Handelskrig og toll. Trusler om å trekke USA ut av Nato. Utskjelling av Volodymyr Zelenskyj i Det ovale kontor. Krav om at han «må» få Grønland.
USAs president Donald Trump har i det hele tatt hatt et ganske så heseblesende comeback i Det hvite hus etter valgseieren mot Demokratenes Kamala Harris i november. Lørdag viser kalenderen 75 dager siden Trump-innsettelsen 20. januar i år.
– Sammenligner man Trumps første periode med denne perioden, ser man at ting er mye mer planlagt denne gangen. Strategien er mye klarere, og folkene rundt Trump er mye mer «hans» enn i 2017-2021, sier Kasper Grotle Rasmussen til Dagsavisen.
Han er førsteamanuensis ved Center for Amerikanske Studier hos Syddansk Universitet, og følger Trump og amerikansk politikk svært tett.
– Vi ser nå at Trump fortsetter med sin såkalte «flood the zone»-strategi, fortsetter dansken.
Han forklarer uttrykket slik:
– Trump-administrasjonen prøver å gjøre veldig mye samtidig, og det er en del av strategien. For om du gjør mange endringer og kommer med mange utspill på samme tid, så klarer ikke folk – for eksempel kritikere – å ta stilling til alle disse endringene.
– Da blir det for eksempel vanskelig for opposisjonen – Demokratene – å sette opp en slags «motpolitikk» til det Trump gjør, fortsetter USA-eksperten.
Presidentens krav om lojalitet
Rasmussen støttes av historiker og forfatter Hans Olav Lahlum.
– Donald Trump «2.0» er mye bedre forberedt enn «1.0». Det ligger på en måte en selvkritikk i det, for den eneste som er igjen fra hans første periode er ham selv, sier Lahlum til Dagsavisen, og viser til at Trump kom på kant med mange i sin egen administrasjon de første fire årene.
Lahlum viser til et poeng som er trukket fram av flere etter Trump «1.0»:
– At i Trumps første periode besto av folkene rundt ham av én halvpart som ville redde verden for Trump, og en annen halvpart som ville redde verden fra Trump, mens det denne gangen bare er for-folk igjen.
– Trump var tydelig ikke fornøyd med dem han hadde rundt i seg i den første perioden. Nå er som nevnt han og teamet hans mye bedre forberedt. Og han stiller enda større krav til lojalitet nå enn tidligere, fortsetter historikeren.
Les også: USA-ekspert: – Elon Musk gjorde dødssynden
Veien fram mot mellomvalget
En annen årsak til at Trump forsøker å gjøre ting fort i startfasen av hans andre presidentperiode, er at han og hans rådgivere vet at tiden for å være mest effektiv som president er i de første 18 månedene etter tiltredelse, forklarer Kasper Grotle Rasmussen.
– Etter det starter valgkampen i Kongressen, med tanke på første mellomvalg etter et presidentvalg – i dette tilfellet mellomvalget i 2026. Etter 18 måneder skal folk i Kongressen hjem og forsvare setene sine, sier han og tilføyer:
– Vi har allerede sett eksempler på republikanske kongressmenn- og kvinner som har fått kritiske spørsmål av velgerne på fysiske møter. Det vil trolig bare intensiveres over tid, og etter mellomvalget kommer alt til å dreie seg om presidentvalget i 2028.
Så presidenten har egentlig bare halvannet år på å jobbe med Kongressen og være effektiv, ifølge Rasmussen.
– Og Trump visste nok at hvis han skulle se resultater av sin pågående handelskrig før neste presidentvalg, så måtte han starte den nå.
– Hva kan vi forvente i fortsettelsen? Mer av det samme?
– Ja. Jeg tror vi vil se et høyt tempo fram til neste sommer, når man tenker at 2026-valgkampen for alvor starter.
Les også: Tror Trump sabler ned spansk Nato-forslag: – Helt opplagt (+)
Tror USAs omdømme kan lide
Det er litt tidlig å komme med sterke spådommer om framtiden nå, sier Hans Olav Lahlum.
– Men det er allerede tegn på litt turbulens. Trump kommer (av velgerne) til å bli vurdert veldig sterkt på økonomien. Når det gjelder handelskrigen han har satt i gang, er jeg litt overrasket over at Trump ikke ser ut til å ha forstått betydningen av omdømme.
For det er amerikanske selskaper som vil bli rammet av boikotter og lignende, mener historikeren, fra forbrukere hos USAs allierte.
– Selv om Trump skulle komme til enighet om avtaler med regjeringene i disse landene (som påvirkes), vil omdømmeproblemet fortsatt være der. Det kan bli en utfordring, mener Lahlum.
Les også: «Kronprinsen» som kan erstatte Le Pen: – Svigermors drøm-profil (+)
Vance og andre allierte
Det blir også interessant å følge samspillet i administrasjonen videre, sier historikeren.
– J.D. Vance har vist seg som en aktiv visepresident, og en Europa-fiendtlig sådan. Han har veldig sterke isolasjonistiske trekk. Slik jeg ser det, er han og Trump del av en administrasjon med mange egenrådige mennesker. Store egoer. Vil den «alliansen» holde? Sier Lahlum og fortsetter:
– Den første perioden under Trump var preget av persontvister og mye personlig turbulens. Hvordan en mann som utenriksminister Marco Rubio vil manøvrere i disse fire årene, er for eksempel et interessant spørsmål i mine øyne. Jeg er usikker på om han blir sittende fire år. Det blir spennende å se hva han gjør de neste månedene nå.
Den type alenegang USA nå ser ut til å gå for i utenrikspolitikken, øker spenningene internasjonalt – i det som er en dyster situasjon i verden, poengterer historikeren.
– Trumps holdninger og forhold til flere ledende europeiske land, gjør at vi ser en veldig alvorlig samarbeidskrise mellom USA og landets allierte. Det er den største krisen på veldig lang tid, sier Hans Olav Lahlum.
Les også: Ekspert tviler på «Trump-smutthull» i 2028: – Helt urealistisk
Les også: Trump «2.0» har rystet nøytrale Sveits: – Skaper debatt som aldri før
Les også: Musk er ikke den første: – Trakk i trådene bak presidenten
---
Fakta om Donald J. Trump
- 78 år gammel. Født 14. juni 1946 i Queens i New York.
- Gift med Melania Trump. Har fem barn fra tre ekteskap.
- Studerte økonomi ved Wharton School of the University of Pennsylvania.
- Startet i selskapet til faren, eiendomsmagnaten Fred Trump. Etablerte sin egen eiendomsvirksomhet og overtok etter hvert også farens. Kjøpte opp flyselskaper og kasinoer, og ble etter hvert svært rik. Selskapene hans måtte refinansieres etter økonomiske problemer tidlig på 1990-tallet.
- Uttrykte i 1987 interesse for å gå inn i politikken, og forsøkte å bli det lille Reformpartiets presidentkandidat i 2000, 2004 og 2012.
- I 2015 kastet han seg inn i den republikanske nominasjonskampen. Til manges overraskelse vant han valget mot demokraten Hillary Clinton i november 2016 og ble USAs 45. president.
- Tapte valget i 2020 mot Joe Biden og har siden hevdet at valget ble stjålet fra ham. 6. januar 2021 stormet Trump-tilhengere Kongressen for å forhindre at valgnederlaget for president Joe Biden ble sertifisert.
- Var republikanernes presidentkandidat også i 2024, og vant valget mot demokraten Kamala Harris i november. 20. januar ble han innsatt som USAs 47. president.
(Kilde: NTB)
---
