Bare måneder etter at Donald Trump ble valgt som president, har politikken hans gitt utslag på demokratibarometre. På Polity-indeksen, en måling av et lands demokrati-nivå som er mye brukt av forskere, rangeres ikke lenger USA som et demokrati, men heller et land på randen av autokrati.
Ved forskningsinstituttet V-Dem ved Göteborgs universitet, som besitter verdens største datamateriale om demokrati, spår forskere at USA ikke vil rangeres som et demokrati i neste års datarapport, hvis det «fortsetter som nå».
Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved UIO, sier at valg som Trump-administrasjonen har tatt, og prosesser de har satt i gang, direkte bidrar til å svekke deler av det amerikanske demokratiet. Men:
– Demokratier generelt er robuste systemer. De kan tåle mange trøkker, særlig når de har levd i mange år. Selv med så sterkt press som nå, og mange urovekkende sider, kan demokratiet i USA stå imot den type angrep innenfra.
Presser universitetene
Ytringsfrihet trekkes gjerne fram som en av grunnpilarene i et demokrati. De siste ukene har Trump-administrasjonen økt trykket på flere institusjoner, blant annet universiteter og amerikansk presse.
210 millioner dollar i forskningsstipend til Princeton University og 400 millioner dollar til Columbia University, har blitt midlertidig stanset. Det har skjedd i forbindelse med pågående etterforskninger om antisemittisme på campus, i kjølvannet av store studentprotester mot Israels krigføring i Palestina. De siste månedene har administrasjonen også sagt at den etterforsker mer enn 50 skoler for deres programmer for mangfold, likestilling og inkludering (DEI), melder CNN.
Om det blir for mye selvsensur som går på bekostning av akademisk frihet, eller at folk ikke tør å si meningene sine fordi de er redde fra represalier, er det et rent demokratiproblem, mener Knutsen.
– Da mister du en rettighet som anses som en grunnleggende del av demokratiet. Det blir vanskelig å ha en effektiv valgkamp, og vanskelig for opposisjon, velgere og presse å peke på problemene med politikken, på grunn av frykt for sanksjoner. Å bevisst statuere eksempler, som gjør andre redde for å si hva de mener, går direkte på demokratiet.
I februar kunngjorde Trump-administrasjonen at den fratar den uavhengige White House Correspondent’s Associations (WHCA) mangeårige rolle i å avgjøre hvilke journalister som får tilgang til presidenten i mindre forsamlinger.
– Dette er et angrep på den frie pressens uavhengighet i USA. Det antyder at myndighetene vil velge hvilke journalister som skal dekke presidenten. I et fritt land må ikke ledere kunne velge sitt eget pressekorps, skriver WHCA i en uttalelse.
Trump har også besluttet å utestenge det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press (AP), et av verdens største, fra offisielle arrangementer, skriver The Guardian.
Les også: Massiv norsk motstand mot Trumps politikk: – Skaper usikkerhet
Sletter historiske dokumenter
Donald Trump begynte sin presidentperiode med å blant annet avslutte USAs program for likestilling- og inkluderingsarbeid i føderale ansettelsesprosesser. Disse kalles DEI, «diversity, equity and inclusion», eller mangfold, likestilling og inkludering. Trump har kalt dette arbeidet for «diskriminerende og umoralsk», og bedt føderale institusjoner fjerne alt som har med likestilling og inkludering fra sine retningslinjer.
Det amerikanske forsvarsdepartementet har også vendt oppmerksomheten mot sine egne arkiver. Historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner har blitt fjernet, skriver NTB.
Rundt et dusin nøkkelord i arkivene som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens. Dette førte til at oppføringer om de såkalte Navajo-kodepraterne som USA rekrutterte i 1942 for å utvikle krigskoder, som skulle vise seg å spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, ble fjernet.
Det samme ble oppføringer om flyet Enola Gay, oppkalt etter pilotens mor, som slapp atombomben over Hiroshima.
Det er ikke uvanlig at stater søker å påvirke hvordan historien fremstilles for å oppnå politiske mål, forteller statsviter Knutsen.
– Det finnes eksempler på det i demokratier, men det er et gradsspørsmål. Det å drive ren omskriving, utelukke alternative historier og legge lokk på hendelser, og virkelig gå inn og politisk styre sånn at det blir nærmere propaganda, er noe vi ser i mange autoritære regimer. Det er det mange studier på, og selv om noen demokratier driver med dette i mildere grad og mindre former, er det en grunn til at vi reagerer. Det er ikke noe vi ofte ser i det omfanget, og på den måten.
