Svingninger og børsfall og økonomer som maner til ro – nye amerikanske tollsatser setter sitt preg på verdensøkonomien.
Den amerikanske dollaren er den klart mest brukte valutaen i internasjonal handel, i tillegg til at den har status som verdens reservevaluta. Det advares nå at dollaren kan miste denne statusen som følge av straffetollen nylig kunngjort av USAs president Donald Trump.
Hva er betydningen av det, og hvordan fikk egentlig USAs nasjonale valuta sin «nummer én»-posisjon i verden?
Les også: Børsuro og oljefond-tap – slik vil det ramme Norge
Hva har skjedd?
– Det nylige dollarfallet kan være starten på en dypere underliggende trend, og Trumps andre periode kan ende med at dollaren mister den dominerende statusen den har hatt, sier Benjamin Dubois, leder for hedgeforvaltning i forvaltningsselskapet Edmond de Rothschild AM, ifølge avisa El Pais.
Analytikere stiller også spørsmål om hvorvidt Trump faktisk vil at dollaren ikke lenger skal spille rollen som verdens globale reservevaluta.
---
- Reservevalutaer er en nasjonal valuta som blir brukt som oppgjørsmiddel i internasjonal handel og internasjonale transaksjoner.
- Amerikansk dollar er den viktigste reservevalutaen i verden, fulgt av euro. Japanske yen og britiske pund er andre reservevalutaer.
- Det internasjonale pengefondet (IMF) oppgraderte i 2015 den kinesiske yuanen, eller folkets valuta – renminbi, til internasjonal reservevaluta.
Kilder: Store Norske Leksikon, NTB
---
Hva er dollarens posisjon i verden?
USA troner øverst på lista over landene med høyest BNP (bruttonasjonalprodukt). Den amerikanske dollaren utgjør nesten 60 prosent av de globale valutareservene, og er den mest brukte valutaen i internasjonal handel.
– Dollarenes posisjon er et produkt av USAs veldig sterke posisjon i verden, produksjonsmessig. USA har nytt høy tillit som forutsigbar, stabil og økonomisk stødig tilhenger av klare regler. USAs rolle i verden er nå mindre enn den har pleid å være, særlig på grunn av Asia og Kinas framvekst, og tilliten og forutsigbarheten til USA endrer seg raskt, sier Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo (UiO), til Dagsavisen.
– Vi er i en brytningsfase. Det er veldig vanskelig å si akkurat hvor vi er og hvor vi beveger oss. Jeg tror at i disse dager skal vi være veldig skeptiske til folk som mener å ha sikre svar på de spørsmålene, fortsetter han.
Lie trekker fram at dollaren dominerer sentralbankers valutareserver, men også lagrene i en del store finansinstitusjoner.
Pilene for dollar-bruk internasjonalt har imidlertid pekt nedover. For 20 år siden utgjorde dollaren 67 prosent av reservene av utenlandsk valuta.
Les også: Professor om USA: – Demokratier er robuste. Selv nå (+)
Hvordan fikk dollaren denne posisjonen?
Gjennom historien har den dominerende valutaen hatt en tendens til å tilhøre den tidas dominerende militærmakt, skriver David Lubin i tankesmia Chatham House.
For dollarens del ble den mer og mer dominerende utover 1920- og 30-tallet, og den tok etter hvert over etter det britiske pundet. I 1944 samlet representanter fra 44 land seg i Bretton Woods i USA. Andre verdenskrig nærmet seg slutten, og de gikk sammen for å meisle ut et nytt finanssystem for den globale økonomien. Ut av møtet kom Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og en ny rolle for den amerikanske dollaren, skriver NPR. Dollaren inntok posisjonen som internasjonal reservevaluta og ble hovedvalutaen for handel og sparing i verden.
Sentralt var at USA, som etter andre verdenskrig kontrollerte mer gullreserver enn noe annet land, lovet å koble dollaren til en fast pris på gull.
