Italias statsminister Giorgia Meloni har lansert seg selv som en mekler mellom USA og Europa, men også blitt løftet fram som en mulig joker i fredssamtaler om Ukraina. 17. april skal hun etter planen til Washington D.C. for et møte med USAs president Donald Trump for å diskutere den nye amerikanske straffetollen på importvarer fra EU.
Det er noen land, som Italia og Polen, som nok er spesielt godt plassert til å snakke med Trump, sier forsker Marianne Riddervold på Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
– Det er veldig vanskelig med Trump, han er uforutsigbar og ting endrer seg så raskt. Foreløpig har ikke Meloni fått til noe overfor Trump. Jeg er usikker på hvor mye som står og faller på et personlig møte, men hvis han er åpen for å forhandle på en annen måte enn tidligere, kan det hjelpe, sier Riddervold til Dagsavisen.
Hun trekker fram at EU har prøvd å få i gang forhandlingene med USA, men ikke kommet videre. Melonis solo-besøk kan imidlertid være en fordel og et sted å starte hvis Trump ikke vil snakke direkte med EU ennå.
– Hvor effektive kan sånne «Trump-hviskere» være, når han er så uforutsigbar? Og hvor langsiktig er det? Med mindre de klarer å ordne en avtale blir alt sårbart, fortsetter Riddervold.
Trump: – Fantastisk
Meloni, som leder ytre høyre-partiet Italias brødre, har blant annet blitt omtalt som Europas «Trump-hvisker». Hun har lenge stått på vennskapelig fot med både Trump og flere av hans støttespillere.
I 2024 sa Meloni i en tale i Italias nasjonalforsamling at EU må være pragmatiske og konstruktive overfor Trump for å unngå en handelskrig, og hun har blitt omtalt som en mulig bru mellom EU og den amerikanske presidenten.
Hun var en av de første europeiske lederne som gratulerte Trump etter valgseieren, og Trump har selv skrytt av Meloni.
– Hun er fantastisk. Hun er en fantastisk leder og person, sa han, ifølge Politico.
Nettstedet utpekte på tampen av fjoråret Meloni til Europas mektigste person, delvis på bakgrunn av forholdet hennes til Trump.
Meloni må balansere posisjonen som Trump-alliert, med å beskytte italienske interesser. Det er ventet at landets eksportnæring vil lide som følge av økt toll, skriver nyhetsbyrået Reuters.
I tillegg til utspill knyttet til handel, har det lenge vært nære militære bånd mellom USA og Italia. USA har militærkomplekser i Italia, og det er ett av flere europeiske land der USA har atomvåpen på Nato-baser.
Les også: Gull og grønne dollar: Slik fikk USAs valuta sin posisjon (+)
Russland-utfordringer internt
Etter det famøse møtet mellom Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hus tidligere i år, var det flere som stilte spørsmålet om hvem som kan få de to til å snakke sammen igjen.
Flere ukrainske politikere foreslo Italias statsminister, noe Meloni selv ikke har utelukket.
Marianne Riddervold på Nupi tror Zelenskyj og Ukraina også vil være samtaletema når Meloni gjester Det hvite hus.
– Men disse våpenhvileforhandlingene har i praksis stoppet helt opp. Nå er Trump opptatt av toll. Jeg vil tro at Ukraina og Nato også er tema, men hvor mye Meloni kan få til er et annet spørsmål. Eller hvor mye Trump kan få til så lenge ikke Russland er villig til å gi noe som helst og Trump ikke er villig til å presse Russland, sier hun.
Russland og Ukraina har skapt konflikt innad i den italienske regjeringen i lang tid.
Les også: Stoltenbergs advarsel: – Kommer nok aldri tilbake til der vi var
Krangler i regjering
Siden valget i september 2022 har Italias brødre hatt med seg ytre høyre-partiet Ligaen, ledet av Matteo Salvini, og Forza Italia, et sentrum-høyre-parti tidligere ledet av Silvio Berlusconi, i regjering.
