RAMALLAH (Dagsavisen): Midt i oktober 2023 fikk bonden Hussam Aida frastjålet over 16 hektar med landområder av israelske bosettere. De kom tidlig en morgen da han var på vei for å sjekke området, med hæren i ryggen. De ødela jorden, dro opp oliventrær med røttene og tok fullstendig over området.
– Jeg har ikke vært der siden. Jeg risikerer å bli drept siden bosetterne vokter den med våpen. De kan skyte oss når som helst, sier han til Dagsavisen.
Aida henviser til at flere israelske bosettere har stjålet land ved å la sauene sine beite i palestinske områder, for så å kreve området som sitt og nekte palestinere adgang.
Bosetterne har revet og ødelagt det Aida beskriver som et paradis som hadde overflod av frukt og grønnsaker, og gjort det til et beiteområde.
Han har vært i retten fire ganger med saken, men har tapt hver gang. Saker mellom palestinere og israelere skal gjennom en israelsk domstol.
– Hva forventer du skal skje når dommeren er fienden din? De styrer alt. Alt er ulovlig for palestinere her. Alt er ulovlig under okkupasjonen, ifølge han.
Hussam Aida er langt ifra den eneste palestinske bonden på Vestbredden i okkuperte Palestina som har opplevd at israelske bosettere har stjålet land og buskap, eller ødelagt avlinger og trær. Dagsavisen har møtt noen av bøndene som lever midt i det, i Sinjil, omkring 45 minutter utenfor Ramallah.
Les også: Opptrapping i Gaza: – Det har aldri vært så mørkt (+)
«Ingen framtid i Palestina»
Regnet hamrer på bilruten i det Dagsavisen kjører ut fra Ramallah mot Sinjil. Til høyre for bilen strekker en tre meter høy betongmur seg flere kilometer langs veien. Den er satt opp rundt den ulovlige israelske bosettingen Beit El. Langs muren er det kameraer og sterkt bevæpnet militære.
På veien kjører vi forbi et av de såkalte israelske sjekkpunktene, som er satt opp en rekke steder på den okkuperte Vestbredden. I tiden etter 7. oktober 2023 har Israel satt opp stadig flere slike punkter, og for mange palestinere har det blitt vanskeligere og vanskeligere å reise mellom byer og landsbyer på Vestbredden.
I dag er vi heldige: soldatene stirrer kun på oss idet vi kjører forbi, og lar oss kjøre videre.
---
Palestinerne på den okkuperte Vestbredden har i årevis måttet ta seg gjennom israelske sjekkpunkter for å bevege seg rundt. I januar sa gruppa Palestinian Wall Resistance Commission at 146 jernporter hadde blitt satt opp rundt Vestbredden etter at Israels krigføring på Gaza startet i etterkant av Hamas-angrepet på Israel 7. oktober 2023.
En rekke nye sperringer kom på plass da det ble enighet mellom Israel og Hamas om en våpenhvileavtale i januar i år, skriver nyhetsbyrået AFP. Israel brøt avtalen i mars.
---
På omtrent hver bakketopp er det bosettinger hvor israelske bosettere har okkupert land og bygget hus. Det er ikke tilfeldig at de velger å okkupere bakketoppene: det er et strategisk valg som gjør det lettere for dem å kontrollere områdene rundt dem.
Ved bosettingene er det satt opp skilter der bosettere har skrevet en klar beskjed på arabisk: «La mustaqbal be Falastin». Betydningen: «ingen framtid i Palestina».
Det samme slagordet er tagget på sjekkpunkter som palestinere må kjøre gjennom hver dag.
---
Bosettere er israelske borgere som bor på palestinsk jord. Siden 1993 har antall israelske bosettere i okkuperte områder økt til over 700.000. Bosettingene i de okkuperte palestinske områdene er ulovlige i henhold til internasjonale lover.
---
– Hvor skal vi dra?
Framme i Sinjil må vi snu flere ganger. Den israelske hæren har siden oktober 2023 stengt av fem av de seks inngangene som palestinerne hadde til landsbyen. Nå er det kun ett sted de kan kjøre inn. Hvis de prøver å kjøre forbi, risikerer de å bli skutt av de israelske soldatene som sitter vakt ved inngangene.
Inne i landsbyen møter vi Muhammad Olwan (47), som viser oss rundt. Olwan er koordinator for den palestinske bondeorganisasjonen PFU og rapporterer blant annet om angrepene bøndene utsettes for.
Olwan har bodd i Sinjil hele livet, og forteller at dette året er det verste han har opplevd. Han bor med kona og fire barn i landsbyen.
– Okkupasjonen gjør alt de kan for å få oss til å forlate landet vårt. Men hvor skal vi dra? Jeg kommer aldri til å flykte uansett hva, dette er hjemlandet vårt, sier han.
