Alle med småbarn rundt seg kan bekrefte at de første par årene i barnas liv er en periode med rask læring. Det som kanskje er mer merkelig, er at vi vanligvis ikke husker opplevelser fra den perioden – et fenomen kjent som infantil amnesi.
En ny studie som ble publisert i Science på torsdag, utfordrer imidlertid antakelser om spedbarns hukommelse. Studien viser at unge sinn faktisk danner minner. Spørsmålet blir da hvorfor disse minnene er vanskelig å hente fram som voksen.
– Jeg har alltid vært fascinert av dette mystiske blanke området vi har i vår personlige historie, sier Nick Turk-Browne, professor i psykologi ved Yale universitet og studiens hovedforfatter.
Rundt ettårsalderen blir barn ekstraordinære elever – de tilegner seg blant annet språk, begynner å gå, gjenkjenner objekter og forstår sosiale bånd.
En merkelig mismatch
– Likevel husker vi ingen av disse opplevelsene – så det er en slags mismatch mellom denne utrolige plastisiteten og læringskapasiteten, sier han.
Sigmund Freud, grunnleggeren av psykoanalysen, framsa hypotesen om at tidlige minner blir undertrykt. Senere har forskere avvist at det er snakk om en aktiv undertrykkelsesprosess.
Moderne teorier trekker i stedet fram hippocampus, en del av hjernen som er avgjørende for episodisk hukommelse. De peker på at denne ikke er fullt utviklet i spedbarnsalderen.
Les også: Myndin Nerdrum: Sårbarhet i klassisk innpakning (+)
Atferdsforskning
Turk-Browne lente seg imidlertid på atferdsforskning. Siden babyer ikke verbalt kan fortelle om minner før de tilegner seg språk, kan deres tendens til å stirre lenger på kjente ting gi et viktig hint.
Ferske studier på gnagere der man overvåket hjerneaktiviteten, har også vist at engrammer dannes i spedbarnets hippocampus. Engram er betegnelse for de hypotetiske «sporene» et sanseinntrykk eller en hendelse avsetter i nervebaner i hjernen. Slike spor gjør det mulig å huske hendelsen. Men disse sporene blir utilgjengelige over tid – selv om de kunstig kan vekkes gjennom en teknikk som bruker lys for å stimulere nevroner.
Men til nå har det vært utenfor rekkevidde å pare observasjoner av spedbarn med å ta bilder av hjernen. Grunnen er åpenbar; babyer er beryktet for å være lite samarbeidsvillige når det kommer til å sitte stille, noe som er nødvendig i en fMRI-maskin som observerer hjerneaktivitet.
Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
Psykedeliske mønstre
For å overkomme denne utfordringen brukte Turk-Brownes team en rekke metoder for å få babyene til å være stille under målingene. De tok i bruk smokker, tepper, kosedyr, puter for å holde babyene stille og brukte dessuten psykedeliske bakgrunnsmønstre for å holde dem engasjerte.
Til tross for alle tiltakene ble svært mange bilder uskarpe fordi babyene likevel ikke satt helt stille. Forskerteamet måtte derfor kjøre hundrevis av økter for å komme fram til ønsket resultat.
Totalt deltok 26 spedbarn – halvparten under ett år, halvparten over. Hjernene deres ble skannet under en hukommelsesoppgave brukt til voksne, men tilpasset babyene.
Først ble de vist bilder av ansikter, ulike scener eller objekter. Senere, etter å ha sett andre bilder, ble de presentert med et bilde de hadde sett før – sammen med et nytt.
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
Et mål på hukommelse
– Vi vurderte hvor mye tid de bruker på å se på det objektet de har sett før, et mål på deres hukommelse for det bildet, forklarer Turk-Browne.
På den måten kunne forskerne bekrefte at hippocampus var aktiv når det gjaldt hukommelseskoding fra svært ung alder.
Dette gjaldt for 11 av 13 spedbarn over ett år, men ikke for dem under ett år. De fant også at babyene som gjorde det best på hukommelsesoppgavene, viste større aktivitet i hippocampus.
– Det vi med sikkerhet kan konkludere med ut fra denne studien, er at småbarn har evnen til å kode episodiske minner i hippocampus fra omtrent ett års alder, fastslår Turk-Browne
Les også: Professor mener USA likner et autokrati som forlater demokratiet
Glemte minner
Men hva som så skjer med disse tidlige minnene, gjenstår å få svar på. Kanskje er svaret at de aldri blir fullt ut konsolidert til langtidslagring – eller kanskje de vedvarer, men blir utilgjengelige.
Turk-Browne mistenker det sistnevnte og leder nå en ny studie der man tester spedbarn, småbarn og barn, for å se om de kan gjenkjenne videoklipp som er tatt opp fra deres eget perspektiv som yngre.
Foreløpige resultater tyder på at disse minnene kan vedvare til rundt treårsalderen før de falmer. Turk-Browne er spesielt spent på om det kan være en mulighet for at slike fragmenter en dag kan reaktiveres senere i livet.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
---
Fakta om hukommelse
- Hukommelse er i vid forstand vår evne til å forandre atferd på grunnlag av tidligere erfaringer eller opplevelser.
- Korttidshukommelsen er en ganske kortvarig prosess, typisk fra under et sekund til noen få minutter. Prosessen har liten lagringskapasitet og kan lett forstyrres.
- Korttidshukommelsen leverer opplysningene videre til mer permanente lagringsprosesser som kalles langtidshukommelse.
- Det er ulike typer langtidshukommelse, dels fordi de kan være lokalisert til ulike hjerneområder, og dels fordi de fungerer ganske ulikt.
- Eksplisitt hukommelse etablerer erindringer om faktiske opplysninger (navn, begreper) og om definerbare hendelser og erfaringer.
- Implisitt hukommelse eller reflektorisk hukommelse finnes det flere av. Dette er mer primitive lærings- og hukommelsesprosesser. I forbindelse med disse er vi ikke i samme grad i stand til å presisere akkurat hva vi har lært. Det gjelder for eksempel tilegnelse av spesielle ferdigheter som å svømme eller sykle.
Kilde: SNL
---
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet
Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn
Les også: Ekspert Kalle Moene: Dette må du vite om Donald Trumps tollsatser
