– Vi trenger et hjem. Vi vil slå oss til ro. Hvis dette stedet stenger har vi ingenting, sier Zainab Mihammed Abdulmoula.
Abdulmoula (35) rømte fra byen Nyala sørvest i Sudan sammen med sine fire barn, som er mellom 9 og 13 år gamle. Ektemannen hennes er savnet, og hun hadde pådratt seg en armskade. Uten noe annet sted å dra, søkte hun tilflukt i et resurssenter i Geneina, hovedstaden i delstaten Vest-Darfur.
– Dette senteret ga meg håp da jeg ikke hadde noe, sier hun til Flyktninghjelpen.
Senteret tilbyr folk som Abdulmoula og barna hennes mer enn bare husly, mat og helsehjelp. De gir også et trygt sted for mennesker som hadde vært utsatt for vold og overgrep.
Nå tvinger finansieringskutt flere nødhjelpsorganisasjoner til å redusere virksomheten eller stenge tiltak.
– Hvis det stenger, vet jeg ikke hvor jeg skal gå hen. Jeg er sliten. Jeg ble operert og hånden min er skadet. Jeg har ingen annen måte å forsørge barna mine på. Noen dager finner jeg arbeid, noen dager gjør jeg det ikke. Dette senteret beroliger oss. Vi trenger det sårt, sier Abdulmoula.
Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
To års lidelse
Den 15. april 2023 brøt det ut kamper i Sudans hovedstad, Khartoum. Det var styrker fra militsen Rapid Support Forces (RSF) som angrep baser kontrollert av regjeringshæren, Sudan Armed Forces (SAF). På kort tid tok RSF kontroll over både hovedflyplassen og presidentpalasset, og Khartoum ble raskt kastet ut i full krig.
Krigen har ført til en situasjon som betegnes som «en av verdens verste humanitære kriser» av FN, «verdens største flyktningkrise» av Røde Kors, og «glemt krise» av Leger Uten Grenser.
– Omfanget av krisen i Sudan og den begrensede responsen fra det internasjonale samfunnet er uten sidestykke i moderne historie. 30 millioner mennesker trenger hjelp, og siden krigen startet har 8,5 millioner mennesker blitt internt fordrevet i Sudan, mens 4 millioner har flyktet til naboland, sier Arne Næss-Holm, konstituert generalsekretær og utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp.
Varsellamper for hungersnød blinker rødt.
– Mange av de vi møter av internt fordrevne som samler seg på steder, har ikke spist på flere dager, forteller Næss-Holm.
---
Fakta om krigen i Sudan
- Krigen i Sudan brøt ut i april 2023, da det oppsto splittelse innenfor en militærjunta som hadde tatt makten noen år etter den mangeårige diktatoren Omar al-Bashirs fall.
- På den ene siden står general Abd al-Fattah al-Burhan, som har kommandoen over hæren, og på den andre siden hans tidligere stedfortreder Mohamed Hamdan Dagalo, som leder den såkalte RSF-militsen.
- Titusenvis av mennesker har blitt drept i krigen og millioner har blitt drevet på flukt.
- Landet er i praksis delt i to: Hæren kontrollerer områder i nord og øst, mens RSF og allierte grupper kontrollerer områder i vest og sør. Hovedstaden Khartoum er også delt.
- Begge parter har gjentatte ganger blitt anklaget for krigsforbrytelser.
- RSF har sin opprinnelse i de beryktede janjawid-militsene, som under al-Bashirs styre ble sendt ut for å spre frykt og slå ned opprøret i Darfur i det vestlige Sudan på begynnelsen av 2000-tallet.
Kilde: NTB
---
Omtrent halvparten av befolkningen – 24,6 millioner mennesker – er rammet av alvorlig matmangel. Av dem står 638.000 overfor sult på katastrofalt nivå, det høyeste antallet noe sted i verden, ifølge Verdens matvareprogram (WFP).
