Fram til 2023 så NFF Oslo en jevn stigning både i antallet uønskede hendelser og antallet alvorlige hendelser som ble rapportert inn fra kamper i fotballkretsen. Høsten 2022 startet NFF Oslo opp et prosjekt med trygghetsverter på kamp, og i 2024-sesongen var det trygghetsverter på nærmere 200 kamper, og antallet alvorlige hendelser knyttet til kampene i kretsen gikk kraftig ned.
– Vi ser helt klart en nedgang i de mest alvorlige hendelsene. På alle kampene vi var på i fjor som det var knyttet bekymring til, hadde vi bare én uønsket hendelse. Sammen med klubbene har vi blitt bedre til å identifisere kampene der det er risiko for bråk, forteller Tine Grødahl.
Lav terskel for bekymring
Hun er prosjektleder for Samfunns- og Verdiarbeid i NFF Oslo, og har ansvaret for prosjektet med trygghetsvertene. Deres oppgave er å forsterke kampverten gjennom god dialog med klubb, trenere, spillere, dommere, kampvert og publikum i dialog før, under og etter kamp.
– Vi ser at mange av de uønskede hendelsene er knyttet til publikum, i større grad enn til selve kampen, og derfor er også trygghetsvertene godt opplært i konflikthåndtering. Slik at de kan slå av en prat med tilskuerne, deeskalere situasjoner som kan oppstå, ha litt oversikt over kampområdet og hjelpe til med å gjennomføre kampen på en god måte etter våre Fair Play-prinsipper, sier Grødahl.
Prosjektet er et samarbeid med bydelene Grorud, Søndre Nordstrand, Bjerke, Alna og Stovner, og finansieres nå av NFF Oslo selv etter at Konfliktrådet sørget for midlene i oppstarten. Tiltaket er en del av Oslo kommune og Oslo politidistrikts samarbeidsmodell for å koordinere og samordne det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge.
Hun sier at vertene ofte er til stede på kamper i lavere divisjoner, og på gutte- og ungdomssiden der de vet at det er få voksne til stede på kampene.
– Nå som prosjektet har blitt mer kjent, er det mange klubber tar kontakt med oss og melder inn en bekymring. Det er veldig lav terskel for at vi setter inn trygghetsverter hvis det kommer inn en bekymring, og den kan også komme fra bydelen eller politiet som tar kontakt. Vi ser også litt på historikken rundt lagene, eller om det var vært en periode med uro i enkelte lokalmiljøer, og setter inn tiltak, opplyser Grødahl.
Les også: Bruker skilek mot utenforskap: – Ønsker å bryte ned barrierene (+)
Færre alvorlige hendelser
Til tross for at antallet uønskede hendelser totalt har økt noe fra 2023 til 2024, så har antallet alvorlige saker gått ned.
– Siden både problemstillingen og varslingskanalene er betydelig mer kjent nå, rapporterer klubbene flere uønskede hendelser enn tidligere. Samtidig har vi sendt færre saker til Doms- og sanksjonsutvalget som straffesaker, som er de mest alvorlige hendelsene, færre har blitt politianmeldt, og vi bøtela klubber etter uønskede hendelser i 2024 for omtrent halvparten av beløpet i 2023, forteller Grødahl.
Mangeårig daglig leder for Haugerud Idrettslag, og nå styreleder for fotballgruppa Thor Olav Delgado, mener det er en god ting at antallet bøter har gått kraftig ned.
– Vi får ikke bedre forutsetninger hvis vi blir bøtelagt hvis det skjer en uønsket hendelse. Det går ut over klubbøkonomien og muligheten vi har til å bruke midler på nettopp fair play-tiltak. Noe av det viktigste med trygghetsvertene er å ha en representant som kan lese nyanser. Vi i Haugerud har av og til følt oss urettferdig behandlet, da det ofte har vært ord mot ord og vanskelig å saksbehandle for NFF. At vi nå har en uavhengig part som er på kampene og som ser hva som faktisk skjer gjør saksbehandlingen både mye raskere og langt mer troverdig, sier Delgado.
Bygger relasjoner
I tillegg til å trygge fotballarenaene for barn og unge med levekårsutfordringer, gir tiltaket også jobbmuligheter for unge voksne fra de samme bydelene. Det vises også i rekrutteringen, og hvilke trygghetsverter som blir satt opp på de ulike kampene.
