Helse

Ny trend: «Fart walks»

Emneknaggen «fart walks» tar av på sosiale medier - men hva er det, og har det egentlig en positiv effekt på helsa vår?

Mairlyn Smith, en canadisk skuespillerinne og kokk, avslørte nylig på TikTok at hun og mannen går tur etter middag for å bli kvitt tarmgass og forbedre fordøyelsen. Smith kaller disse gåturene for «fart walks», eller «prompeturer».

Nå trender emneknaggen «fart walks» på sosiale medier.

Klinisk ernæringsfysiolog i Aleris, Synne Kollstad, bekrefter at aktivitet etter et måltid har helsemessige fordeler.

– Når det kommer til det å gå en tur, eller rettere sagt å bevege på kroppen etter et måltid, kan det til en viss grad hjelpe på fordøyelsen og kanskje redusere ubehag og oppblåsthet etter større måltid, sier hun til Dagsavisen.

Bra for blodsukkeret

Hensikten med en «fart walk» er å starte fordøyelsesprosessen og lindre oppblåsthet, plagsom gass eller følelsen av at et stort måltid ligger i magen som en murstein.

Lektor Dan Baumgardt ved universitetet i Bristol skriver i TheConversation at studier på effekten trening har på tarmen, er avvikende. Men at det er flere gastrointestinale effekter å vurdere; ved forstoppelse er det å spise fiber et godt tiltak, men regelmessig trening anbefales for å ha en positiv effekt på avføringen.

Og det trenger ikke være ultramaraton eller pumping av jern i tre timer. Regelmessig gange eller lett løping anbefales ofte.

– Det vil alltid være positivt med bevegelse, uansett type og varighet og om det er relatert til måltid eller ikke. Inaktivitet er en stor utfordring i dagens samfunn, og å bryte opp stillesittende tid bidrar til økt fysisk og psykisk helse, sier Kollstad.

– Det som er litt «i vinden» om dagen, er effekten fysisk aktivitet har på blodsukkeret.

Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)

Synne Kollstad er klinisk ernæringsfysiologi i Aleris.

Bevegelse stabiliserer

Når vi spiser et måltid stiger blodsukkeret.

– Det er en naturlig respons som og bidrar til at cellene får energi. Hvor stor denne økningen er, avhenger av sammensetningen av måltidet – for eksempel mengde og type karbohydrat, samt innhold av fett, protein, fiber og så videre, sier Kollstad.

Når blodsukkeret stiger, produserer bukspyttkjertelen hormonet insulin.

– Insulin «henter» sukker fra blodet inn i cellene slik at kroppen kan nyttiggjøre seg av det. Hos friske personer er ikke blodsukkerregulering noe en trenger å tenke veldig mye på, kroppen styrer dette selv, sier hun.

Dersom insulinet ikke fungerer som det skal, som hos pasienter med diabetes type 2 eller insulinresistens, trengs ofte medisiner for å hjelpe til med denne prosessen.

– For mange og store svingninger i blodsukkeret over tid er negativt og kan gå utover kroppens insulinproduksjon og evne til å regulere blodsukkeret, sier Kollstad.

– Har det noe å si om det er større eller mindre måltider?

– Et måltid som gir stor økning i blodsukkeret, som et stort måltid med mye sukker eller raske karbohydrater, vil også føre til en påfølgende stor reduksjon i blodsukkeret fordi kroppen har skilt ut mye insulin for å fjerne sukker fra blodet.

Lavt blodsukker kan forårsake slapphet, hodepine og konsentrasjonsvansker.

Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)

Jo mer muskulaturen stimuleres, jo mer effekt vil det ha på blodsukkeret

—  Klinisk ernæringsfysiolog Synne Kollstad

All bevegelse hjelper

Det autonome nervesystemet kontrollerer bevegelse og aktivitet i hjertet, lungene og tarmene. Det er et automatisk system som fungerer utenfor din bevisste kontroll. Du tenker for eksempel ikke på å få hjertet til å slå eller tarmene dine, forklarer lektor Baumgardt.

Dette er igjen delt i to; det sympatiske nervesystemet som kontrolleres av vår vilje, og det parasympatiske, som blant annet sørger for fordøyelsen. Her frigjøres fordøyelsessafter som inneholder enzymer som bryter ned karbohydrater, fett og proteiner til mindre molekyler vi kan absorbere gjennom tarmveggen. Og den aktiverer musklene i tarmveggen, slik at avføringen kan bevege seg gjennom tarmene.

Men selv om det meste som handler om fordøyelse styres at det autonome nervesystemet, kan altså fysisk bevegelse også påvirke hvordan vi fordøyer maten.

– En annen måte kroppen henter sukker fra blodet og inn i cellene er gjennom muskelarbeid. Derfor vil fysisk aktivitet generelt bidra til å stabilisere blodsukkeret, sier Kollstad.

Aktivitet rett etter et måltid vil derfor minimere blodsukkerstigningen.

– Jo mer muskulaturen stimuleres, jo mer effekt vil det ha på blodsukkeret, sier Kollstad.

– Hvor intensiv trening bør man legge ut på, er det for eksempel enda bedre å jogge etter man har spist, eller kan det ha motsatt effekt?

– Det kan jo være litt ubehagelig å legge ut på en lang løpetur eller kjøre intervalltrening rett etter måltid. En 10 minutters tur, en runde med støvsugeren eller en dans rundt juletreet vil også hjelpe.

Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)

Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips

Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)

Mer fra Dagsavisen