Opptil 80 prosent av helsefasilitetene i de konfliktrammede områdene er ute av drift. Gjentatte angrep på kritisk sivil infrastruktur har kuttet millioner av mennesker fra strøm, rent vann og medisinsk hjelp. Store deler av befolkningen i beleirede områder er fortsatt helt utilgjengelige for nødhjelp.
– På grunn av mangelen på rent vann er det sykdomsutbrudd som kolera og malaria. I tillegg er det store utfordringer og problemer med seksuell vold og overgrep mot kvinner og unge jenter spesielt, noe som skaper dype sår og hvor det er mangel på spesialiserte tjenester, sier Næss-Holm.
Over halvparten av de som er drevet på flukt, er kvinner og jenter. Rundt 12 millioner risikerer nå å bli utsatt for kjønnsbasert vold, ifølge UN Women. Det har blitt dokumentert systematisk bruk av seksualisert vold som våpen i krigen, og siden desember 2023 har antallet overlevende som søker hjelp økt med 288 prosent. Kvinner og jenter fra etniske minoriteter rammes spesielt hardt og trenger akutt medisinsk, psykososial og sosial støtte.
Les også: Moren drept av far: – Vi må ta oppgjør med skammen
Finansieringskutt
USAs beslutning om å suspendere utenlandshjelp har forverret den katastrofale sultkrisen i Sudan. I fjor bidro USAs bistandsorgan USAID med 44 prosent av Sudans humanitære respons, og anslagsvis 4,4 millioner mennesker i landet mottok i 2024 en eller annen form for nødhjelp takket være amerikansk finansiering.
En spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Folkehjelp blant 85 organisasjoner i Sudan, viser at 86 prosent er direkte rammet av amerikanske bistandskutt, melder NTB. Ifølge Al Jazeera måtte omtrent 80 prosent av knappe 1500 felleskjøkkener i Sudan stenge da USAID stoppet finansieringen.
– Det har katastrofale konsekvenser for folk i hele verden, ikke minst i Sudan. Mange internasjonale og lokale humanitære organisasjoner har måtte stoppe opp eller redusere arbeidet sitt. Det gjør at de aktørene som fortsatt er til stede, opplever enda mer press. Det er altså et økt behov, men mindre penger til å respondere, så vi ikke får dekket behov som matsikkerhet og støtte til interne flyktninger, sier Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp.
Mangel på finansiering har tvunget Flyktninghjelpen til å stoppe kritiske programmer, for eksempel bondestøtte for å forhindre og hungersnød og hjelpesentre, som påvirker tusenvis. Uten disse står folk overfor sult, forflytning og usikkerhet, og økonomiske vansker.
– Kontanthjelp har hjulpet familier med å få råd til mat og nødvendigheter, men kutt reduserer denne livlinen. Det presser folk mot ekstreme mestringsmekanismer som å selge eiendeler eller barnearbeid, forklarer Karl Schembri, regional medierådgiver i Nairobi hos Flyktninghjelpen.
I 2025 er det behov for 4,16 milliarder dollar for å hjelpe 20,9 millioner mennesker, men per april er kun 9,9 prosent av beløpet finansiert.
– Det hovedbildet vi ser er at reduksjoner i bistand, både før og selve de amerikanske kuttene, har den umiddelbart største effekten. De giverne som fortsatt opprettholder et høyt nivå, som Norge faktisk gjør, er utrolig viktige. Vi håper selvfølgelig at andre land og givere vil følge det eksempelet. Det er mange andre prioriteringer på agendaen og det er desto viktigere for Norge som en leder på bistandsfeltet å opprettholde den støtten og engasjementet som gis, sier Næss-Holm.
– Det er viktig å ikke glemme Sudan. Det er store kriger og katastrofer flere steder, og når mange av verdens ledere er opptatt av handelskrig, må vi ikke glemme at det er millioner av mennesker med store behov i Sudan, avslutter han.
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
Naboland
Krigen har hatt alvorlige ringvirkninger i allerede skjøre naboland. 3,5 millioner har blitt tvunget til å flykte til nabolandene, deriblant Tsjad, Egypt, Sør-Sudan, Etiopia, Libya og Uganda.