– Dollaren fikk sitt store gjennombrudd etter andre verdenskrig, sier professor i økonomisk historie Ola Grytten ved Norges handelshøyskole (NHH) til Dagsavisen.
En av forklaringene er at USA hadde fått verdens største og mest solide økonomi. Dermed ble USA det landet andre snudde seg til hvis man trengte kreditt.
– USA kom med Marshall-hjelp (som gikk til gjenoppbygging av europeiske land etter andre verdenskrig, journ.anm.), og de greide å knytte dollaren til gull med en fastpris. Andre land prøvde, men fikk det ikke til. Dermed knyttet de heller sin valuta til stabil verdi i forhold til dollaren. Gull var sentralt, men det er ikke det nå lenger. Men det var garantien for at man kunne ha en fast kurs, sier Grytten.
– For å ha en valuta mange stoler på, bør den ha en fast verdi i forhold til noe annet av betydelig og stabil verdi. Man bruker det ikke som reserve eller til å handle med hvis man ikke vet hva den er verdt i morgen, fortsetter han.
Les også: – Den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig
Nye grep utover
Utover 1960-tallet vokste USAs underskudd og gullreservene begynte å tømmes. I 1971 sørget daværende president Richard Nixon for å koble fra hverandre prisen på dollar og gull, skriver NPR.
– Mot 70-tallet begynte USA å slite igjen, med store underskudd, og dollaren ble utfordret mer av andre valutaer. I dag har vi noen veldig viktige store valutaer; euroen, pundet, sveitserfranc, yuan og yen, men dollaren har beholdt stillingen sin som den viktigste. Dermed har det også blitt slik at mange internasjonale transaksjoner skjer i dollar. Man selger for eksempel olje og gass i dollar, sier Grytten.
Einar Lie ved UiO er klar på at USA ønsket å innta en lederrolle under Bretton Woods-møtet i 1944. Det nest viktigste landet var Storbritannia, hvis delegasjon ble ledet av den kjente økonomen John Maynard Keynes.
– Keynes ville ikke ha utfallet man fikk, han var egentlig ganske klarsynt. Han mente at dollaren ville spille en for dominerende rolle. Og at det heller ikke ville være bra for USA, fordi det kunne føre til en for sterk dollar ettersom så mange land ville ha den som reservevaluta, sier Lie.
Keynes foreslo et annet system: Å lage en konstant valuta som var en slags blanding av alle valutaer som fantes, for å balansere ut betydningen av USA, forklarer Lie.
– Men USA ville ha dollaren inn i den rollen, og dermed fikk man det. Det har gitt USA en del store fordeler, men også noen ulemper i tida etter.
Les også: Avis: Musk forsøkte å få Trump til å droppe tollpolitikk
Fordeler og ulemper
Blant fordelene er en sterk dollar. USA bruker veldig mye mer enn landet produserer. De store underskuddene kan finansieres på en relativt rimelig måte på grunn av den sterke dollaren, forklarer Lie. I de fleste land ville en lignende situasjon ført til at den nasjonale valutaen mistet verdi, men med dollarens posisjon kunne USA fortsette å finansiere et stort underskudd, sier UiO-professoren.
Politisk sett sikret også USA seg med en valuta som kan brukes til betaling og finansiell støtte over hele kloden. Det kan gjøre sanksjoner mer effektive, forklarer Lie. Stopper tilgangen på dollar, stopper langt på vei tilgangen til betalinger. Sanksjons-elementet og dollarmakt er noe flere har påpekt blant annet i forbindelse med amerikanske sanksjoner mot Iran.
– Nå er det en del snakk om Trump-leirens syn på dollaren. De klager over at den er for dyr, at kursen er for høy, og at det belaster den amerikanske konkurranseevnen. Fordi mange har reservelagre, presses kursen opp, sier Lie, og fortsetter.
– Den effekten er nok der – og det blir mye fokus på en slags idé i Washington om at alt galt i amerikansk økonomi skyldes omverdenen. At handelspartnerne er slemme og at den stakkars supermakta har latt seg hjelpeløst utnytte.