Rundt oss er det bakketopper så langt øyet kan se, og landskapet er frodig etter regnet som har falt de siste dagene.
Nylige tall viser at israelske myndigheter har beslaglagt mer enn 12.800 hektar palestinske landområder på den okkuperte Vestbredden siden oktober 2023, ifølge The Palestinian Colonization and Wall Resistance Commission. Av disse gjorde Israel krav på 5.900 hektar ut fra påstanden om at det var «statlige områder», skriver nyhetsbyrået Anadolu. Ikke på flere tiår har Israel annektert større palestinske områder på ett og samme år, som de gjorde i 2024.
Dagsavisen har også tidligere omtalt hvordan palestinske bønder på Vestbredden har blitt utsatt for vold, fått avlingene sine ødelagt eller blitt forhindret fra å ta seg til gårdene sine. FNs nødhjelpskontor OCHA har dokumentert flere tilfeller knyttet til innhøsting der israelske bosettere angrep palestinere, ødela trærne deres eller stjal avlingene deres eller landbruksredskaper.
Norge har sluttet seg til EUs sanksjonspakke mot voldelige bosettere på Vestbredden.
Les også: Ekspert om våpenhvile-utspill fra Hamas: – Israel vil neppe godta det
Begynte før 7. oktober
Olwan kjører oss opp den snirklete veien til toppen av landsbyen, som består av trange gater med hvite steinhus tett i tett. Han kjører oss hjem til Mrawah Abd Al Haq (70), som bor med kona si. Flere av barna og barnebarna bor i husene omkring dem. Han sitter ikledd lue og skjerf når Dagsavisen møter ham i stua deres, i et forsøk på å få varme i det kalde været.
– Problemet vårt begynte før 7. oktober, vi har vært i denne situasjonen siden 1948, under en okkupasjon som ønsker oss vekk fra denne jorden, forteller Abd Al Haq.
Når Abd Al Haq nevner 1948, året staten Israel ble opprettet, er det året nakbaen, eller «katastrofen», fant sted. Da startet Israel utdrivelsen av over 700.000 palestinere fra hjemmene og landsbyene sine. Krigen i 1967 førte til at ytterligere 300.000 palestinere ble fordrevet.
Mrawah Abd Al Haq og broren hans ble først arrestert under den første intifadaen i 1987, da den israelske hæren tvangsfordrev familien hans fra hjemmet deres. Den første intifadaen var det folkelige palestinske opprøret mot den israelske okkupasjonen i 1987–1993.
Hæren sprengte huset til familien i stykker, og de endte opp med å bo i telt i over sju måneder før de fikk komme tilbake igjen til det som var blitt omgjort til støv.
– Kona mi var gravid med sønnen vår, men han døde i magen hennes da vi bodde i telt, som en følge av forholdene hun levde under, sier han.
Da han kom ut av fengselet, begynte han og familien å bygge opp huset hvor de bor i dag.
– Der oppe ser du en av de fem ulovlige israelske bosettingene, forteller han og peker mot fjelltoppene omkring 500 meter unna.
Det er lett å få øye på: bosettingene er alltid omringet av en mur, og husene er bygget i europeisk stil med skråtak. Fem ulovlige israelske bosettinger omringer den lille landsbyen.
Frykter for framtiden
To av barnebarna til Abd Al Haq løper rundt oss i stua, de leker og ler om hverandre og omfavner bestefaren sin. Men framtiden deres i landsbyen er usikker.
Mens verdens oppmerksomhet i har vært rettet mot Gaza, der dødstallene har passert over 50.000 drepte palestinere, har forholdene på den okkuperte Vestbredden også blitt kraftig forverret.
Over 15.700 palestinere, inkludert dem som nå er løslatt, har blitt varetektsfengslet av den israelske hæren, blant dem barn, siden oktober 2023, ifølge Anadolu. Minst 938 palestinere har blitt drept og nesten 7000 skadet av den israelske hæren og bosettere, ifølge det palestinske helsedepartementet.
Israel er nå i gang med å bygge en ny mur rundt Sinjil. Palestinian Centre for Human Rights beskriver den nye muren som en del av Israels plan om å endre demografien på Vestbredden. Det er en del av en akselerert kampanje av annekteringsplaner over hele Vestbredden.
Ifølge organisasjonens dokumentasjon graves det 6 meter ned i jorda i et område på 1500 meter langs Sinjil. Dette er for å kunne bygge en sementvegg som separerer landsbyen fra hovedveien i den nordøstlige delen av området.
Siden arbeidet startet 28 september i fjor har over 200 trær blitt revet opp. Muren vil isolere Sinjil enda mer, og landsbyen blir omringet av bosettinger, murer og lukkede militære porter.
