Hvem: Kjersti Stenseng
Hva: Kommunal- og distriktsminister.
Hvorfor: Vil bygge 130.000 nye boliger innen 2030.
Er ikke det litt vel optimistisk med 130.000 nye boliger innen 2030. Vi snakker bare fem år her?
– Arbeiderparti-regjeringen har satt seg et ambisiøst, men realistisk mål. Det betyr ca. 30.000 boliger i året fram mot 2030, prognosesenteret anslår at behovet ligger her. Det ble også bygd rundt 30.000 i perioden 2016-2020, før inflasjonen slo inn. Etter å ha møtt storbyene i dag, fikk jeg også der bekreftelse på at dette er fullt mulig. Det krever at regjeringen, kommunene, byggenæringen og alle gode aktører jobber tett sammen slik at vi får fart på boligbygging.
Hvordan skal dere få det til?
– Jeg har allerede møtt en del aktører, byggenæringa, kommuner, som kommer med konkrete innspill. Et av de viktigste virkemidlene har vi i Husbanken. Siden vi kom i regjering har Husbanken fått en historisk økning og har nå ei låneramme på 32 milliarder kroner. Vi skal fortsette å styrke Husbanken. Jeg har i dag endret låneforskriften til Husbanken slik at de kan gi 90 prosent og ikke 85 prosent av belåningsgraden til privatpersoner som får lån til boligkvalitet. Det vil si at disse lånene speiler utlånsforskriftens krav til egenkapital. Regjeringen håper dette vil gjøre at noen flere kan få lån uten å være avhengig av foreldrene sine, og jeg registrerer at Boligprodusentene mener at endringen er positiv for boligproduksjonen.
– Vi må gjøre det vi kan for å få opp boligbyggingen. Så har vi styrket DIBk (Direktoratet for byggkvalitet), slik at vi får fortgang på digitaliserings- og forenklingsarbeidet. Det som er gjort så langt av digitalisering, sparer næringslivet for cirka to milliarder i året. Mange små og store konkrete tiltak kan bidra til å redusere tiden det tar fra plan til bygging.
Men selv om dere har dette som mål, og får reguleringsplaner vedtatt i et forrykende tempo, så er det ikke dere som bygger. Og i en tid med høye kostnader er ofte utbyggere tilbakeholdne. Hvordan skal dere få aktivitet på byggeplassene?
– Det er viktig at regjeringen lykkes i sin økonomiske politikk og at det kommer et vendepunkt i økonomien. I den senere tid har vi lyktes med å få ned inflasjonen, noe som bereder grunnen for lavere rente. Lavere prisvekst og stopp i renteveksten gir folk større tro på den økonomiske utviklingen og bedre kjøpekraft, noe som vil være et viktig bidrag for å få økt byggeaktivitet. Vi har i det siste sett tegn til at salget av nye boliger har tatt seg opp.
Ofte når jeg snakker med utbyggere og bransjen, peker de på lang saksbehandlingstid og kostnadskrevende krav til boligbygging. Hvordan har dere tenkt å løse dette?
– For å ta ned saksbehandlingstiden må vi vite hvor tidstyvene ligger. Nå har vi nettopp mottatt en rapport som har kartlagt tidsbruken i plansaker nærmere, inkludert en analyse av årsakene til den lange tidsbruken. Mange utbyggere opplever det som krevende at overordnede planer er for detaljerte, og at informasjon om kostnader til infrastruktur blir kjent sent i prosessen. Rapporten trekker også fram at det er behov for bedre samhandling og tillit mellom kommunene og utbyggerne. Dette er ting jeg vil jobbe med å følge opp.
– Så er det og en tydelig tilbakemelding fra både utbyggere og kommuner at for mange innsigelser forsinker og fordyrer. Jeg vil følge opp dette og se om det er noe vi kan gjøre for å forebygge innsigelser og at de kommer på et tidligere tidspunkt.
Hva med kravene til tilfluktsrom. Hvem skal ta den ekstra regningen?
– Vi er i en alvorlig situasjon. Regjeringen er opptatt av at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig. Tilfluktsrom er det som gir høyest beskyttelse av sivilbefolkningen. Justisdepartementet jobber med detaljene om de nye kravene i forskriften. Når disse er på plass, vil de bli sendt på alminnelig høring.
Hvor mange boliger trengs i Oslo, og er det nok tomter til å bygge disse?
– Jeg skal ikke gå ut med noen konkrete tall for de enkelte kommuner, eller prøve meg som en statlig detaljstyrer overfor Oslo. Jeg er for tiden i en god dialog med både Oslo og andre storbykommuner for at vi sammen skal tenke ut gode tiltak. Jeg har full tillit til at Oslos politikere gjør de beste vurderingene for Oslo.
Du sier at regjeringen må bidra. Hvordan?
– For å nevne to ting: Det skal også bli enklere og raskere å realisere boligprosjekter. Vi har økt rammene til Direktoratet for byggkvalitet, slik at de kan sette mer kraft og fart på arbeidet med å forenkle og digitalisere plan- og byggesaksprosesser. I tillegg bruker vi Husbanken aktivt, blant annet gjennom rekordhøye lånerammer. De bidrar og skal fortsatt bidra til å stimulere til byggeaktivitet i hele landet.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg må få nevne to, da jeg var 15 leste jeg Sigrid Undsets biografi om Kristin Lavransdatter, jeg husker fortsatt hvor stort inntrykk den gjorde på meg. Så er «Historien» av Elsa Morante ei bok jeg aldri glemmer.
Hva gjør deg lykkelig?
– Å være sammen med ungene mine, og mitt lille bonusbarnebarn Jakob på ett år.
Hvem var din barndomshelt?
– Wenche Myhre, jeg har tjukke permer med utklipp fra ukeblader og slukte alt av og om Wenche Myhre. Det starta i 7–8 års alderen og det varte ganske lenge.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Ifølge ungene mine er jeg for utålmodig og hissig. Det stemmer sikkert, jeg prøver å skjerpe meg.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Hva gjør du når du skeier ut?
– Mine utskeielser strekker seg sjelden lenger enn å sove lenge og drikke kaffe på senga når jeg har fri. Den største utskeielsen jeg vel noen gang har gjort var mitt eget bryllup i fjor høst. Den festen lever jeg på i mange år.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot/for?
– Jeg går i tog 1. mai og 8 mars. Ellers så får jeg utløp for mitt samfunnsengasjement gjennom å være politiker. Men jeg er glad for at vi lever i et demokrati der folk kan ytre sine meninger og demonstrere. Den friheten skal vi ta godt vare på. Det er ingen selvfølge.
Er det noe du angrer på?
– Nei, alt jeg har gjort som sikkert har vært dumt har jeg lært av. Og jeg prøver å være flink til å si unnskyld dersom jeg gjør ting som kan såre eller være kjipt for andre.
Hvem vil du stå fast i heisen med?
– Mannen min, jeg ser han for sjelden og så er han veldig «handy» og hadde helt sikkert fått den heisen til å gå igjen.
Les også: 300.000 kunder låst til fjernvarme – får ikke benyttet norgespris
Les også: Samlerne
