«Tourists, go home!» står det tagget på inngangen til undergrunnen som leder inn til juvet Barranco de Las Vacas.
I løpet av uka vår på øya i februar er dette den eneste opplevelsen av at turister er uønsket. Kanskje handlet det om hvor vi var på øya akkurat da. I den sørlige delen. For det er nemlig der de aller fleste turistene finner veien. Resultatet er at resortene har tatt over den kystlinja, og du finner opptil flere nordiske matbutikker og restauranter i hver av strandbyene i sør.
Vi lot oss heldigvis ikke avskrekke av de mange presseoppslagene om Gran Canarias motstand mot turismen, og jeg dro med meg mann og barn til øya.
En uke senere er konklusjonen klar: Gran Canaria er for langt flere enn de som søker strandparasoller og resortbyer.
Vi fant dype daler, høye fjell, botaniske hager, kunstneriske byer og kanarisk kultur gjennom årtusener.
Valle de Agaete: Frodig på Granca
Det morsomme med Gran Canaria er mikroklimaet. Den sørlige delen er som regel varmere og mer vindstille enn resten av øya, men vi var på et oppdrag for å se om «Grancas» rykte kunne forbedres.
Vi ordna oss derfor en leilighet i Valle de Agaete, en dal helt nordvest på øya. Dalen minner mer om de grønne fjellområdene i Peru, og utsikten er helt spektakulær.
Dalen er det eneste stedet i Europa som har tradisjon for å dyrke kaffe året rundt, og et besøk til en av gårdene som produserer kaffe, vin eller frukt for å lære mer om produksjonen kan anbefales.
Vi besøkte gården Bodega Los Berrazales, som har hatt både Masterchefs TV-team og Stephen Hawking som gjester. Med utsikt til både avokado og appelsiner ble hålka hjemme i Norge et fjernt minne.
Noen andre som har gjestet den grønne dalen, er folka i Michelin-guiden. For Valle de Agaete kan skilte med restauranten Casa Romántica, som bruker råvarene fra området til å diske opp med en seksretters meny, i naturskjønne omgivelser.
Er arkeologi din greie, kan du traske blant de 1.300 år gamle vulkanske gravplassene i Maipés. Vi kjørte forbi hver dag, men ble aldri tilstrekkelig fristet.
Prisen du betaler for å bo med spektakulær utsikt, er at du er i en blindvei. Det vil si at det krever noe mer kjøring å komme seg rundt til andre deler av øya.
Agaete: Autentisk kystby
Søker du noe annet enn seksretters til middag, er Agaete nærmeste by. Stedet deles ofte i to. Agaete er egentlig navnet på byen litt innover fra kysten, men de fleste turistene trekker heller til havna Puerto de las Nieves. Gamlebyen Agaete har et par restauranter rundt torget, men ellers består den av hvite uanselige hus.
Byen har også en botanisk hage, men denne var stengt for renovering under vårt besøk.
Det er lett å få et dårlig inntrykk av Agaete, eller Puerto de las Nieves. Stranda er steinete, en gigantisk ferje legger til kai, de fleste sjømatrestaurantene mangler særpreg.
Men når dagsturistene har dratt hjem med ferja til Tenerife, da kan Agaete endelig skinne. For naturen rundt er virkelig spektakulær, og det en ekte og avslappende stemning.
Klippene er disige i kveldssola og lokal ungdom er i ferd med å samle seg rundt den badeplassen for å se sola gå ned over horisonten. For selv om stranda ikke er noe å skryte av, har Agaete et naturlig basseng med sjøvann. Det vulkanske naturlige festningsverket holder de voldsomme bølgene fra sjøen ute, slik det blir trygt å bade.
Tejeda og Artenara: Vakkert til fjells
Som fjellfolk fra Norge måtte vi ta fatt på de snirklete veiene opp til fjellbyene Tejeda og Artenara. Førstnevnte har rykte på seg for å være øyas vakreste by. Ingen innsigelser fra oss.
Selv om Gran Canaria er kjent for et stabilt klima, kan du oppleve en betydelig temperaturforskjell når høydemeterne baller på seg. Dette er nok forfriskende på sommeren, men da vi hadde karret oss opp til 1200 høydemeter og temperaturen i bilen viste 9 grader og duskregn, traff vi på noen stakkarer i shorts og T-skjorte.
Rådet vårt er å dra hit på en dag med klar himmel, slik dere kan nyte omgivelsene. Og beregne god tid, for GPS-en lyver om hvor lang tid en kjøretur tar i fjellene her.