Ola Grytten ved NHH sier at en fordel for USA er at når de låner penger kan de låne i dollar. De fleste land som må låne mye må passe på at deres egen valuta ikke faller i verdi – for da vil gjelda øke. Denne bekymringen har ikke USA.
Les også: Baby Omars skjebne gir håp i hjelpearbeidet på Gaza
---
Hvordan brukes dollaren utenfor USA?
Tankesmia Brookings Institution bryter ned hvordan dollaren brukes rundt om i verden:
Reserver: Dollaren utgjør rundt 59 prosent av de globale reservene av utenlandsk valuta. Myndigheter og sentralbanker har dollarreserver. Euro-reservene er de nest største på 20 prosent.
Lån: Utenlandske myndigheter og bedrifter låner penger i dollar for å sikre kreditorene mot risikoer knyttet til veksling av valutaer. 64 prosent av verdens gjeld er i dollar.
Betalinger: En stor andel av internasjonale betalinger gjøres i dollar.
Handel: Dollaren spiller en stor rolle i global handel. I 2022 ble den brukt i 54 prosent av fakturaer for utenrikshandel.
---
Er det noen utfordrere til dollaren?
Spekulasjoner om hvorvidt den amerikanske dollaren er i ferd med å miste sin posisjon, er ikke nye. Det samme er spørsmålet om det finnes alternativer.
Nei, ikke nå, er svaret fra ekspertene.
Einar Lie sier spørsmålet henger sammen med alt som skjer framover nå, fordi USA plutselig opptrer på en annen måte som ikke er så forenlig med tilliten dollaren har hatt.
Blant alternativene til dollaren som nevnes, er kinesiske yuan – eller renminbi. Lie sier den kinesiske valutaen ikke handles så mye med, og trekker fram at den kinesiske økonomien er veldig regulert. Det er ikke like stor tillit til at den er stabil og forutsigbar. Kina har lanserte en digital variant av renminbi, og har gjort avtaler med flere land i Sørøst-Asia og Midtøsten, som til sammen representerer 38 prosent av verdenshandelen, skriver La Repubblica.
Lie sier man kan tenke seg at euroen kunne tatt over noe av dollarens rolle, men at han på kort sikt ikke ser at en annen valuta vil kunne gå inn i den amerikanske valutaens sted.
Ola Grytten sier det ikke finnes noen klare utfordrere til dollaren. Det nærmeste er euroen, svarer han. Men den fikk store problemer i 2008–2010 under finanskrisa, og nyter ikke samme tillit som dollaren.
Under toppmøtet mellom Brics-landene i 2023 ble det vedtatt en resolusjon om at landene vil undersøke muligheten for å lage en ny valuta som kan brukes som betaling på internasjonale markeder. Brics er et samarbeidsforum for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, men flere andre land er også medlemmer.
– Trump ville kanskje vært glad for det, for da kan dollaren falle i verdi slik han ønsker. Skal de si «her er en valuta vi vil satse på», og så vil den ikke ha den samme tilliten i markedene, samme posisjon, er det selvskading for dem. Men de må jo bare prøve, sier Grytten med et lite smil på spørsmål om Brics-muligheten.
Les også: Aksjeekspertens råd til sparerne: Ikke selg deg ut nå
Så hva nå?
Tirsdag fortsatte børssvingningene. Ola Grytten sier at det viktige å huske på framover, er at USA ikke er Norge. Norge er i mye større grad avhengig av internasjonal handel – og dermed både tollsatser og valutakurser, enn hva USA er. For Norges del er det et pluss at olje og gass selges i dollar. Det samme er tilfellet for norsk fisk som selges i Europa, i hovedsak til euro.
– For dem har tollsatser, dollar og valuta en annen betydning enn oss. For oss er det ekstremt viktig at vi har tollsatser og valutakurser internasjonalt som utvikler seg fordelaktig for oss. For USA er det helt andre forhold. De tenker og handler annerledes enn oss, så det de gjør er kanskje ikke så irrasjonelt for dem som vi tror her hjemme.