Regjeringstida har så langt blitt beskrevet som forholdsvis rolig, etter italiensk standard, men den har stått i flere kamper internt og høstet kritikk utenfra.
Allerede før valgseieren trakk eksperter fram Russland og Ukraina som mulige stridsspørsmål. Meloni hadde på forhånd vært klar på Ukraina-støtte og lovet å videreføre denne, mens Ligaen har fått pengestøtte fra Russland. Salvini, som er visestatsminister, har selv møtt Putin og fikk kritikk for å forsøke å drive diplomati på sida i forbindelse med krigen i Ukraina.
Salvini og Forza Italia-leder Antonio Tajani, som også er visestatsminister, har stått i åpen konflikt om flere temaer den siste tida. Deriblant EUs planer om opprusting og økt militærstøtte til Ukraina. Tarjani har sagt at man kan kritisere Europa, men at det nå er viktig med «smarte kvinner og menn som fører god politikk for å beskytte interessene til en halv milliard mennesker, deriblant oss», ifølge La Repubblica.
Ligaen har gått mot forsvarsplanene – og viser til en meningsmåling der kun 6 prosent av italienere svarte at de mener det er en god idé for EU-land å stille med styrker i Ukraina. Partiet har også løftet fram konsekvensene av økte forsvarsutgifter i møte med et allerede presset statsbudsjett.
Les også: Kjøp og salg mellom USA og Norge: – Blitt mindre og mindre avhengige (+)
Risiko for uvennskap
Meloni står dermed i en skvis mellom interessene til de to regjeringspartnerne, og den siste tida har hun også tonet ned egen retorikk knyttet til ukrainsk seier. Det spekuleres på om Meloni har undervurdert i hvilken grad Trump snur ryggen til Europa, skriver Politico.
– Slik Trump har oppført seg de siste to månedene, hvordan kan du opptre som mellommann? Nå risikerer hun å gå fra å være venn med begge sider, til å bli en fiende av begge, sier Giovanni Orsina, som er professor i moderne historie ved Luiss-universitetet i Roma.
Italienske tjenestemenn som uttaler seg anonymt sier at selv om Meloni fortsatt står med EU, er endret retorikk et tegn på genuin skepsis i Italia til tempoet og omfanget av EUs opprustingsplaner.
Hvis Meloni må velge mellom å fortsette å støtte Ukraina eller ikke, mener Stefano Stefanini, en tidligere toppdiplomat og italiensk Nato-ambassadør, at statsministeren er for engasjert og vil stå ved Ukraina-støtten.
– Men hun vil prøve å unngå å måtte ta et valg – så lenge som mulig, sier Stefanini til nettsida.
EU-kommisjonens plan «Rearm Europe» gjør det mulig å mobilisere minst 800 milliarder euro. Planen ble vedtatt i mars.
Italias forhold til EU-stormaktene Frankrike og Tyskland trekkes også fram, og det spekuleres på at Italia ikke ønsker å være avhengig av de to hvis Europa og USAs samarbeid ryker.
Les også: Zelenskyj: Ukraina klare til å kjøpe stor våpenpakke fra USA
Italias brødre: Startet av Mussolini-tilhengere
Men hvem er Meloni og partiet hennes?
Som Dagsavisen har skrevet tidligere, fikk Italia etter valget i september 2022 sin første statsminister fra ytre høyre siden den fascistiske diktatoren Benito Mussolini (1922 til 1943).
Melonis parti, Italias brødre, er etterfølgeren av partiet Movimento Sociale Italiano, et ny-fascistisk parti opprettet i 1946 av Mussolinis tilhengere. Meloni har de siste årene forsøkt å rydde opp i partiets rykte og gjenskape det som en konservativ forkjemper for patriotisme.