– Vi prøver i størst mulig grad å sette opp trygghetsverter som har en relasjon til nærmiljøet og de involverte i kampen. Vi ser at det gir klart størst effekt, når du for eksempel har kapteinen på A-laget, treneren på A-laget, en miljøarbeider på skolen i nærområdet eller en person de som spiller allerede har en relasjon til. Det melder også klubbene tilbake, og er en av grunnene til at tiltaket fungerer, sier Grødahl.
Delgado og Haugerud er blant dem som har spilt inn akkurat det, og som er veldig glad for at det har blitt normen.
– I starten var det gode grunner til at det ble satt inn trygghetsverter på våre kamper i Haugerud. Det var på sin plass, men det har utviklet seg i en veldig positiv retning gjennom samarbeidet med trygghetsvertene. Spesielt etter at de samme vertene over tid begynte å komme på kampene, har det fungert bra, sier Delgado og fortsetter:
– Det skaper en helt egen dynamikk, både på og utenfor banen, når det allerede er en person du kjenner og respekterer som står der med NFF-jakka på som trygghetsvert. Det er helt avgjørende at NFF Oslo har ressurser til å satse på dette, da det har fungert bra sammen med tiltakene vi selv har satt i gang.
Kvalitetssikret trenerne
Delgado forteller at de har hatt mye fokus på fair play og igangsatt flere tiltak, som sammen med NFF Oslos tiltak, har gjort at antallet uønskede hendelser har gått kraftig ned også på Haugerud.
– Det er et komplekst arbeid, men summen av tiltakene vi selv som klubb satte i gang, kombinert med tiltakene fra NFF og en kontinuerlig dialog har gjort at vi har mange færre hendelser nå enn vi hadde for bare et par år siden I 2022 og 2023 hadde vi noen trøblete sesonger, mens vi i 2024 nesten hadde ingen hendelser, sier Delgado og fortsetter:
– I tillegg til fair play-arbeidet, som gjør at alle spillerne har et sett med spilleregler for hvordan de skal oppføre seg før vi går ut på banen, tok vi også en opprydning på trenersiden. Vi måtte kvalitetssikre trenerne våre i større grad, slik at vi visste at de hadde kompetanse nok til å håndtere ulike type situasjoner og ikke var med på å hausse det opp, slik at spillerne ble påvirket av det, forteller styrelederen.
Delgado mener pendelen svinger i riktig retning, men at det nå er viktig at verken klubbene eller NFF slår seg til ro med at man har funnet noe som fungerer.
– Dette er et evig forebyggende arbeid, der relasjonsbygging inn mot ungdomsmiljøene og nærmiljøene foregår i drypp. Sammen med tiltakene til NFF Oslo vil det i sum utgjøre en forskjell, men bare hvis alle fortsetter arbeidet, mener Haugerud-lederen.
Endring hos klubbene
Siden oppstarten i 2022 har Grødahl merket en betydelig endring også hos klubbene.
– Klubbene er mye mer positive nå. Noen mente kanskje de var litt uglesett da vi kom på kamp høsten 2022, og nå har vi et langt bedre samarbeid. Klubbene skjønner litt mer hva det går i, og at de ikke er verstinger selv om vi kommer. Nå har det snudd, og klubbene kommer til oss med forslag og bekymringer. Det hjelper både klubber og ikke minst dommere. De opplever det som mer trygt å dømme kamper, nå som de bare kan fokusere på kamp og ikke alt det andre rundt, sier hun.
Det kan Mathias Skarbo Hansen skrive under på. Han er dommer i NFF Oslo, og har de siste sesongene dømt flere kamper uten trygghetsverter og noen med. Han mener det er stor forskjell på de opplevelsene.
– Jeg har bare positive ting å si om det å dømme kamper med trygghetsverter. Det er en ekstra sikkerhet for meg og dommerteamet mitt å vite at det er noen på sidelinja som kan være med på å sørge for tryggheten på kamp, slik at vi kan fokusere på det vi skal gjøre, sier Skarbo Hansen.
Han har primært dømt kamper i 4. divisjon, men har kamper også på høyere og lavere nivåer.
– Vi har mange kamper der du ser at «her kan det skje noe», men det er aldri sånn at jeg føler meg utrygg før en kamp. I 4. divisjon har du mange baner som Dælenenga, der publikum er veldig tett innpå banen. En takling ute ved sidelinja der kan dra med seg et par tilskuere, og da kan det være greit å ha noen som kan roe gemyttene, men stort sett er folk flinke til å oppføre seg greit, sier Skarbo Hansen som mener ordningen med trygghetsverter fungerer veldig bra.
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet
Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn
Les også: Ekspert Kalle Moene: Dette må du vite om Donald Trumps tollsatser