Les også: Israel fortsetter bombingen av Gaza – over 50 palestinere drept
Angrepet av bevæpnede bosettere
Abd Al Haq var kun 13 år da Israel utvidet okkupasjonen til Vestbredden i 1967, og husker tydelig hvordan bosettingene ble opprettet. Han har siden den gang blitt angrepet tre ganger av bevæpnede bosettere – forrige gang var i 2024. De kom og angrep ham i det han var i gang med å høste oliven, og brakk armen hans.
– De angriper oss bare fordi vi er palestinere, en form for kollektiv avstraffing. Jeg er ikke politiker eller soldat, jeg er bare et menneske som krever at jeg får bo på jorden min, sier Abd Al Haq og tar seg til armen.
Han forteller at israelerne forsøker å fordrive palestinerne med alle midler: vold, tvangsforflytting, drap og trusler.
– De vil ødelegge kjærligheten vår til jorden vår på hvilken som helst måte, de vil ikke at palestinske bønder skal være i kontakt med jorden sin. Det er stygt og ondt på en måte som er umulig å beskrive, sier han.
Han forteller at familien hans før 1967 hadde bedre tilgang til veiene og jordene, de var ikke avsperret sånn som nå. Etter 7. oktober har det blitt nærmest umulig for venner og familier å besøke hverandre dersom de bor i forskjellige landsbyer, grunnet flere sjekkpunkter og avsperringer som Israel setter opp.
Nå kan han ikke gå inn på jordet hvor han pleide å jobbe. Den israelske hæren har stengt av inngangene og bosettere har okkupert området.
– Det påvirker selvfølgelig den mentale helsen. Du føler at det er en del av kroppen din som du holder på å miste, og du klarer ikke å beskytte den. De prøver å skremme barna sånn at de ikke ønsker å bo her lenger når de blir store, sier Abd Al Haq.
Les også: Ødelagte trær og vold – slik er det for bøndene på Vestbredden (+)
Fanget bak murer og sjekkpunkter
10. februar i år erklærte den israelske hæren at de ville «konfiskere» mer enn 10,000 dunum (1.000 hektar) palestinsk land på Vestbredden, skriver nyhetsnettsiden Middle East Eye.
Flere ytterliggående høyrenasjonalistiske politikere som har hatt sentrale roller i statsminister Benjamin Netanyahus regjering, har presset på for å utvide bosettingene, som er ulovlige under internasjonal lov. Finansminister Bezalel Smotrich, som nylig kunngjorde at han trekker seg fra regjeringen, sa mandag at israelske styrker i fjor rev rekordmange palestinske boliger på den okkuperte Vestbredden.
I januar startet Israel det de kaller «Operasjon jernvegg», og titusener av innbyggere fra Jenin, Tulkarm, Nur Shams og El Far’a flyktningleirer har blitt tvangsfordrevet. Infrastruktur og hjem blir systematisk ødelagt, ifølge FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).
Innbyggerne i Ramallah forlater knapt området lenger: det er sjekkpunkter over alt og det er tusenvis av historier om palestinere som blir banket opp når de passerer dem. FN har advart mot den økte volden ved sjekkpunktene.
Noen av sjekkpunktene er faste, mens andre blir kalt for «flygende»: de dukker opp ut av det blå langs veiene. Andre blir kalt for «hisshiss» (mygg på arabisk), og er poster som er umulig å se i mørket. Ved sjekkpunktene står det israelske soldater med våpen, og ofte stopper de bilene og lager lange køer.
Les også: – Trump gjør de villeste ting, med de dårligste argumenter
Okkupasjonen sperrer av veiene
– Vi bruker nå tre til seks timer på å komme hit til Ramallah, når det egentlig skulle tatt en time. På grunn av alle sjekkpunktene tar alt mye lengre tid, forteller Abd Al Rahim Bashar.
75-åringen bor i Al Hadidiya ved grensen til Jordan, i et av områdene på Vestbredden som er hardest rammet av angrep fra israelske bosettere. Gården hans er fullstendig omringet av dem, og han kommer i likhet med bøndene i Sinjil ikke til jordområdet sitt på grunn av avsperringer.
– De har prøvd å sette fyr på jorden min. Dette har skjedd flere ganger enn jeg kan telle.
Dagsavisen møter ham i Ramallah, hvor han deltok på et seminar for bøndene på Vestbredden, arrangert av bondeorganisasjonen PFU. Abd Al Rahim Bashar har bodd i området hele livet, og kan huske begynnelsen av okkupasjonen.
Han forteller at et av de viktigste temaene å belyse, er tvangsovertakelsen av palestinske hjem, og hvordan okkupasjonen fysisk prøver å kaste ut alle palestinere av Palestina.