Meloni har flere ganger avvist at hun er fascist. Hun har gått ut mot likekjønnet ekteskap, mot abort og stemte mot et lovforslag som ville kriminalisere homofobi. I 2022 gjestet hun et møte i det spanske ytre høyre-partiet Vox og fikk applaus for en tale der hun gikk ut mot «LHBT-lobbyen». Partiet hennes har også fremmet innvandringskritisk politikk og retorikk.
Under hennes ledelse har Italias brødre gått fra å være et miniparti ved valget i 2018, til å bli landets største.
På en nylig meningsmåling hos TG La7 får Italias brødre rett over 30 prosent på spørsmål om hvem italienerne ville stemt på dersom det var valg nå. Sosialdemokratiske PD følger på 22,3 prosent, mens populistiske Femstjernersbevegelsen er tredje størst med 12,2 prosent. Melonis regjeringspartnere i Forza Italia (8,9 prosent) og Ligaen (8,7 prosent) runder av topp fem.
Les også: Fra 2022: Dette er Italias politiske partier
Kritikk mot regjeringen
Ut over det som når bredt ut, som Melonis mulige rolle i eventuelle fredsforhandlinger om Ukraina og hennes posisjonering overfor USA og Trump, er det mye som har gått litt under radaren utenfor Italias grenser. Deriblant mye kritikk mot regjeringen.
Et knippe av kritikken består av:
- Italia ble tidligere i år trukket fram som ett av fem europeiske land som med vilje undergraver rettsstaten på nesten alle måter, ifølge en rapport fra Civil Liberties Union for Europe (Liberties), omtalt i The Guardian. Forskerne løfter fram hvordan Melonis regjering har utarbeidet forsalg for å gi «åpen makt» til justisdepartementet over påtalemyndigheten. Det vil gi økt politisk kontroll over rettssystemet.
- Rapporten advarer også om stor grad av innblanding fra myndighetene i offentlige medier. Deriblant avlysningen av en opptreden den anerkjente forfatteren Antonio Scurati skulle ha på kringkasteren Rai. Scurati skulle etter planen lese opp sitt «antifascistiske manifest» 25. april 2024, dagen Italia markerer landets frigjøring fra fascismen. Opptredenen ble avlyst, angivelig av redaksjonelle årsaker. Scurati anklaget Rai for å sensurere ham. Meloni la ut teksten på Facebook.
- Opposisjonen ba Meloni redegjøre i nasjonalforsamlingen etter hendelsen. Flere folkevalgte ba også Meloni om å uttrykke en tydelig støtte til antifascisme, ifølge nyhetsbyrået Ansa.
- Meloni og støttespillerne har gjentatte ganger gått ut mot Scurati, som har skrevet en populær bokserie om Mussolinis vekst og fall. Scurati har beskrevet Meloni som «Mussolinis etterfølger», noe som ikke har falt i god jord hos verken statsministeren eller partiet hennes.
- Ansatte i Rai har streiket mot det de opplever som økt myndighetskontroll. Melonis støttespillere har på sin side anklaget Rai for å være venstrevridd. I forbindelse med regler rundt dekningen av EU-valget i fjor hevdet fagforeninga som organiserer Rais journalister, at myndighetene ville bruke dem som deres «megafon», ifølge Time. Regjeringskoalisjonen har blitt anklaget for å påvirke programmer, deriblant påstander om sensurering av temaer som ikke er i tråd med høyrepolitikk. Politikere har i årevis blitt valgt til styret i Rai, og politisk påvirkning har vært stridstema også under tidligere regjeringer.
- Regjeringen har frontet kontroversielle planer om å sende migranter til leirer i Albania. Der skal de holdes mens italienske myndigheter behandler asylsøknadene deres. Italienske domstoler satte først en stopper for planen, men høyesterett slo i slutten av desember i fjor fast at domstolene ikke kunne overprøve regjeringens beslutning, skriver NTB.
Les også: Italia er imot at EU gjengjelder USAs toll
Les også: Meloni opplyser at hun etterforskes i underslagssak
Les også: G7-landene erklærer full støtte til Ukraina og truer Russland med sanksjoner