Artenara er Gran Canarias høyestliggende by, og befinner seg på på en slags gigantisk, naturlig balkong blant krappe fjell og dype daler.
Foruten de imponerende omgivelsene og et koselig torg, finner du her et etnografisk museum, som tar deg gjennom de tradisjonelle hulehusene.
Vi så tåka lette i retning Tejeda, en by kjent for sin produksjonen av mandel-bakverk. Det var nok til å overbevise oss!
I februar står mandeltrærne i blomst, og det ble en nydelig kjøretur mellom de to tettstedene.
Mens du knasker på en mandelkake kan du nyte utsikten til de karakteristiske fjelltoppene Roque Nublo og el Roque Bentayga.
Førstnevnte er den mest kjente fotturen på Gran Canaria, men denne fikk nylig parkeringsforbud og nye begrensninger for besøk, som det er lurt å sette seg inn i.
Mange bruker Tejeda som en base for fotturer i fjellene, så hvorfor ikke prøve seg på en annen fottur enn alle turistene fra sør, som Bentayga?
Agüimes: Fargerik kunstnersjel
Byen Agüimes ligger på østkysten av Gran Canaria, og er en av de eldste på Kanariøyene.
Det er lett å la seg sjarmere av den kompakte byen med alle bronsestatuene. Fargerike gater avløser hverandre, og du vet aldri hva du finner rundt neste hjørne.
I de fleste byer er statuene gjengivelser av kjente og mektige personer. I Agüimes er det hverdagslivet som er i fokus. En gruppe arbeidere i bronse tar pause under et tre ved kirken. På det sjarmerende torget finner du skopusseren. For ungene er det kanskje kamelen eller eselet som får mest oppmerksomhet.
Når du har rundet de fleste gatehjørnene i den historiske delen av Agüimes, og gjerne besøkt det historiske museet, er det flere attraksjoner i nærheten.
Tre kilometer unna finner du ravinen Barranco de Guayadeque, der et sti-nett i åssiden gjør det mulig å gå mellom de tradisjonelle hulehusene. Stedet har en hulerestaurant, og plutselig kan du høre et esel fra et av hule-fjøsene.
Det er også mange gåturer som starter i dalen.
Ved inngangen til juvet ligger et besøkssenter, der du kan lære mer om de kanariske urinnvånerne som bodde her.
Tre kilometer sør for Agüimes finner du Barranco de Las Vacas, som denne reportasjen innledet med. Parkerer du langs veien, hopper over autovernet og labber gjennom undergrunnen havner du i en 50 meter ravine, som har blitt et reisemål etter utallige Instagram-bilder.
Verdt et stopp om du er i området, men ikke noen høydare for vår del. Her merker vi dessuten at vi nærmer oss turistområdene, så vi vender heller snuta nordover igjen.
Arucas: Gjemmested blant palmene
Arucas i nord er lett å få øye på. Byen kan skilte med en diger katedral i mørk stein, som minner mer om Notre-Dame enn 1970-tallet den faktisk ble ferdigstilt på.
Byen har et rom-destilleri der du kan se hvordan brennevinet blir laget, og en liten gågate. Men ellers er det to parker som fatter vår interesse.
Selv om den lille byparken er en fin destinasjon når ungene trenger å løpe fra seg, er det i den botaniske hagen Jardín de la Marquesa, rett utenfor sentrum vi finner hvilepulsen.
Parken har mange påfugler og høner som vandrer rundt, og er en hyggelig destinasjon for å vandre blant palmer og kaktuser, og gjerne nyte matpakka på en benk. Under vårt besøk her i februar var det kun en håndfull gruppe mennesker som var innom, så her kan man ta fram en god bok.
Gáldar: Autentisk gateliv
Er du interessert i kanarisk dagligliv anbefales en tur til byen Gáldar i nordvest. I den livlige hovedgata finner du mange kafeer, og midt i byen kan de arkeologisk interesserte nyte hulemaleriene i Cueva Pintada Museum and Archaeological Park, et av de viktigste arkeologiske stedene på øya.
Nå er vi ved veis ende på vår tur til Gran Canarias perler. Hvis du likevel ikke klarer å legge bort tanken på et strandbesøk på en ferie til kanariøyene, har vi hørt rykter om at det finnes en koselige sandstrand kalt Sardina del norte, litt utenfor Gáldar. Der er det ingen strandparasoller, men stille vann og flere restauranter.
Men vi klarte oss godt uten.
Les også: De fem mest spennende reisemålene for 2025
Les også: Her ønsker de fortsatt turister velkommen
