Opprinnelig foregikk fiskesalget i Oslo fra Sadelmakerhullet, heller Salmakerhølet, omtrent der Havnelagerbygningen ligger i dag for enden av Rådhusgata. Sjøboder lå på rekke og rad, som de fremdeles gjør i Trondheim og andre steder i landet.
Sentrum i byen på begynnelsen av 1800-tallet var Kvadraturen, folk bodde der og utover i forstedene. Fiskemottak og fiskesalg lå altså rett ved. Fiskerne rodde selv fisken til byen, ofte var det fiskerkonene som fikk den jobben. Fisken sto eller svømte levende i en båtformet kiste som var gjennomhullet for å sikre god gjennomstrømming av friskt sjøvann. Det må ha vært veldig tunge tak. De fulle fiskekistene ble fortøyd til brygga, og de slitne roerne sto og solgte fisken rett fra kisten til det var tomt.
I 1902 var det bygget et nytt basseng for fiskemottak. Bassenget hadde vært i midlertidig bruk av Revierhavnens båtforening, som nå flyttet ut til Hovedøya mens den nye fiskehavna ble tatt i bruk. Samtidig som byen vokste, flyttet byens tyngdepunkt over mot Pipervika, eller Vika, og noe fiskesalg kom nå også langs Rådhusutstikker 1.
Vannet i havna var skittent, byens kloakk rant rett ut og etter hvert kunne ikke fisken stå i kister lenger. Følgen var at deler av bassenget ble fylt igjen, og Fiskehallen slik vi kjenner den i dag åpnet i 1933. Den lille brygga på Vippetangen er restene av det opprinnelige bassenget for fiskerne og deres virksomhet. Fisken kunne bli tatt i Bunnefjorden eller utover forbi Nesoddtangen og i Lysakerfjorden. Det var nok lokale fiskere til at det kunne være tre fiskerlag i Indre Oslofjord, Oslo og Omegns Fiskerforening, Drøbak og Omegns Fiskerforening og Asker og Røyken Fiskerlag. Folk drev også matauk rett fra kaikanten i Oslo sentrum.
Storhetstiden for salg av fisk fra båtene foran Rådhuset kom nå, særlig i etterkrigstiden. Herfra solgte fiskerne all slags fisk, sild og nykokte reker. Det var et yrende folkeliv med båter som duppet og måker som skrek foran Rådhuset ved Tordenskiolds’ plass. Å dra på Rådhuskaia for å kjøpe dagsfersk fisk var like naturlig som å dra på kjøpesenter i dag. Fisk for videresalg gjennom grossist ble fremdeles levert til Fiskehallen på Vippetangen.
Stort sett var det godt fiske, men fiskerne ble etter hvert tvunget lenger ut. De fleste båtene hadde etter hvert kraftige motorer og kunne også gå lengre. I 1954 ble fiskerne enige om bare å ha direktesalg fra båt for fisk tatt innenfor Moss-Hortenfergens led, og i 1971 slo de tre fiskerlagene seg sammen til Indre Oslofjord Fiskerlag. Fiskernes interesser var nå felles for hele Indre Oslofjord.
Først ut på 1990-tallet begynte fisket å svikte, og fiskerne fra Indre Oslofjord fikk dispensasjon for å fiske i Ytre Oslofjord i 2001. Indre Oslofjord Fiskerlag engasjerte seg i mer og mer i spørsmål om forurensning, kvoter og politiske saker som angikk næringsgrunnlaget for øvrig.
Fra 2020 ble det forbudt å fiske innenfor Drøbak, og innstramningene bare fortsetter, forhåpentligvis til glede for fisken selv.
Kilder: Indre Oslofjord Fiskerlags arkiv/Oslo byarkiv; Havnevesenets arkiv/Oslo byarkiv; Øivin Poppe-Grimsgaard: Vika-fisker’n, Tobias 2020; Kirsten H. Aaslund: Muntlige overføringer fra en fiskerfamilie i Bunnefjorden, Tobias 2020.
Les også: Camilla krisesenter – feministiske ildsjeler som endret Norge
Les også: Kikkertpaviljongen i Slottsparken
Les også: Musk er ikke den første: – Trakk i trådene bak presidenten
