– Kjære brødre og søstre, det er med stor tristhet jeg må kunngjøre at vår hellige fader Frans er død, sier Farrell i uttalelsen.
– Klokken 7.35 i morges vendte biskopen av Roma, Frans, tilbake til Faderens hjem. Hele hans liv var viet til tjenesten for Herren og hans kirke, sier Farrell videre.
– Har vært en viktig stemme
– Jeg vil kondolere alle katolikker, fordi jeg vet at Paven for mange har en helt annen betydning for kirkens medlemmer enn andre kristne ledere.
Det sier Oslos biskop, Sunniva Gylver, til Dagsavisen.
– Jeg har mange katolske venner som sørger dypt over dette fordi han har vært en viktig stemme. Han har klart å balansere det å åpne enda mer opp, samtidig som han har evnet å framstå som en stødig katolsk leder.
Gylver husker godt de første symbolhandlingene pave Frans gjorde. For det første valgte han å bo og leve enklere enn det flere paver hadde gjort før. I påsken i Bibelen er det også skrevet om et eksempel på tjenende lederskap, der Jesus vasker disiplenes føtter– som er en påskepraksis i mange kirker.
– Paven valgte da å vaske føttene til båtflyktninger og fengselsinnsatte, som er et veldig sterkt symbol på at alle mennesker er like mye verdt, og på at de med makt er satt til å tjene de utsatte og sårbare blant oss.
Nå skal de samles for å bli enige om hvem som skal ta over for pave Frans.
– Jeg misunner dem ikke i den prosessen, fordi jeg tenker at det må være ganske komplisert, og mange motiver og meninger. Jeg håper at den katolske kirke får en toppleder som i disse tider bidrar til fellesskap på tvers av kirkesamfunn, religioner og livssyn, og som kan være en tydelig stemme for fred og rettferdighet. Det betyr mye, ikke bare for den katolske kirken, men for den kristne kirken som helhet.
Innlagt på sykehus
Paven dukket senest første påskedag opp på balkongen på Peterskirken og gledet folkemengden som hadde samlet seg på Petersplassen.
Pave Frans ble valgt til pave i 2013 etter at pave Benedikt gikk av.
Paven var nylig syk med dobbeltsidig lungebetennelse. Han ble innlagt på Gemelli-sykehuset i Roma 14. februar og tilbrakte 38 dager der, den lengste sykehusinnleggelsen han hadde i løpet av sine tolv år som pave.
Siden har han dukket opp på Petersplassen flere ganger til tross for at han fremdeles kom seg etter lungebetennelsen. Søndag ønsket han folkemengden på Petersplassen «god påske» og vinket til dem
Den argentinske jesuitten som ble pave
Argentinske Jorge Mario Bergoglio var den første paven på nesten 1300 år som ikke kom fra Europa. Bergoglio ble født i Buenos Aires i 1936 som ett av fem barn av en italiensk jernbanearbeider og hans argentinske kone.
Han planla først å bli kjemiker, men startet i stedet på presteseminar og sluttet seg i 1958 til jesuittordenen.
I 1969 ble Bergoglio viet til prest, og i 1992 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Buenos Aires av daværende pave Johannes Paul II. Samme år ble han bispeviet, og i 1998 overtok han som erkebiskop.
Tre år senere kunne han iføre seg den røde kardinalkappe, og i 2013 ble han valgt til pave etter Benedikt XVI.
---
Fakta om pave Frans
* Jorge Mario Bergoglio ble født i Argentinas hovedstad Buenos Aires 17. desember 1936.
* Italienske foreldre som flyktet fra Benito Mussolinis fascistregime til Argentina i 1929.
* Den eldste av fem barn, utdannet seg først til kjemiker.
* Begynte på presteseminar som 19-åring og sluttet seg til Jesuittordenen i 1958.
* Ordinert til prest i 1969 og ble erkebiskop i Buenos Aires i 1998.
* Ble kardinal under daværende pave Johannes i 2001.
* Ble valgt til pave 13. mars 2013, to uker etter at daværende pave Benedikt hadde kunngjort sin avgang.
* Døde 21. april 2025, 88 år gammel.
---
Militærdiktatur
Pave Frans var kjent for å tilhøre den konservative fløyen innen Den katolske kirke, men gjorde seg også bemerket ved å tale de fattiges sak i hjemlandet.
Under militærdiktaturet fra 1976 til 1983 «forsvant» 30.000 venstreopposisjonelle i Argentina. Bergoglio hadde løpende kontakt med diktatoren Jorge Rafael Videla, men i ettertid kom det fram at han også skjulte folk på flukt og hjalp dem i eksil.
I likhet med sine forgjengere i Vatikanet, høstet pave Frans både kritikk og hyllest under sin tid som overhode for verdens 1,3 milliarder katolikker. Mange så på ham som et friskt pust i en kirke de mener sitter fast i fortida, andre anklaget ham for å være for liberal.
Tok oppgjør
Under et besøk i Irland tok han blant annet et kraftig oppgjør med overgrepskulturen i kirken og sa at han skammet seg over at man helt opp i vår tid har forsøkt å dekke over presters voldtekt av barn.
I en annen tale sa paven at han skammet seg over verdens behandling av migranter, og han tok også et oppgjør med vold mot kvinner.
Uten å nevne noen land spesifikt, advarte han i august 2024 mot militarisering av grenser, og ba om trygge migrasjonsruter.
– Det finnes folk som jobber systematisk og med alle mulige midler for å avvise migranter. Når dette gjøres bevisst, er det en alvorlig synd, sa han.
Abort og homofili
Kvinnelige prester ville pave Frans ikke vite av, men han åpnet opp for at kvinner i større grad kan fungere som kirketjenere og lese fra Bibelen.
Pave Frans bidro heller ikke til å endre Den katolske kirkes abortsyn. Han sammenlignet abort med bestillingsdrap og slo fast at det aldri kan godtas, selv ikke når fosteret er alvorlig sykt eller trolig kommer til å dø.
Paven vakte også oppsikt da han ba foreldre til barn som viser tegn til å være homofile, om å søke psykiatrisk hjelp, en uttalelse Vatikanet senere forsøkte å glatte over.
I 2023 understreket han at homofili ikke er noen forbrytelse og åpnet for at katolske prester kunne velsigne homofile par.
Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
Les også: Professor mener USA likner et autokrati som forlater demokratiet