Familier fortsetter å krysse grensen fra Sudan hver dag – de fleste av dem kvinner og barn. Det legger press på Tsjad, et av verdens fattigste land. 8500 sudanske barn som har blitt fordrevet, er i risiko for å miste tilgang til utdanning i år. Et tall som kan øke til 155.000 hvis finansieringskuttene fortsetter inn i 2026, ifølge FN.
– Barn er sårbare for langsiktige utviklingspåvirkninger, uten utdanning eller sikkerhetsnett som forverrer generasjonsfattigdom. Risikoen de står overfor inkluderer seksuell utnyttelse, rekruttering til væpnede grupper, barneekteskap og barnearbeid, sier Schembri.
Da krigen brøt ut, flyktet ektemannen til Azila Adam Abakora fra Geneina for å redde livet sitt, ettersom både SAF og RFS henrettet flere unge menn. Kort tid etter tok seksbarnsmoren beslutningen om å flykte sammen med barna til Ardamata i Tsjad, da en gruppe væpnede menn stormet hjemmet hennes og stjal alt hun eide.
– Vi flyktet med bare klærne vi hadde på oss. Da vi rømte, mistet noen mennesker barna sine underveis. Vi flyktet til fots, sier hun til Flyktninghjelpen.
På flukt fra krigen mistet Azila Adam Abakora sin 13 år gamle datter. Etter 13 smertefulle dager, klarte hun å finne igjen datteren på en overfylt skole i Adré, der fordrevne familier hadde søkt tilflukt. Datteren hadde blitt ranet og sto uten noe.
I dag bor familien i Metche Camp i Tsjad, der de jobber hardt for å gjenoppbygge livene sine. De har fått gjenforent seg med faren, og Flyktninghjelpen støtter barnas utdanning, som gir dem håp for fremtiden.
– Her har vi ingenting – ingen penger, ingen klær, ikke engang nok vann å drikke, sier hun.
Tsjad er vertskap for 1,3 millioner fordrevne mennesker, inkludert flere enn 760.000 sudanske flyktninger som har ankommet siden den brutale krigen i landet deres brøt ut.
Les også: Professor mener USA ligner et autokrati som forlater demokratiet
Fredsprosesser
Det er i hovedsak to ting som er viktigst nå, mener Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp.
– De ene er at det trenges en sterk politisk og diplomatisk linje på å få en slutt på krigen, slik at folk kan leve i fred og bygge opp livene sine. Det andre er at det trenges langt mer finansiering på humanitær respons og gjenoppbyggingsarbeid. Mye mer av hjelpen, ressursene og pengene må gå til lokale organisasjoner. Det er det som fungerer aller best i dag og er viktig for fremtidig fred, sier han.
– Vi ser at det er en enorm motstandskraft i det sudanske folket. Veldig mye av det beste arbeidet gjøres av sudanske organisasjoner, nettverk og folk i nabolag. Deri ligger håpet.
Leder for utvikling og humanitært arbeid i Norsk Folkehjelp, Gry Ballestad, sier også at inklusjon av sivile er avgjørende.
– Fredsprosesser har feilet fordi sivile er holdt utenfor. Norge må jobbe for en inkluderende fred der kvinner, unge og sivilsamfunn får plass ved bordet – og sørge for beskyttelse og støtte til de som redder liv, sier hun til NTB.
– Sivile i Sudan står i front. Det internasjonale samfunnet kan ikke snu seg bort nå.
Jan Egeland i Flyktninghjelpen har også en klar appell.
– Jeg oppfordrer verdenssamfunnet til å reversere disse feilaktige kuttene i bistanden. Våre handlinger nå, i dette kritiske øyeblikket, vil avgjøre om vi velger medmenneskelighet eller konflikt for vår felles fremtid.
Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn
Les også: Ekspert Kalle Moene: Dette må du vite om Donald Trumps tollsatser
Les også: Stoltenberg om russisk Nato-trussel: – Det er de som er der ubedt