– Og det er ikke kun Israel det handler om, det er Europa og USA som okkuperer oss. Det er til fordel for Europa at okkupasjonen er her, men de vet at denne jorden egentlig er vår, mener han.
Også Abd Al Rahim Bashar sier at det er stor forskjell på hverdagen før og etter 7. oktober 2023.
– Før var det ikke så mange sjekkpunkter, de så kun på ID’ene våre og sendte oss videre. Bosetterne raserte heller ikke hjemmene våre i like høy fart som nå. De vil plage oss til det punkt hvor vi blir lei og flytter.
Les også: Musk er ikke den første: – Trakk i trådene bak presidenten
Blitt angrepet flere ganger
Vi møter også Mahmoud Ahmad (50), som bor rett nedenfor en av bosetningene i Sinjil. Det er kaldt og vi sitter ved en gassovn i uthuset på gården. I løpet av de siste årene har han blitt angrepet og arrestert av den israelske hæren flere ganger.
I juni 2023 ble landsbyen Turmus Ayya, rett ved siden av Ahmads hjem, angrepet av 400 bosettere. Den palestinske tobarnsfaren Omar Qattin (27) ble drept i det hundrevis av israelske bosettere stormet området. De satte fyr på titalls biler og hjem. Både Mahmoud Ahmed og Muhammad Olwan kom til området for å hjelpe til med å slukke brannene.
Store deler av Ahmads eiendom ble konfiskert av nytilkomne bosettere som okkuperte området under beskyttelse av den israelske hæren i fjor. For kun et par måneder siden fikk han og familien frastjålet 5000 dollar og flere gullsmykker da bosettere med hjelp av hæren trengte seg inn i hjemmet hans, ifølge Ahmad.
– De ødela alt de kom over, og stjal gull og alt mulig annet. Jeg føler at ingenting er ulovlig, de gjør akkurat det de vil.
Ahmad sier bosetterne daglig kommer til området rundt huset hans. Han sier at det ikke finnes sikkerhet for noen palestinere på Vestbredden:
– Vi palestinere på Vestbredden har sluttet å føle på noe som helst som kan minne om sikkerhet. Dere i vesten snakker om menneskerettigheter, demokrati og frihet, men hvor er disse prinsippene for palestinere? sier han til Dagsavisen.
I 2022 ble han arrestert mens han jobbet ute på eiendommen sin. Han ble tatt med til Ofer fengsel, utenfor Ramallah, hvor han var i fire dager. Det er kun en av mange ganger han har blitt arrestert av den israelske hæren.
– Det var utrolig vanskelig. Gud må være med dem som er i fengsel her. Vi ble slått og fikk nesten ikke mat. Vaktene slo oss for hva som helst, det er kriminelt, sier han.
Til tross for de ekstreme forholdene palestinere lever under, har bøndene i Sinjil håpet i behold:
– Vi er fremdeles sterke og standhaftige, til tross for alt som har skjedd. Vi har tro på Gud og på folket vårt, og på mulighetene våre. En dag blir vi fri, sier Mrawah Abd Al Haq.
Les også: Slår alarm om forholdene i israelske fengsel: – Det er ikke kroppen din de vil sette i fengsel, det er sjelen din (+)
---
Fakta om Israels okkupasjon
- Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria.
- I 1979 inngikk Israel en fredsavtale med Egypt og trakk seg ut av Sinai-halvøya.
- I 1993 og 1995 ble Oslo-avtalene signert.
- fikk palestinerne politisk og sikkerhetsmessig kontroll over 18 prosent av Vestbredden. Israelske styrker opererer likevel jevnlig i disse områdene og bestemmer hvem som slipper inn og ut.
- På 22 prosent av Vestbredden deler de palestinske selvstyremyndighetene og Israel sikkerhetsansvaret, mens Israel har full militær kontroll i et sammenhengende område som utgjør 61 prosent.
- Israel har opprettet over 147 bosetninger og over 220 såkalte utposter i strid med folkeretten i de okkuperte områdene på Vestbredden og tolv bosetninger i og rundt okkuperte Øst-Jerusalem.
- Israel kontrollerer også 80 prosent av vannressursene på Vestbredden.
- I 2005 trakk Israel sine styrker ut av Gazastripen og avviklet bosetningene som var etablert der. Området har siden vært beleiret, og Israel kontrollerer luftrommet og kysten.
- Etter valget i de palestinske områdene i 2006, der Hamas gikk seirende ut, innførte Israel en blokade av Gazastripen, og FN anser fortsatt området for å være okkupert av Israel.
- FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner krevd israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden, Gazastripen og Golanhøydene.
- Israel har ikke etterlevd FN-resolusjonene og har takket være USAs veto i Sikkerhetsrådet unngått straffetiltak.
Kilde: FN, Peace Now, NTB
---
