grunn av en omstridt tolkning av loven stilte han til gjenvalg som president i 2023, siden han ble valgt under et annet politisk system i 2014.
Erdogan kan dermed i utgangspunktet bli sittende som president fram til 2028, men mange tyrkere frykter at han finner en måte å stille til nok et gjenvalg på.
– Er det reell mulighet for at Erdogan kan sitte ved makten så lenge han vil?
– Ja, det tror jeg. Det han holder på med er jo å tilte det demokratiske spillebrettet mer og mer i sin egen favør, slik at man i stadig mindre grad kan kalle det et demokrati, svarer Dræge.
Pinar Tank i Prio forklarer hvordan Erdogan kan forbli i presidentembetet.
– Det vil det kreve en endring av den tyrkiske grunnloven som fjerner periodegrensen. Dette vil imidlertid kreve et parlamentarisk flertall, dvs. 400 av 600 mandater, som han ikke har på nåværende tidspunkt, og/eller en folkeavstemning med over 50 prosent støtte for å endre grunnloven.
– Skulle han få til det siste, vil han kunne sitte ved makten så lenge han vil. Men per i dag har han heller ikke en popularitet på over 50 prosent, påpeker Tank.
Les også: Forfatter om Erdogans makt: – Som en overjordisk skikkelse (+)
– Befinner seg i en vanskelig situasjon
Dræge minner om at de siste dagenes demonstrasjoner viser en tydelig opposisjon og misnøye med Erdogans regime.
– På en måte så er det større sjanse for at han kan sitte ved makten, men på den annen side så har han tatt et så stort steg at det er en desto større motvilje i befolkningen. Den overrasker kanskje ham selv også.
– Hva kan skje de neste dagene?
– Dessverre er oddsen alltid i favør de som sitter ved makta og at de kan ri stormen av. Det er alltid en begrenset periode man klarer å holde momentum i protester gående, svarer Dræge.
– Man kan håpe at det vil presse ham til å gjøre endringer eller at det kommer ett eller annet utfall, men i de aller fleste tilfeller har ikke protester så direkte utfall.
Tank sier det er vanskelig å spå hvilke konsekvenser protestene kan få, og tviler på at Imamoglu blir løslatt med mindre opptøyene vokser og kritikken fra andre land blir sterkere. Men:
– Erdogan befinner seg i en vanskelig situasjon. Han kan ikke be om nyvalg for å forbli ved presidentembetet, ettersom hans popularitet har blitt svekket, og han har ikke nok mandater til å endre grunnloven. CHP ønsker på sin side gjerne nyvalg og vil stille med en «plassholder»-kandidat i håp om å vinne valget og deretter løslate Imamoglu.
Les også: – Putin, Trump og Erdogan er både hverandres forbilder og erkerivaler (+)
Les også: Mer enn 1400 pågrepet i forbindelse med demonstrasjoner i Tyrkia
Les også: Eksperter: Erdogan vil rydde farlig utfordrer av veien