Les også: Det er uakseptabelt å kalle Cecilie Hellestveit en folkemordfornekter (+)
Trump-krav til europeiske bedrifter
Trumps kamp mot DEI-programmene strekker seg også utenfor USAs grenser. NTB skriver om at Trump krever at europeiske leverandører av varer til amerikanske myndigheter må droppe sine krav om mangfold, blant annet flere danske bedrifter.
– Vi har aldri sett noe lignende før, at USA prøver å gripe inn og bestemme i styringsretten til europeiske bedrifter. Det er helt uhørt, sier Kinga Szabo Christensen i Dansk Industri, Danmarks største arbeidsgiver- og næringsorganisasjon, til DR.
Også franske bedrifter har fått brevet om at de må droppe programmer som fremmer mangfold, likestilling og inkludering. Den franske ministeren for utenrikshandel, Laurent Saint-Martin, slår fast overfor radiokanalen RTL at det ikke på noen måte er aktuelt.
– Vi er stolt av dette og ønsker ikke å kompromisse. Vi kan ikke bare kansellere våre egne lover over natta. Jeg er dypt sjokkert over dette, sier han.
Dagsavisen kjenner også til flere tilfeller der amerikanske forskere eller studenter har tatt kontakt med arrangørene av konferanser eller andre opplegg i Europa, for å høre om det var mulig å fjerne formuleringer om mangfold og integrering fra planene slik at de kunne delta.
Det er fullt mulig å ha legitime diskusjoner om hvilke tiltak man skal sette til verks for å sikre lik representasjon av ulike grupper, sier professor Knutsen. Og også i hvilken grad man skal fremme marginaliserte grupper når det går på bekostning av andre.
– Her virker det som et underliggende premiss om at det er hvite menn i sin beste alder som ville vunnet fram i den meritokratiske konkurransen. Det er ikke nødvendigvis det klareste eksempelet på at det gjør noe med demokratiet i seg selv, selv om fremming av enkeltgrupper på denne måten er noe autoritære regimer oftere gjør. De har også oftere en mye mer volatil økonomi, som er et kjennetegn på autoritære styrer med mye konsentrasjon og makt.
---
Meritokrati er politiske eller andre sosiale systemer hvor makt og autoritet er fordelt blant medlemmene etter de evnene og ferdighetene de har, ifølge Store Norske Leksikon.
---
Knutsen ser likevel at enkelte av Trumps motstandere trekker fram det de mener er udemokratisk framferd, men som egentlig er politikk de ikke liker.
– At noe anses som moralsk forkastelig politikk, som har negative konsekvenser for enten økonomien eller bestemte, marginaliserte grupper, er ikke nødvendigvis et demokratisk problem som sådan, etter vanlige definisjoner. Man kan føre en restriktiv innvandringspolitikk, og forfordele fra fattige til rike, i et demokrati. Mange vil selvsagt si det er problematisk. Jeg kan for eksempel si at Trump fører en håpløs internasjonal politikk, men det er ikke et demokratiproblem.
– Demokratier er robuste
Slik Knutsen ser det, ligger ikke USA på den øvre delen av demokratiskalaen nå. Men selv om han merker seg at noen mener USA allerede er et autoritært regime, vil han ikke selv gå så langt.
– Det kan fint hende det er tilfellet om noen år, og vi vet mer når det blir valg igjen. Det vil bli den store prøvesteinen. Det er fortsatt, til tross for Trumps iherdige forsøk på å bygge ned institusjoner og rettigheter, flere demokratiske institusjoner og praksiser som lever.
Han trekker fram det nylige valget av dommer i Wisconsin, der den liberale dommeren Susan Crawford ble valgt inn i høyesterett. Valgresultatet ble sett på som et stort nederlag for president Donald Trump og Elon Musk, som har drevet en intens kampanje for Crawfords motstander, den konservative kandidaten Brad Schimel.
I forkant av valget var Musk i Wisconsin for å tale til fordel for Schimel. Han delte ut to sjekker på 1 million dollar til to velgere. Musk og grupper han finansierer, har spyttet inn over 21 millioner dollar i valgkampen.
– Til tross for Elon Musks forsøk på å kjøpe stemmer, som er et autoritært tegn, er det fortsatt så mye som fungerer at opposisjonen kan vinne. Det er ikke Russland, sier Knutsen.
– Glasset er halvfullt.
Les også: Israel kontrollerer nå over halvparten av Gaza
Les også: Dette gjør verden med Trumps toll
